Gå til hovedinnhold
ForsidenAntibiotika i sykehusInfeksjoner i øre, nese, hals, tann og kjeve

Peritonsillær abscess (tonsilitt, komplisert)

Sterk anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.

Anbefalingen gjelder for voksne pasienter med peritonsillær abscess og som legges inn i sykehus. Pasienter med peritonsillær abscess bør vurderes av øre-nese-halslege. Kirurgisk intervensjon er primærbehandling med gjentatt debridering etter 24 timer. Pasienter som etter vurdering ikke trenger sykehusinnleggelse kan få oral behandling.

Anbefalt behandlingsvarighet ved ukomplisert forløp (inkludert eventuell oral behandling): 7 døgn

Standardbehandling

Benzylpenicillin iv 1,2 g x 4
Straksreaksjon på penicillin
Benzylpenicillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning. 

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin bivirkning
Benzylpenicillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting). 

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon
Benzylpenicillin

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Gravid
Benzylpenicillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Amming
Benzylpenicillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Behandlingsalternativer

Benzylpenicillin iv 1,2 g x 4
+ metronidazol iv 1,5 g x 1 ladningsdose etterfulgt av
Metronidazol iv 1 g x 1
Straksreaksjon på penicillin
Benzylpenicillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning. 

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin bivirkning
Benzylpenicillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting). 

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon
Benzylpenicillin

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Metronidazol

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gravid
Benzylpenicillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Metronidazol

Ingen holdepunkter for teratogen effekt i mennesker. Siden det er påvist karsinogent i enkelte dyrearter, anbefaler flere kilder kun forskrivning på streng indikasjon. Peroral/parenteral bruk: Tilbakeholdenhet med bruk av høye doser i første trimester. Lokalbehandling: Ingen kjent risiko ved bruk hos gravide.

Amming
Benzylpenicillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Metronidazol

Systemisk bruk: Overgang til morsmelk er moderat til høy. Kan brukes hos ammende i perorale doser på inntil 1,2 g daglig i kortere perioder (2 uker). Ved intravenøst bruk av metronidazol i doser på 1,5 gram daglig anbefales det et opphold i ammingen på 2–3 timer etter administrasjon for å redusere barnets eksponering via morsmelk.

Klindamycin iv 600 mg x 3
Nedsatt nyrefunksjon
Klindamycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gravid
Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Amming
Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Benzylpenicillin iv 3 g x 4
+ Klindamycin iv 600 mg x 3
+ metronidazol iv 1,5 g x 1 ladningsdose etterfulgt av
Metronidazol iv 1 g x 1
Straksreaksjon på penicillin
Benzylpenicillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning. 

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin bivirkning
Benzylpenicillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting). 

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon
Benzylpenicillin

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Klindamycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Metronidazol

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gravid
Benzylpenicillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Metronidazol

Ingen holdepunkter for teratogen effekt i mennesker. Siden det er påvist karsinogent i enkelte dyrearter, anbefaler flere kilder kun forskrivning på streng indikasjon. Peroral/parenteral bruk: Tilbakeholdenhet med bruk av høye doser i første trimester. Lokalbehandling: Ingen kjent risiko ved bruk hos gravide.

Amming
Benzylpenicillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Metronidazol

Systemisk bruk: Overgang til morsmelk er moderat til høy. Kan brukes hos ammende i perorale doser på inntil 1,2 g daglig i kortere perioder (2 uker). Ved intravenøst bruk av metronidazol i doser på 1,5 gram daglig anbefales det et opphold i ammingen på 2–3 timer etter administrasjon for å redusere barnets eksponering via morsmelk.

Overgang til oral behandling

Fenoksymetylpenicillin oral 1 g x 4
Straksreaksjon på penicillin
Fenoksymetylpenicillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning. 

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin bivirkning
Fenoksymetylpenicillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting). 

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon
Fenoksymetylpenicillin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gravid
Fenoksymetylpenicillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Amming
Fenoksymetylpenicillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Klindamycin oral 300 mg x 3
Nedsatt nyrefunksjon
Klindamycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gravid
Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Amming
Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

  • Mikrobiologisk diagnostikk:
    • Blodkultur ved mistanke om komplikasjon/dype infeksjoner
    • Bakteriell dyrkning av aspirat/puss
  • Rekvirér CT ved mistanke om dypere infeksjon 
  • Vær oppmerksom på komplikasjoner som parafaryngeal abscess og ascenderende lymfadenitt. Nekrotiserende fasciitt og Lemierres syndrom (som i typiske tilfeller gir jugularvenetrombose) kan forekomme. 
  • Ved rask/god behandlingsrespons vurderes overgang til oral behandling.

Lenker til nyttige ressurser for klinisk vurdering og mikrobiologisk diagnostikk:

  • Håndbok infeksjonsmedisin. Oslo universitetssykehus Ullevål
  • Metodebok i Akutt Indremedisin, Infeksjonssykdommer, Helse Bergen.
  • Brukerhåndbok i mikrobiologi, Oslo universitetssykehus
  • Brukerhåndbok mikrobiologi, St. Olavs hospital
  • Laboratoriehåndbok mikrobiologi, Universitetssykehuset Nord-Norge​​​​
  • Mikrobiologiportalen

Peritonsilitt og peritonsillær abscess er vanligste komplikasjoner til tonsilitt. Mer alvorlig er parafaryngeal og retrofaryngeal infeksjon og/eller abscess. Kunnskapsoppsummeringer eller systematiske oversikter over antibiotikabehandling ved peritonsillær abscess mangler, men det foreligger gode oppsummeringer for tonsilittbehandling (Tan, Little, & Stokes, 2008).

Behandlingsvalg: Empirisk behandling må dekke for de viktigste mikrobene Streptoccus pyogenes og Fusobacterium necrophorum, begge som regel penicillin-følsomme (Klug, 2017; Wald, 2019). Streptococcus pneumoniae og Haemophilus influenzae forekommer sjelden. UptoDate skriver at parenteral behandling også bør dekke Stafylococcus aureus og respiratoriske anaerober (Wald, 2019). Nordiske studier har funnet at Penicillin i monoterapi sammen med kirurgi er adekvat behandling (Kieff, Bhattacharyya, Siegel, & Salman, 1999). Det foreligger få nasjonale retningslinjer. Danmark har retningslinjer som anbefaler benzylpenicillin i monoterapi (Dansk Selskab for Otorhinolarnyngologi - Hoved og halskirurgi, 2013). I en dansk undersøkelse var alle Fusobacterium necrophorum-stammer følsomme for både penicillin, klindamycin og metronidazol (Jensen, Hansen, Bank, Kristensen, & Prag, 2015). Det finnes ingen norsk nasjonal resistensrapportering for Fusobacterium Necrophorum, men lokale tall fra Bergen (n=74, 2018-2019) viser 95% Penicillinfølsomhet, og henholdsvis 98,6% Klindamycinfølsomhet og 100% Metronidazolfølsomhet (Personlig kommunikasjon, Dag Harald Skutlaberg).

Flere studier har ikke funnet at tillegg av metronidazol til penicillin gir bedre utkomme (Wikstén, Pitkäranta, & Blomgren, 2016). Tillegg av metronidazol anbefales derfor ikke ved ukomplisert klinisk bilde.

Behandlingsvarighet: Vi har ikke funnet kontrollerte studier som sammenlikner kort og lang behandlingsvarighet for peritonsillær abscess

Dansk Selskab for Otorhinolarnyngologi - Hoved og halskirurgi (2013). (ver.1) Peritonsillær abscess København: DSO. Hentet fra https://dsohh.dk/wp-content/uploads/2022/04/KKR-PTA-revideret-20190616-2.pdf

Jensen, A., Hansen, T. M., Bank, S., Kristensen, L. H., & Prag, J. (2015). Fusobacterium necrophorum tonsillitis: an important cause of tonsillitis in adolescents and young adults. Clinical Microbiology and Infection, 21(3), 266.e1-3.

Kieff, D. A., Bhattacharyya, N., Siegel, N. S., & Salman, S. D. (1999). Selection of antibiotics after incision and drainage of peritonsillar abscesses. Otolaryngology and Head and Neck Surgery, 120(1), 57-61.

Klug, T. E. (2017). Peritonsillar abscess: clinical aspects of microbiology, risk factors, and the association with parapharyngeal abscess. Danish Medical Journal, 64(3)

Tan, T., Little, P., & Stokes, T. (2008). Antibiotic prescribing for self limiting respiratory tract infections in primary care: summary of NICE guidance. BMJ, 337, a437.

Wald, E. R. (12.08.2019). Peritonsillar cellulitis and abscess. UpToDate [Database]. Waltham, MA: UpToDate,Inc. Hentet 05.08.2020 fra https://www.uptodate.com/contents/peritonsillar-cellulitis-and-abscess?search=wald%20peritonsillar&source=search_result&selectedTitle=1~76&usage_type=default&display_rank=1


Siste faglige endring: 23. november 2020 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2013). Peritonsillær abscess (tonsilitt, komplisert) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 23. november 2020, lest 15. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/infeksjoner-i-ore-nese-hals-tann-og-kjeve/peritonsillaer-abscess-tonsilitt-komplisert

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: