Prostatitt, bakteriell
Anbefalingen gjelder for pasienter med akutt eller kronisk bakteriell prostatitt.
Anbefalt behandlingsvarighet ved ukomplisert forløp (inkludert eventuell oral behandling): 14 døgn
Standardbehandling
Nedsatt nyrefunksjon
CiprofloksacinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
CiprofloksacinAndrehåndsvalg. Humandata tyder ikke på at kinoloner slik som ofloksacin eller ciprofloksacin er teratogene. Fordi dyrestudier har vist brusk- og skjelettskader etter eksponering for fluorokinoloner, anbefales fortrinnsvis et alternativt antibiotikum.
Ciprofloksacin bivirkning
CiprofloksacinInhalasjon eller systemisk bruk av ciprofloksacin, ofloksacin og levofloksacin gir økt risiko for utposning eller brist i hovedpulsåren, og økt risiko for alvorlige bivirkninger fra muskler, skjelett og nervesystemet. Se mer på Legemiddelverket sine sider: Behandling med fluorokinoloner gir økt risiko for utposning eller brist i hovedpulsåren og Kinoloner skal kun brukes ved alvorlige infeksjoner.
Amming
CiprofloksacinBegrenset klinisk erfaring. Tredjehåndsvalg. Overgang til morsmelk er liten til moderat. Brysternærte barn bør observeres for diaré og andre gastrointestinale bivirkninger.
Behandlingsalternativer
Nedsatt nyrefunksjon
TrimetoprimEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
SulfametoksazolDet er ikke holdepunkter for at sulfa-preparater er teratogene hos mennesker. Alternativt antibiotikum bør brukes i tredje trimester på grunn av en teoretisk risiko for hyperbilirubinemi hos nyfødte.
Trimetoprim
Det er ikke holdepunkter for at trimetoprim-preparater er teratogene hos mennesker. Alternativt antibiotikum bør likevel benyttes i første trimester fordi trimetoprim er en folsyreantagonist, og mangel på folsyre kan øke risiko for nevralrørsdefekter.
Amming
SulfametoksazolAnbefales ikke til kvinner som ammer hvis barnet er prematurt og under 4 uker eller har gulsott (på grunn av en teoretisk risiko hyperbilirubinemi).
Trimetoprim
Kan brukes. Overgang til morsmelk er liten.
Penicillin straksreaksjon
CefotaksimKryssreaktivitet antagelig <1%. Tidligere alvorlig reaksjon på penicillin gir økt risiko for reaksjon på andre legemidler uavhengig av klasse. Kan eventuelt henvises for utredning av allergi mot betalaktam-antibiotika ved behov for behandling med cefalosporiner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
CefotaksimKryssreaktivitet antagelig <1%. Kan benyttes dersom ikke alternative behandlingsregimer med antatt likeverdig effekt finnes. Gastrointestinale bivirkninger av antibiotika er vanlig, og utgjør ikke en kontraindikasjon.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
CefotaksimEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
CefotaksimEldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
CefotaksimKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Penicillin straksreaksjon
MeropenemKryssreaktivitet antagelig <1%. Tidligere alvorlig reaksjon på penicillin gir økt risiko for reaksjon på andre legemidler, uavhengig av klasse. Kan eventuelt henvises for utredning av allergi mot betalaktam-antibiotika ved behov for behandling med karbapenemer.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
MeropenemKryssreaktivitet antagelig <1%. Kan benyttes dersom ikke alternative behandlingsregimer med antatt likeverdig effekt finnes. Gastrointestinale bivirkninger av antibiotika er vanlig, og utgjør ikke en kontraindikasjon.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
MeropenemEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
MeropenemErfaring med bruk hos gravide er begrenset. Tilgjengelige data har ikke gitt grunn for å mistenke økt risiko ved bruk i svangerskapet.
Amming
MeropenemBegrenset med dokumentasjon på bruk hos ammende. Ingen bivirkninger hos brysternærte barn rapportert. Overgang til morsmelk er minimal for meropenem og ertapenem. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler for imipenem, men er trolig minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
AzitromycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
AzitromycinAndrehåndsvalg i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Amming
AzitromycinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
DoksysyklinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
DoksysyklinTil og med 14. svangerskapsuke er tetrasykliner andrehåndsvalg. Doksycyklin bør da foretrekkes på grunn av best dokumentasjonsgrunnlag. Etter 15. svangerskapsuke er tetrasykliner kontraindisert fordi tetrasyklinene inkorporeres i tannemalje (som kan føre til misfarging) og er mistenkt å påvirke beinvev hos det ufødte barnet.
Amming
Doksysyklin7-dagers kur er forenlig med amming. Liten overgang til morsmelk og felling med Ca++ i melken tilsier minimal systemisk absorpsjon. Langvarig bruk av tetrasykliner er kontraindisert i ammeperioden på grunn av en teoretisk risiko for misfarging av barnets tenner.
- Korrekt prøvetaking av urin er essensielt. Lenke til OUS metodebok: eHåndbok - Urinprøve til bakteriologisk undersøkelse (ous-hf.no).
- Menn med akutt, febril infeksjonssykdom som utgår fra urinveier har ofte involvering av prostata-kjertelen.
- Akutt og kronisk prostatitt gir ofte positiv urindyrkning.
- Ved kronisk bakteriell prostatitt bør prøvetaking gjentas inntil positiv urindyrkning, og behandling velges ut fra resistensbestemmelse.
- Etter mikrobeidentifikasjon og resistensbestemmelse foretrekkes trimetoprim-sulfametoksazol, eller eventuelt trimetoprim, framfor ciprofloksacin ut fra økologisk perspektiv og bivirkninger.
- For vurdering av mulig sepsis brukes en kombinasjon av klinisk evaluering og validerte skåringssystemer for eksempel qSOFA/SOFA score
- Standard terapivalg er ciprofloksacin, men økende resistens hos E coli gjør at resistensbestemmelse er nødvendig.
- Behandlingsvarighet:
- Akutt bakteriell prostatitt: 14 dager
- Kronisk bakteriell prostatitt: 4-6 uker
Lenker til nyttige ressurser for klinisk vurdering og mikrobiologisk diagnostikk:
- Håndbok infeksjonsmedisin. Oslo universitetssykehus Ullevål
- Metodebok i Akutt Indremedisin, Infeksjonssykdommer – 1. Infeksjonssykdommer - 2 Helse Bergen.
- Brukerhåndbok i mikrobiologi, Oslo universitetssykehus
- Brukerhåndbok mikrobiologi, St. Olavs hospital
- Laboratoriehåndbok mikrobiologi, Universitetssykehuset Nord-Norge
- Mikrobiologiportalen
Prostatitt er relativt vanlig, hvorav cirka 10 % antas å ha bakteriell årsak (Rees, Abrahams, Doble, & Cooper, 2015). Ved akutt bakteriell prostatitt antas Escherichia coli å være hyppigste bakterielle agens (Schneider, Ludwig, Hossain, Diemer, & Weidner, 2003), mens for kronisk bakteriell prostatitt spiller atypiske mikrober en større rolle (Lipsky, Byren, & Hoey, 2010).
Korrekt diagnose er avgjørende for terapivalg. Det er viktig å skille mellom varianter av prostatitt (Bonkat et al., 2020).
- Akutt bakteriell prostatitt
- Kronisk bakteriell prostatitt
- Kronisk ikke-bakteriell prostatitt
- Kronisk pelvisk smertesyndrom
- Asymptomatisk inflammatorisk prostatitt (histologisk prostatitt)
Behandlingsvalg i oppstartsfasen før resistensbestemmelse er klar bør ved akutt bakteriell prostatitt være et kinolon eller trimetoprim/sulfametksazol (Bonkat et al., 2020; Knudsen et al., 2018; Meyrier & Fekete, 2019; Svenska Infektionsläkarföreningen, 2020; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020). Ved uttalte systemiske symptomer bør parenteral antibiotika med 3. generasjons cefalosporin benyttes (Bonkat et al., 2020; Knudsen et al., 2018; Svenska Infektionsläkarföreningen, 2020; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020). Både kinoloner og trimetoprim/sulfametoksazol penetrerer godt til prostatisk vev. Hos seksuelt aktive menn <35 år og hos menn >35 år med spesielt høy, seksuell risikoadferd, bør empirisk behandlingsvalg dekke for C. trachomatis og N. gonorrhoeae (Meyrier & Fekete, 2019).
Behandingsvarighet: Behandlingsvarighet bør for akutt bakteriell prostatitt være minimum 14 dager med effektivt antibiotikum (Bonkat et al., 2020; Knudsen et al., 2018; Svenska Infektionsläkarföreningen, 2020; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020). Dersom atypisk mikrobe bekreftes bør antibiotikabehandling forlenges til 21-28 dager (Bonkat et al., 2020). Noen kilder anfører at behandlingsvarighet bør være lenger, i inntil 6 uker, på grunn av dype mikrokolonier utilgjengelig for antibiotika (Meyrier & Fekete, 2019).
Ved kronisk bakteriell prostatitt bør behandling vedvare i inntil 4-6 uker. (Bonkat et al., 2020; Knudsen et al., 2018; Meyrier & Fekete, 2019; Svenska Infektionsläkarföreningen, 2020; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020)
Bonkat, G., Bartoletti, R., Bruyere, F., Cai, T., Geerlings, S. E., Koves, B., Wagenlehner, F. (2020). EAU Guidelines on Urological Infections Arnheim: European Association of Urology. Hentet fra https://uroweb.org/guideline/urological-infections/#3
Knudsen, J., Boel, J., Olsen, B., Benfield, T., Arpi, M., Frimodt-Møller, N., Østergaard, C. (. (2018). Antibiotika - dosering, forholdsregler og behandlingsrekommandationer håndbog. Hovedstadsregionen København: Region Hovedstaden. Hentet fra https://dskm.dk/wp-content/uploads/2018/09/Antibiotika_dosering_forholdsregler_og_behandlingsrekommandationer_h%c3%a5ndbog_regionH_2018.pdf
Lipsky, B. A., Byren, I., & Hoey, C. T. (2010). Treatment of bacterial prostatitis. Clinical Infectious Diseases, 50(12), 1641-52.
Meyrier, A., Fekete, T. Acute bacterial prostatitis. [Database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc.. Hentet 28.01.2021 fra https://www.uptodate.com/contents/acute-bacterial-prostatitis?search=acute%20prostatitis%20treatment&source=search_result&selectedTitle=1~16&usage_type=default&display_rank=1
Rees, J., Abrahams, M., Doble, A., & Cooper, A. (2015). Diagnosis and treatment of chronic bacterial prostatitis and chronic prostatitis/chronic pelvic pain syndrome: a consensus guideline. BJU International, 116(4), 509-25.
Schneider, H., Ludwig, M., Hossain, H. M., Diemer, T., & Weidner, W. (2003). The 2001 Giessen Cohort Study on patients with prostatitis syndrome--an evaluation of inflammatory status and search for microorganisms 10 years after a first analysis. Andrologia, 35(5), 258-62.
Svenska Infektionsläkarföreningen (2020). Urinvägsinfektioner hos vuxna Göteborg: Hentet fra https://infektion.net/wp-content/uploads/2020/12/vardprogram-uvi-201105.pdf
SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid (2020). Optimization of the antibiotic policy in the Netherlands: SWAB guidelines for antimicrobial therapy of urinary tract infections in adults Leiden: SWAB. Hentet fra https://swab.nl/en/urinary-tract-infections
Sist faglig oppdatert: 06. september 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Prostatitt, bakteriell [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 23. mai 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/urinveisinfeksjoner/prostatitt-bakteriell