Gå til hovedinnhold
ForsidenAntibiotika i sykehusInfeksjoner i sentralnervesystemet

Infeksjoner i sentralnervesystemet etter nevrokirurgi, intratekal tilleggsbehandling

Sterk anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.

Anbefalingen gjelder for intratekal tilleggsbehandling med antibiotika hos pasienter med bakteriell meningitt eller ventrikulitt sekundært til cerebrospinalvæske-shunt. 

Intratekal tilleggsbehandling gis alltid samtidig med systemisk antibiotikabehandling, se anbefaling for infeksjoner i sentralnervesystemet etter nevrokirurgi eller hodetraume.

Standardbehandling

Vankomycin intratekal administrasjonsvei 10-20 mg x 1
Nedsatt nyrefunksjon
Vankomycin

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Gravid
Vankomycin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorberes praktisk talt ikke etter peroral tilførsel. Risiko for ototoksisitet tilsier tilbakeholdenhet i andre og tredje trimester av svangerskapet.

Amming
Vankomycin

Kan brukes. 

Behandlingsalternativer

Gentamicin intratekal administrasjonsvei 4-10 mg x 1
Nedsatt nyrefunksjon
Gentamicin

Det er flere tilstander og faktorer som kan gi økt risiko for utvikling av nyreskade og hvor man bør utvise forsiktighet med med bruk av aminoglykosider.
Kroniske tilstander: Alvorlig kronisk nyresykdom (GFR <30ml/min), høy alder særlig hvis samtidig komorbiditet og polyfarmasi, bruk av nyretoksiske medikamenter eller hos organtransplanterte.
Akutte tilstander: Tegn til betydelig hypovolemi eller sirkulasjonssvikt.
For dosering og konsentrasjonsmåling av gentamicin, se kapittel om dosering og konsentrasjonsbestemmelse av antibiotika. 

Gravid
Gentamicin

Gentamicin eller tobramycin bør kun brukes ved alvorlige infeksjoner i svangerskapet. Det er ikke påvist økt risiko for strukturelle misdannelser etter bruk av gentamycin eller tobramycin i første trimester.

Aminoglykosider bør unngås i andre og tredje trimester fordi det ikke kan utelukkes at legemiddelet kan påvirke barnets hørsel. Både hørsels- og vestibularisskader har vært rapportert hos barn etter bruk av streptomycin og kanamycin under graviditet. Imidlertid er det ingen rapporter på ototoksisitet etter bruk av gentamicin eller tobramycin.  Risikoen for toksisitet reduseres ved å unngå høy total kumulativ dose, langvarig behandling og samtidig behandling med andre oto- eller nefrotoksiske legemidler. Enkeltdose representerer trolig liten risiko. Kvinnens nyrefunksjon bør overvåkes.

Amming
Gentamicin

Kan brukes. Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet er lav ved bruk av terapeutiske doser.

Kolistin intratekal administrasjonsvei 125000 IE x 1
Nedsatt nyrefunksjon
Kolistin

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Gravid
Kolistin

Parenteral bruk bør unngås på grunn av toksisitet og manglende studier på bruk hos gravide. Som inhalasjon: Trolig ingen risiko på grunn av lav systemisk absorbsjon.

Amming
Kolistin

Tilbakeholdenhet anbefales på grunn av virkestoffets toksiske egenskaper. Overgang til morsmelk er liten. Absorberes i liten grad systemisk.

  • Intratekal behandling gis på eksternt ventrikkeldren av nevrokirurg i samråd med infeksjonsmedisiner.
  • Behandling og behandlingsvarighet tilpasses den enkelte pasient når mikrobe og endelig resistensbestemmelse foreligger, kontakt infeksjonsmedisiner.
  • All antibiotika som gis intratekalt skal være uten konserveringsmidler og andre tilsetningsstoffer.
  • Tilberedning bør skje rett før administrering.
  • Ledningssettet må skylles godt for at medikamentet skal nå intratekalt.
  • Eksempel på utblanding kolistin:
    • 1 hetteglass på 1 mill. IE blandes ut i 8 ml natriumklorid 9 mg/ml.
    • 1 ml = 125 000 IE
    • 1 ml gis intratekalt.

Intratekal antibiotikabehandling brukes ved bakteriell meningitt og ventrikulitt sekundært til shuntinfeksjon dersom systemisk antibiotikabehandling ikke er tilstrekkelig (Svenska infektionsläkarföreningen, 2020; A. R. Tunkel et al., 2004; Allan R. Tunkel et al., 2017).

Svenska infektionsläkarföreningen (2020). Bakteriella CNS-infektioner Stockholm: Svenska infektionsläkarföreningen. Hentet fra https://infektion.net/wp-content/uploads/2022/02/vardprogram_bakt_cns-inf_231030.pdf

Tunkel, A. R., Glaser, C. A., Bloch, K. C., Sejvar, J. J., Marra, C. M., Roos, K. L., Hartman, B. J., Kaplan, S. L., ... Whitley, R. J. (2008). The Management of Encephalitis: Clinical Practice Guidelines by the Infectious Diseases Society of America. Clinical Infectious Diseases, 47(3), 303-327.

Tunkel, A. R., Hartman, B. J., Kaplan, S. L., Kaufman, B. A., Roos, K. L., Scheld, W. M., & Whitley, R. J. (2004). Practice guidelines for the management of bacterial meningitis. Clinical Infectious Diseases, 39(9), 1267-84.


Siste faglige endring: 10. desember 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2021). Infeksjoner i sentralnervesystemet etter nevrokirurgi, intratekal tilleggsbehandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 10. desember 2024, lest 23. mai 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/infeksjoner-i-sentralnervesystemet/infeksjoner-i-sentralnervesystemet-etter-nevrokirurgi-intratekal-tilleggsbehandling

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: