Aspergillose
Sterk anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.
Anbefalingen gjelder for pasienter med mistenkt aspergillose. Tilstanden forekommer sjelden hos immunfriske. Konsulter spesialist i infeksjonssykdommer som har erfaring med denne tilstanden.
Behandlingen er langvarig. Behandlingslengden avhenger av identifisert fokus, klinisk respons og tilpasses den enkelte pasient.
Anbefalt behandlingsvarighet ved ukomplisert forløp (inkludert oral behandling): 42 døgn
Standardbehandling
Isavukonazol 200 mg x 1 iv - fra dag 3
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Tilbakeholdenhet anbefales på grunn av manglende erfaring med bruk hos gravide.
Tilbakeholdenhet anbefales på grunn av manglende erfaring med bruk hos ammende. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Behandlingsalternativer
Vorikonazol 4 mg/kg x 2 iv - fra dag 2
Endret dosering, se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Tilbakeholdenhet med bruk av høye doser konazoler (flukonazol > 300 mg) i første trimester på grunn av mistanke om en liten økt risiko for Fallots tetrade og spontanabort. Ingen risiko forbundet med lokalbehandling.
Kan brukes. Flukonazol har liten overgang til morsmelk. For vori- og itrakonazol mangler opplysninger om overgang til morsmelk.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Tilbakeholdenhet anbefales på grunn av liten erfaring med bruk hos gravide.
Tilbakeholdenhet anbefales på grunn av liten erfaring med bruk hos ammende. Absorberes i liten grad systemisk fra barnets mage-/tarmkanal. Bør unngås hvis barnet er yngre enn 1 måned.
Vorikonazol 4 mg/kg x 2 iv - fra dag 2
+ Anidulafungin 200 mg x 1 iv ladningsdose etterfulgt av
Anidulafungin 100 mg x 1 iv
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Endret dosering, se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Tredjehåndsvalg. Ingen erfaring med bruk hos gravide. Skal derfor kun brukes på streng indikasjon hvis ingen andre antimykotika kan brukes.
Tilbakeholdenhet med bruk av høye doser konazoler (flukonazol > 300 mg) i første trimester på grunn av mistanke om en liten økt risiko for Fallots tetrade og spontanabort. Ingen risiko forbundet med lokalbehandling.
Tilbakeholdenhet anbefales på grunn av manglende erfaring med bruk hos ammende. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Kan brukes. Flukonazol har liten overgang til morsmelk. For vori- og itrakonazol mangler opplysninger om overgang til morsmelk.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Tilbakeholdenhet anbefales på grunn av manglende erfaring med bruk hos gravide.
Tilbakeholdenhet anbefales på grunn av manglende erfaring med bruk hos ammende. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Endret dosering, se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Tilbakeholdenhet med bruk av høye doser konazoler (flukonazol > 300 mg) i første trimester på grunn av mistanke om en liten økt risiko for Fallots tetrade og spontanabort. Ingen risiko forbundet med lokalbehandling.
Kan brukes. Flukonazol har liten overgang til morsmelk. For vori- og itrakonazol mangler opplysninger om overgang til morsmelk.
Overgang til oral behandling
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Tilbakeholdenhet anbefales på grunn av manglende erfaring med bruk hos gravide.
Tilbakeholdenhet anbefales på grunn av manglende erfaring med bruk hos ammende. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Endret dosering, se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Tilbakeholdenhet med bruk av høye doser konazoler (flukonazol > 300 mg) i første trimester på grunn av mistanke om en liten økt risiko for Fallots tetrade og spontanabort. Ingen risiko forbundet med lokalbehandling.
Kan brukes. Flukonazol har liten overgang til morsmelk. For vori- og itrakonazol mangler opplysninger om overgang til morsmelk.
- Funn av Aspergillus hos immunkompromitterte må alltid utredes. Reduser immundempende behandling om mulig.
- Kirurgi kan være aktuelt.
- Behandling med vorikonazol:
-
- Følg opp med serumkonsentrasjonsmåling etter 5 døgn for adekvat dosering. Dette utføres ved Farmakologisk avdeling OUS, Rikshospitalet.
- Behandling med amfotericin B (liposomalt):
- Kontroller elektrolytter og nyrefunksjon.
- Avrund vektdosering til egnet ampullestørrelse.
- Posakonazol enterotablett foretrekkes fremfor mikstur grunnet bedre absorpsjon.
Lenker til nyttige ressurser for klinisk vurdering og mikrobiologisk diagnostikk:
- Metodebok i indremedisin, Infeksjonssykdommer. Oslo universitetssykehus Ullevål
- Metodebok i Akutt Indremedisin, Infeksjonssykdommer – 1. Infeksjonssykdommer - 2 Helse Bergen.
- Brukerhåndbok i mikrobiologi, Oslo universitetssykehus
- Brukerhåndbok mikrobiologi, St. Olavs hospital
- Laboratoriehåndbok mikrobiologi, Universitetssykehuset Nord-Norge
- Mikrobiologiportalen
I henhold til internasjonale retningslinjer er behandling med vorikonazol anbefalt ved invasiv aspergillusinfeksjon (Aspergillosis, 2018; Patterson et al., 2016; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2017; Tissot et al., 2017; Ullmann et al., 2018). Isavukonazol er et godt, nyere alternativ og foretrekkes i praksis fremfor vorikonazol ved invasiv pulmonal aspergillose grunnet mindre interaksjoner og bedre toleranse enn vorikonazol. Preparatet kan sannsynligvis sidestilles ved andre systemiske former for aspergillose, men dette er ikke studert. Amfotericin B (liposomalt) er et alternativ men gir flere bivirkninger enn triazoler.
Kombinasjonsbehandling med vorikonazol og anidulafungin kan være aktuelt hos kritisk syke pasienter ved utilstrekkelig behandlingseffekt av monoterapi (Patterson et al., 2016; Tissot et al., 2017).
Posakonazol er godt tolerert, men anbefales kun som profylaktisk behandling (Patterson et al., 2016; Tissot et al., 2017).
Helsedirektoratet (2013). Aspergillose [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 01. september 2020, lest 12. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/soppinfeksjoner-invasive/aspergillose