KAPITTEL 11. 2
Lars 48 år: Langvarige alkoholproblemer og somatiske plager (brukerhistorie)

Lars er 48 år og innlagt på en rehabiliteringsinstitusjon. Han har en langvarig rushistorie bak seg, men har også hatt perioder hvor han har vært i jobb. Rushistorien startet i 15-årsalderen med alkohol, men under rimelig kontroll. Lars fullførte grunnskole, gikk ett år på videregående og reiste så til sjøs. Han fungerte godt som dekksgutt, men det ble mye alkohol i friperiodene. Etter å ha blitt akterutseilt to ganger fikk han ikke lenger jobb i utenriksfart, men fikk så, etter to år med småjobber på land, jobb på en båt i kystfart. Da var Lars 35 år. Han beholdt denne jobben i 5 -6 år, men hadde også lange perioder hvor han var sykmeldt. Lars ble sykmeldt for gjentatte ryggplager og depresjon. Det ble lite snakk om alkohol under konsultasjonene.

Ble det tidlig lagt vekt på Lars´ versjon av historien? Se anbefaling Motiverende intervju (MI)

Lars giftet seg da han sluttet i utenriksfart og fikk 2 barn i forholdet. Etter 7 år orket ikke ektefellen mer av drikkeperiodene og heiv han ut. Etter at både ekteskap og jobb røyk havnet Lars på gata og gikk inn i en langvarig depresjon med omfattende drikking. Han ble innlagt på sykehus på grunn av alkoholforgiftning og så på rusinstitusjon. Lars har tidligere vært langvarig syk med depresjon og ryggplager.

Alkoholproblemet har vært underkommunisert. Kunne problemene vært tatt tak i på et tidligere tidspunkt? Se anbefalingene Differensialdiagnostisering og Fokus på rusmiddelproblemer i somatisk helsetjeneste

Hvordan kunne kommunen ha tatt tak i hans utfordringer? Se anbefaling Første del av rusbehandling og oppfølging og veileder Sammen om mestring kap. 5

Hva burde vært gjort for hans somatiske plager? Se anbefaling Fokus på rusmiddelproblemer i somatisk helsetjeneste og veileder Sammen om mestring 6.1.2

Lars fikk god hjelp når det gjaldt alkoholproblemene og etablerte seg i en liten leilighet etter endt opphold og forsøkte å ha noe kontakt med barna.

Ble familien involvert, og ble det tatt hensyn til at Lars hadde barn? Se anbefaling Involvering av familie og nettverk og kapittel Brukermedvirkning

Imidlertid ble han sittende mye alene å se på TV. Det var lite oppfølging fra hjelpeapparatet etter institusjonsoppholdet og Lars var ikke den som sto på for å få hjelp.

Ble det gjort godt nok arbeid for å styrke hans nettverk og familierelasjoner? Se anbefalingene Involvering av familie og nettverk og Fokus på utdanning, arbeid og meningsfylt aktivitet

Hvordan kunne tjenestene tatt tak i Lars' livssituasjon og ønsker (mestring, fritidstilbud, støttekontakt, arbeid o.l.)? Se anbefalingene Fokus på utdanning, arbeid og meningsfylt aktivitet og Bistand til styrking av nettverk for personer i rusbehandling

Lars fikk attføringspenger, men ble et tilfelle som havnet mellom rusvern og psykiatri både i kommune og andrelinjetjeneste.

Hva kunne tjenestene gjort da ingen av dem vurderte å ha et tilbud til Lars? Var tjenestene godt nok samordnet til Lars' beste? Se kapittel Samarbeid innad og mellom tjenestene og veileder Sammen om mestring

Legen forsøkte å henvise både til psykiatrisk behandling og til behandling på ruspoliklinikk, men ingen av instansene mente de hadde noe å tilby.

Hva kunne tjenestene ha gjort for å samordne seg og komme til enighet? Se veileder Sammen om mestring

Etter flere innleggelser på sykehus med alkoholforgiftning og generell forkommenhet ble Lars til slutt tatt imot på som døgnpasient på et rehabiliteringstiltak innen TSB etter å ha vært tre måneder på en omsorgsinstitusjon.

Hvordan kunne tjenestene tatt tak i at Lars hadde hatt gjentatte forgiftninger? Se anbefalingene Akutt rusbehandling / øyeblikkelig hjelp og Avrusning på institusjon i Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler

Før Lars havnet på omsorgsinstitusjonen hadde han forsøkt smertestillende tabletter (Temgesic) en periode og noen i hjelpeapparatet mente en da kunne forsøke LAR-behandling.

På rehabiliteringstiltaket gjennomføres en innledende kartlegging både av rus-og psykiske problemer. Ved siden av omfattende alkoholavhengighet kommer det fram at Lars sliter med gjentatt, til dels alvorlig depresjon. Denne har hjelpeapparatet ikke kartlagt og ei heller tatt tak i. Behandler på rehabiliteringstiltaket tenker også at Lars kan slite med andre psykiske lidelser. Lars har heller aldri blitt utredet med tanke på kognitiv fungering.

Hvem kunne ha kartlagt og initiert hjelp med hans depresjon? Se anbefalingene Kartlegging av bruk av rusmidler, Helhetlig tilnærming og Differensialdiagnostisering. Se veileder Sammen om mestring 6.1.7 rask psykisk helsehjelp

Før en går videre i arbeidet med rusproblemene ønsker tiltaket innleggelse og omfattende utredning på en psykiatrisk avdeling. Dette viser det seg å bli vanskelig å få til. I og med at det er snakk om kronisk alkohollidelse ser ikke den psykiatriske avdelingen at de har så mye å tilby. En foreslår heller nevropsykologisk utredning etter 6 uker uten inntak av rusmidler. Dette med tanke på mulige organisk lidelse etter langvarig bruk av alkohol.

Er dette det avgjørende tiltaket for å kunne hjelpe Lars? Se anbefalingene Helhetlig tilnærming og Differensialdiagnostisering

Rehabiliteringstiltaket har ikke rammer for å kunne stenge Lars inne med tanke på å oppnå full rusfrihet og ser at det blir vanskelig å få til et rehabiliteringsopplegg sammen med kommunen uten grundig vurdering fra DPS.

Har hjelpeapparatet og Lars en felles oppfatning om at rusfrihet er et mål? Se anbefalingene Behandlingsmål og Bedringsmål

Tiltaket kan foreta en begynnende nevropsykologisk utredning, men er avhengig av supplerende bistand fra PHV for å kunne "selge inn" en realistisk plan for oppfølging i kommunen. Det kommunale tjenesteapparatet har tidligere i liten grad tatt tak i Lars sine problemer og behandler på rehabiliteringstiltaket mener at Lars fort kan bli skrevet ut til "ingenting". Uten utredning og behandling for depresjon kan Lars bli gående som før, med gjentatte alkoholforgiftninger og til slutt innleggelse på sykehjem.

Er alle behandlingstilnærminger godt nok vurdert? Se anbefalingene 12-trinnsbehandling, Kognitiv atferdsterapi og Legemidler som støttebehandling til alkoholavhengige

Behandling av depresjon kan kanskje bidra til begrenset bruk av alkohol og dermed rehabiliteringsmuligheter en nå ikke ser. Når det gjelder LAR tenker behandler at dette vil være en blindvei. Lars har aldri hatt særlig befatning med opiater.

Hvilken rolle spiller fastlegen for Lars i dag? Se veileder Sammen om mestring 6.1.2

Kan Lars ha hatt dårlig erfaring med behandlere som har vært involvert? Se anbefaling Bytte av behandler

På hvilken måte kunne tjenestene lagt opp til et individuelt tilpasset tjenestetilbud? Se anbefalingene Valg av behandlingsmetode og Kognitiv atferdsterapi

Først publisert: 29. februar 2016 Sist faglig oppdatert: 24. januar 2017