KAPITTEL 11. 1
Karsten 21 år: Hasj og amfetamin, psykisk syk og sosialt utilpass (brukerhistorie)

Karsten 21 år kommer sammen med foreldre til ruspoliklinikk fordi han røyker hasj og oppfører seg merkelig. I lange perioder kan han bli sittende og stirre ut i rommet, andre ganger snakker han med noen uten at det er noen der og uten at han har blitt snakket til. I perioder virker Karsten veldig redd. Han ville bare bli med til samtale dersom begge foreldrene ble med.

Opplevde Karsten selv at han hadde et problem og ble det tidlig lagt vekt på hans egen vurdering av sin livssituasjon? Se anbefaling Motiverende intervju (MI)

Er familieperspektivet tatt hensyn til? Fikk Karsten mulighet til å gi samtykke til at det ble samarbeidet med foreldre? Se anbefaling Involvering av familie og nettverk

Foreldrene opplyser at det gikk bra med Karsten på grunnskolen og grunnkurs og VKI (tømmerfag). Imidlertid falt han ut da han begynte i lære. De mener han begynte å eksperimentere med hasj på den tiden. Karsten blir spurt om dette stemmer og han nikker, men vil ikke si noe.

For at Karsten ikke skulle gå og drive ble han med far på jobb. Far arbeider med vedlikehold av anleggsmaskiner og Karsten ble med som hjelpemann. Når de to arbeidet alene gikk det greit, når flere var til stede trakk Karsten seg vekk eller dro hjem. Karsten har noen nære venner som han besøker litt i helgene ellers er han lite ute. Noen ganger kan han bli med vennene på fest, men da må foreldrene ofte hente ham hos en av vennene dagen etter. Foreldrene er usikker på hvor mye vennene bruker av rusmidler. Karsten har ikke kjæreste.

Ble Karsten kartlagt og utredet tidlig nok? (psykisk og somatiske helse, kognisjon og sosiale vilkår) Se anbefalingene Unge: Kartleggingsverktøy, Kartlegging av bruk av rusmidler og Helhetlig tilnærming

Behandler på ruspoliklinikken mener at Karsten er alvorlig syk, trolig psykotisk og søker om innleggelse på DPS.

Var det riktig at Karsten fikk tilbud om døgnbehandling i DPS? Se anbefaling Unge: Rask og alderstilpasset behandling

Burde et ambulerende team vært tidligere involvert? Se anbefaling Unge: Ambulerende tilnærming

Han opprettholder kontakten med Karsten og begynner å kartlegge Karstens bruk av rusmidler. Karsten kommer til samtale dersom mor eller far kjører ham. Det kommer fram at Karsten begynte med hasj og litt alkohol da han startet på grunnkurs. Sammen med noen venner ble de i helgene enten sittende på rommet til en av dem eller ute ved sjøen for å røyke hasj og snakke om livet. Ingen av de voksne rundt dem merket noe, men de brukte heller ikke mye.

Karsten har aldri vært særlig opptatt av å gå ut eller å ha kontakt med jenter. En søndagskveld sommeren han var ferdig med VKI opplevde han at programleder på TV snakket direkte til han. Den helga hadde Karsten røykt nokså mye hasj. Karsten syntes det var pinlig å bli snakket til og så sjeldnere på TV. Han syntes det var slitsomt å være lærling og ble sittende hjemme. Da var det bedre å bli med far av og til.

    Er det godt nok grunnlag for å beskrive Karsten som alvorlig syk? Se anbefaling Differensialdiagnostisering

      Karsten har en eldre søster som bor for seg selv, og en yngre bror. Et par uker før han kom til poliklinikken hadde han vært på en fest og kommet i snakk med ei hyggelig jente. Han ville bli med henne hjem, men opplevde da at søsteren snakket til han. "Hold deg i ro" sa hun. Karsten ble redd, han kunne ikke se søsteren. Etter det ble han sittende hjemme og gikk ikke ut.

        Hvordan ble familie og nettverk involvert? Se anbefaling Involvering av familie og nettverk

          Karsten blir tilbudt et utredningsopphold på DPS. Behandler der konkluderer med hasjutløst psykose og ber behandler på ruspoliklinikk motivere for rusfrihet. Karsten blir medisinert, men følger dårlig opp.

            Ble det utarbeidet behandlingsplan sammen med Karsten? Se anbefaling Behandlingsplan

              Er den kliniske vurderingen god nok som grunnlag for å starte medisinering? Se anbefaling Differensialdiagnostisering

                Behandler på ruspoliklinikk mener DPS burde jobbet mer med Karsten og klager. Foreldrene er oppgitt over at systemene krangler og vet ikke hva de skal gjøre.

                  Var tjenestene i spesialisthelsetjenesten godt nok samordnet til Karstens beste? Se kapittel Samarbeid innad og mellom tjenestene og veileder Sammen om mestring

                    Karsten fortsetter å ha kontakt med ruspoliklinikken, men uteblir ofte. Samtidig øker misbruket til også å gjelde amfetamin. Karsten blir innlagt på DPS flere ganger, men skriver seg raskt ut. Foreldrene ønsker tvangsinnleggelse, men DPS mener at Karstens situasjon ikke gir grunnlag for det.

                      Ble det fokusert på betydningen av å etablere en god allianse med en fast behandler tidlig i forløpet? Se anbefaling Første del av rusbehandling og oppfølging

                        Hvordan ble Karstens behov for kontinuitet ivaretatt underveis? Se anbefalingene Behandlingsplan og Behandlingsmål

                          Hva gjorde tjenestene i de tilfellene Karsten ikke møtte til behandling? Var DPS´s vurdering om å ikke benytte tilbakehold riktig? Se anbefaling Manglende oppmøte og fare for behandlingsavbrudd

                          Til slutt greier ikke foreldrene å ha Karsten boende hjemme lenger.

                            Fikk familien tilbud om samtaler? Se anbefaling Involvering av familie og nettverk

                              De kontakter NAV og sammen med kommunens rus-og psykiatritjeneste arbeides det for et bo-opplegg hvor Karsten kan få noe oppfølging og tilsyn.

                                Burde kommunen ha blitt involvert tidligere? Se veileder Sammen om mestring

                                  Kommunen etablerer ansvarsgruppe og begynner å arbeide med IP.

                                    Hva var fastlegens rolle underveis? Se veileder Sammen om mestring 6.1.2

                                      Ble det på noe tidspunkt foretatt en helsesjekk? Se anbefaling Helhetlig tilnærming

                                        Etter et par lite vellykkede forsøk med at Karsten bor alene i leilighet får han tilbud om et bofellesskap med tilsyn. DPS tilbyr kriseopphold ved behov.

                                          Har Karsten selv innflytelse på når han trenger et opphold? Se anbefaling Brukerstyrt innleggelse

                                            Ansatte i bofellesskapet begynner med en systematisk kartlegging av Karstens funksjonsnivå og symptombilde både når han er ruset og mindre ruset. Når dette materialet blir presentert for DPS foretas en ny diagnostisk vurdering som konkluderer med paranoid schizofreni.

                                              Burde det vært gjort en kartlegging av Karstens rusmiddelbruk og omfang på et tidligere tidspunkt? Se anbefaling Kartlegging av bruk av rusmidler

                                                Etter dette opplever botiltaket at Karstens psykiske problemer blir tatt mer på alvor. Det etableres et tett samarbeid rundt behandling og oppfølging av Karsten mellom DPS og botiltak, men det er fortsatt uenighet om hvordan en skal greie å «holde Karsten rusfri».

                                                  Var full rusfrihet også et mål for Karsten? Se anbefaling Behandlingsmål

                                                    DPS ønsker en større grad av kontroll og styring enn botiltaket både formelt og reelt kan ivareta.

                                                      Ble alle relevante behandlingstilnærminger tatt i bruk og tilpasset Karstens situasjon? Se anbefalingene Kognitiv atferdsterapi, Mentaliseringsbasert terapi (MTB), Systematisk fysisk aktivitet og treningskontakt og Musikkterapi

                                                        Hvordan ble Karstens opplevelse av tilbudet han fikk vurdert? Se anbefaling Brukerevaluering

                                                          Først publisert: 29. februar 2016 Sist faglig oppdatert: 24. januar 2017