Helsedirektoratet anbefaler at barselkvinner tilbys veiledning og støtte for å komme raskt i gang med amming etter fødselen og bygger dette på WHO/UNICEF Mor-barn-vennlig standard og kunnskapsgrunnlaget til retningslinjen fra WHO (2017). Bruker- og interesseorganisasjonene støtter dette.
Det er godt dokumentert at implementering av Mor-barn-vennlig standard er forbundet med høyere ammeforekomst, både på sykehuset og i kommunen (in the community). (Tomori et al 2022, WHO 2018).
Helseeffekter av amming
Morsmelk er den optimale næringen for spedbarn og gir positive effekter for barnets helse og utvikling på både kort og lang sikt. Amming har positive helseeffekter for mor og kan bidra til å forebygge blant annet brystkreft (WHO, 2018; Pérez-Escamilla et al 2023).
Morsmelk og amming i tråd med WHOs anbefalinger, er av WHO vurdert som et «best buy», det vil si ett av de mest kostnadseffektive tiltakene for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer (WHO 2023).
Tilrettelegging for vellykket amming
For vellykket amming er det av avgjørende betydning at kvinner etter fødselen får god veiledning om amming og spedbarnsernæring av helsepersonell og at unødvendig bruk av morsmelkerstatning unngås (WHO 2017, WHO 2018). Tidlig hud mot hud-kontakt og igangsetting av amming er forbundet med amming og fullamming de første 3–6 levemånedene (WHO 2017). En Cochrane oversikt konkluderer med at hud-mot-hud-kontakt i den første timen etter fødsel trolig øker sannsynligheten for fullamming både den første måneden og de første seks månedene etter fødselen. Hud-mot-hud-kontakt bidrar også trolig til at det nyfødte barnet tilpasser seg livet utenfor livmoren gjennom stabil temperatur, høyere blodsukker og bedre stabilisering av respirasjon og hjertefrekvens (Moore et al., 2025).
WHO oppfordrer alle virksomheter som gir svangerskaps- og barseloppfølging til mødre og spedbarn til å implementere de 10 trinnene for vellykket amming. Det vektlegges at standarden bør omfatte ulike deler av helsetjenesten for å sikre like tjenester for alle og bærekraft over tid. (WHO 2017). Bruker- og interesseorganisasjonene og fagmiljøet har fremhevet viktigheten av å kunne tilby kvalifisert og kompetent ammeveiledning til barselkvinner. Resultater fra Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for tjenester knyttet til svangerskap-, fødsel- og barselomsorgen 2025 viser at informasjon i barselperioden ikke alltid er tilstrekkelig. Særlig gjelder dette informasjon og veiledning om amming eller annen ernæring av barnet under barseloppholdet.
Observasjon ved første amming
Det anbefales at barselkvinner og nyfødte barn observeres ved den første timen etter fødsel, ved første ammesituasjonen og også ved hud mot hud-kontakt dersom mor er påvirket av sløvende legemidler. Sudden unexpected postnatal collapse (SUPC) er plutselig og uventet spedbarnskollaps eller -død som inntreffer før et friskt og fullbårent (eller nær fullbårent) barn er syv dager gammelt. Årsakene er lite kjent, hovedsakelig fordi definisjoner og rapportering ikke er standardisert. To enkeltstudier, hvorav den ene er utført i Sverige, har rapportert at plutselig og uventet spedbarnskollaps eller -død på sykehuset like etter fødselen har forekommet i forbindelse med amming eller hud mot hudkontakt de første timene etter fødselen. Disse tilfellene har vært forbundet med amming rett etter fødsel uten observasjon, mageleie, førstegangsfødsel og distraksjoner (f.eks. mobiltelefon) (Colvin et al 2024, Pejovic et al 2013). Enkeltstudier er mer utsatt for skjevheter og feil, og gir derfor mindre pålitelig kunnskap enn funn fra omfattende forskningsoppsummeringer. Det kliniske fagmiljøet fremhever likevel viktigheten av slik observasjon ved den første ammingen.
Forskningsgrunnlag
Anbefalingen bygger på WHO/UNICEF Mor-barn-vennlig standard, som Norge følger. Den bygger også på en retningslinje fra WHO (2017), som blant annet beskriver kunnskapsgrunnlaget for standarden.