Gå til hovedinnhold
ForsidenAntibiotika i sykehusUrinveisinfeksjoner

Prostatitt, bakteriell

Sterk anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.

Anbefalingen gjelder for pasienter med akutt eller kronisk bakteriell prostatitt. 

Anbefalt behandlingsvarighet ved ukomplisert forløp (inkludert eventuell oral behandling): 14 døgn

Standardbehandling

Ciprofloksacin oral 500 mg x 2
Nedsatt nyrefunksjon
Ciprofloksacin

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Gravid
Ciprofloksacin

Utvis forsiktighet, vurder alternativt antibiotikum. Humandata tyder ikke på at kinoloner slik som ofloksacin eller ciprofloksacin er teratogene. Fordi dyrestudier har vist brusk- og skjelettskader etter eksponering for fluorokinoloner, anbefales fortrinnsvis et alternativt antibiotikum.

Amming
Ciprofloksacin

Overgang til morsmelk er liten til moderat. Ciprofloksacin og ofloksacin har tradisjonelt vært lite brukt til ammende på grunn av bekymringer for negative effekter på ledd, men observasjonsstudier har ikke gitt holdepunkter for slike effekter. Brysternærte barn bør observeres for diaré, trøske og andre gastrointestinale bivirkninger.

Behandlingsalternativer

Sulfametoksazol/trimetoprim oral 800/160 mg x 2
Nedsatt nyrefunksjon
Trimetoprim

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Gravid
Sulfametoksazol

Det er ikke holdepunkter for at sulfa-preparater er teratogene hos mennesker.  Alternativt antibiotikum bør brukes i tredje trimester på grunn av en teoretisk risiko for hyperbilirubinemi hos nyfødte.

Trimetoprim

Det er ikke holdepunkter for at trimetoprim-preparater er teratogene hos mennesker. Alternativt antibiotikum bør likevel benyttes i første trimester fordi trimetoprim er en folsyreantagonist, og mangel på folsyre kan øke risiko for nevralrørsdefekter.

Amming
Sulfametoksazol

Anbefales ikke til kvinner som ammer hvis barnet er prematurt og under 4 uker eller har gulsott (på grunn av en teoretisk risiko hyperbilirubinemi).

Trimetoprim

Kan brukes. Overgang til morsmelk er liten. 

Cefotaksim iv 1 g x 3
Straksreaksjon på penicillin
Cefotaksim

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicilliner eller cefalosporiner skal ikke behandles med cefalosporiner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning. 

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin bivirkning
Cefotaksim

Ikke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon
Cefotaksim

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Gravid
Cefotaksim

Eldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Amming
Cefotaksim

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Meropenem iv 1 g x 3
Straksreaksjon på penicillin
Meropenem

Karbapenemer kan brukes ved penicillin- og cefalosporin straksallergi. Ved sikker karbapenem straksallergi skal karbapenemer ikke benyttes. Bruk retningslinjens alternative antibiotika.  
Kontakt allergolog ved spørsmål.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon
Meropenem

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Gravid
Meropenem

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Tilgjengelige data har ikke gitt grunn for å mistenke økt risiko ved bruk i svangerskapet.

Amming
Meropenem

Begrenset med dokumentasjon på bruk hos ammende. Ingen bivirkninger hos brysternærte barn rapportert. Overgang til morsmelk er minimal for meropenem og ertapenem. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler for imipenem, men er trolig minimal.

Azitromycin oral 500 mg x 1
Nedsatt nyrefunksjon
Azitromycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gravid
Azitromycin

Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet. 

Amming
Azitromycin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Doksysyklin oral 100 mg x 1
Nedsatt nyrefunksjon
Doksysyklin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gravid
Doksysyklin

Til og med 14. svangerskapsuke kan tetrasykliner brukes etter nøye vurdering, men alternativt antibiotikum bør vurderes. Doksysyklin bør da foretrekkes på grunn av best dokumentasjonsgrunnlag. Etter 15. svangerskapsuke er tetrasykliner kontraindisert fordi tetrasyklinene inkorporeres i tannemalje (som kan føre til misfarging) og er mistenkt å påvirke beinvev hos det ufødte barnet.

Amming
Doksysyklin

7-dagers kur er forenlig med amming. Liten overgang til morsmelk og felling med Ca++ i melken tilsier minimal systemisk absorpsjon. Langvarig bruk av tetrasykliner er kontraindisert i ammeperioden på grunn av en teoretisk risiko for misfarging av barnets tenner.

  • Korrekt prøvetaking av urin er essensielt. Lenke til OUS metodebok: eHåndbok - Urinprøve til bakteriologisk undersøkelse (ous-hf.no).
  • Menn med akutt, febril infeksjonssykdom som utgår fra urinveier har ofte involvering av prostata-kjertelen.
  • Akutt og kronisk prostatitt gir ofte positiv urindyrkning.
  • Ved kronisk bakteriell prostatitt bør prøvetaking gjentas inntil positiv urindyrkning, og behandling velges ut fra resistensbestemmelse.
  • Etter mikrobeidentifikasjon og resistensbestemmelse foretrekkes trimetoprim-sulfametoksazol, eller eventuelt trimetoprim, framfor ciprofloksacin ut fra økologisk perspektiv og bivirkninger.
  • For vurdering av mulig sepsis brukes en kombinasjon av klinisk evaluering og validerte skåringssystemer for eksempel qSOFA/SOFA score
  • Standard terapivalg er ciprofloksacin, men økende resistens hos E coli gjør at resistensbestemmelse er nødvendig.
  • Behandlingsvarighet:
    • Akutt bakteriell prostatitt: 14 dager
    • Kronisk bakteriell prostatitt: 4-6 uker

Lenker til nyttige ressurser for klinisk vurdering og mikrobiologisk diagnostikk:

  • Håndbok infeksjonsmedisin. Oslo universitetssykehus Ullevål
  • Metodebok i Akutt Indremedisin, Infeksjonssykdommer, Helse Bergen.
  • Brukerhåndbok i mikrobiologi, Oslo universitetssykehus
  • Brukerhåndbok mikrobiologi, St. Olavs hospital
  • Laboratoriehåndbok mikrobiologi, Universitetssykehuset Nord-Norge​​​​
  • Mikrobiologiportalen

Prostatitt er relativt vanlig, hvorav cirka 10 % antas å ha bakteriell årsak  (Rees, Abrahams, Doble, & Cooper, 2015). Ved akutt bakteriell prostatitt antas Escherichia coli å være hyppigste bakterielle agens (Schneider, Ludwig, Hossain, Diemer, & Weidner, 2003), mens for kronisk bakteriell prostatitt spiller atypiske mikrober en større rolle (Lipsky, Byren, & Hoey, 2010).

Korrekt diagnose er avgjørende for terapivalg. Det er viktig å skille mellom varianter av prostatitt (Bonkat et al., 2020).

  • Akutt bakteriell prostatitt
  • Kronisk bakteriell prostatitt
  • Kronisk ikke-bakteriell prostatitt
  • Kronisk pelvisk smertesyndrom
  • Asymptomatisk inflammatorisk prostatitt (histologisk prostatitt)

Behandlingsvalg i oppstartsfasen før resistensbestemmelse er klar bør ved akutt bakteriell prostatitt være et kinolon eller trimetoprim/sulfametksazol (Bonkat et al., 2020; Knudsen et al., 2018; Meyrier & Fekete, 2019; Svenska Infektionsläkarföreningen, 2020; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020). Ved uttalte systemiske symptomer bør parenteral antibiotika med 3. generasjons cefalosporin benyttes (Bonkat et al., 2020; Knudsen et al., 2018; Svenska Infektionsläkarföreningen, 2020; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020). Både kinoloner og trimetoprim/sulfametoksazol penetrerer godt til prostatisk vev. Hos seksuelt aktive menn <35 år og hos menn >35 år med spesielt høy, seksuell risikoadferd, bør empirisk behandlingsvalg dekke for C. trachomatis og N. gonorrhoeae (Meyrier & Fekete, 2019).

Behandingsvarighet: Behandlingsvarighet bør for akutt bakteriell prostatitt være minimum 14 dager med effektivt antibiotikum (Bonkat et al., 2020; Knudsen et al., 2018; Svenska Infektionsläkarföreningen, 2020; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020). Dersom atypisk mikrobe bekreftes bør antibiotikabehandling forlenges til 21-28 dager (Bonkat et al., 2020). Noen kilder anfører at behandlingsvarighet bør være lenger, i inntil 6 uker, på grunn av dype mikrokolonier utilgjengelig for antibiotika (Meyrier & Fekete, 2019).

Ved kronisk bakteriell prostatitt bør behandling vedvare i inntil 4-6 uker. (Bonkat et al., 2020; Knudsen et al., 2018; Meyrier & Fekete, 2019; Svenska Infektionsläkarföreningen, 2020; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020)

Bonkat, G., Bartoletti, R., Bruyere, F., Cai, T., Geerlings, S. E., Koves, B., ... Schubert, S. (2020). EAU Guidelines on Urological Infections Arnheim: European Association of Urology. Hentet fra https://uroweb.org/guideline/urological-infections/#3

Knudsen, J., Boel, J., Olsen, B., Benfield, T., Arpi, M., Frimodt-Møller, N., ... Jarløv, J. O. (2018). Antibiotika - dosering, forholdsregler og behandlingsrekommandationer håndbog. Hovedstadsregionen København: Region Hovedstaden. Hentet fra https://dskm.dk/wp-content/uploads/2018/09/Antibiotika_dosering_forholdsregler_og_behandlingsrekommandationer_h%c3%a5ndbog_regionH_2018.pdf

Lipsky, B. A., Byren, I., & Hoey, C. T. (2010). Treatment of bacterial prostatitis. Clinical Infectious Diseases, 50(12), 1641-52.

Meyrier, A., Fekete, T. Acute bacterial prostatitis. [Database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc.. Hentet 28.01.2021 fra https://www.uptodate.com/contents/acute-bacterial-prostatitis?search=acute%20prostatitis%20treatment&source=search_result&selectedTitle=1~16&usage_type=default&display_rank=1

Rees, J., Abrahams, M., Doble, A., & Cooper, A. (2015). Diagnosis and treatment of chronic bacterial prostatitis and chronic prostatitis/chronic pelvic pain syndrome: a consensus guideline. BJU International, 116(4), 509-25.

Schneider, H., Ludwig, M., Hossain, H. M., Diemer, T., & Weidner, W. (2003). The 2001 Giessen Cohort Study on patients with prostatitis syndrome--an evaluation of inflammatory status and search for microorganisms 10 years after a first analysis. Andrologia, 35(5), 258-62.

Svenska Infektionsläkarföreningen (2020). Urinvägsinfektioner hos vuxna Göteborg: Hentet fra https://infektion.net/wp-content/uploads/2020/12/vardprogram-uvi-201105.pdf

SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid (2020). Optimization of the antibiotic policy in the Netherlands: SWAB guidelines for antimicrobial therapy of urinary tract infections in adults Leiden: SWAB. Hentet fra https://swab.nl/en/urinary-tract-infections


Siste faglige endring: 15. mars 2021 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2013). Prostatitt, bakteriell [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 15. mars 2021, lest 11. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/urinveisinfeksjoner/prostatitt-bakteriell

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: