Borreliaartritt
Anbefalingen gjelder for pasienter med artritt forårsaket av borreliabakterien. Pasienten bør vurderes av revmatolog. Ved betydelig leddinflammasjon etter initialbehandling kan rebehandling med intravenøst middel vurderes.
Anbefalt behandlingsvarighet ved ukomplisert forløp (inkludert eventuell oral behandling): 28 døgn
Standardbehandling
Nedsatt nyrefunksjon
DoksysyklinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
DoksysyklinTil og med 14. svangerskapsuke kan tetrasykliner brukes etter nøye vurdering, men alternativt antibiotikum bør vurderes. Doksysyklin bør da foretrekkes på grunn av best dokumentasjonsgrunnlag. Etter 15. svangerskapsuke er tetrasykliner kontraindisert fordi tetrasyklinene inkorporeres i tannemalje (som kan føre til misfarging) og er mistenkt å påvirke beinvev hos det ufødte barnet.
Amming
Doksysyklin7-dagers kur er forenlig med amming. Liten overgang til morsmelk og felling med Ca++ i melken tilsier minimal systemisk absorpsjon. Langvarig bruk av tetrasykliner er kontraindisert i ammeperioden på grunn av en teoretisk risiko for misfarging av barnets tenner.
Behandlingsalternativer
Straksreaksjon på penicillin
AmoksicillinPasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
AmoksicillinPasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
AmoksicillinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
AmoksicillinKan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
AmoksicillinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Straksreaksjon på penicillin
CeftriaksonPasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicilliner eller cefalosporiner skal ikke behandles med cefalosporiner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
CeftriaksonIkke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
CeftriaksonEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
CeftriaksonEldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
CeftriaksonKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Klinisk bilde og behandling: Artritt manifesterer seg som regel sent, det vil si flere måneder etter smitte. Vanligvis monoartritt, oftest kneledd, men kan affisere flere ledd og være migrerende. De fleste pasienter responderer på den initiale antibiotikabehandlingen. Rebehandling kan være nødvendig ved vedvarende betydelig leddinflammasjon, behandlingsvarighet 21-28 dager.
Diagnostikk: Typisk klinisk bilde og positiv borreliaserologi. Eventuelt påvisning av DNA fra borrelia-DNA (PCR) i leddvæske eller synovialvev.
For detaljer om diagnostikk, se:
- Lokale mikrobiologiske håndbøker
- Flåttsenteret.no
- Håndbok Infeksjonsmedisin OUS
Kunnskapskilder: Vi har lagt til grunn oppdatert anbefaling fra det svenske legemiddelverket (Lakemedelsverket, 2024); i tillegg til britiske (NICE, 2018) og amerikanske retningslinjer (Lantos et al., 2021). Vi har også lagt til grunn en systematisk oversikstartikkel om behandlingsvarighet ved borreliainfeksjoner (Raffetin et al., 2025).
Behandlingsvalg: Oral behandling med doksysyklin, eventuelt amoksicillin er anbefalt i de retningslinjene vi har lagt til grunn, eventuelt intravenøs ceftriakson hvis ingen av disse kan benyttes. Vi har valgt å følge disse anbefalingene. Vedrørende dosering er det diskrepans i anbefalt oral amoksicillindose mellom amerikanske retningslinjer (500mg x 3 ved både artritt og karditt), og britiske (NICE) som anbefaler 1g x 3 ved artritt, men ikke gir noen anbefaling for oral amoksicillin ved karditt. Vi har ikke funnet kliniske studier eller in vitro-studier som belyser optimal dosering. Vi velger en pragmatisk løsning med å anbefale oral amoksicillin 750mg x 3 ved både artritt og karditt.
Behandlingsvarighet: Kunnskapsgrunnlaget er begrenset, og det finnes ikke studier som sammenlikner ulike behandlingsvarigheter. De svenske, britiske og amerikanske retningslinjene anbefaler 28 dagers behandling, begrunnet med redusert penetrasjon av antibiotika til synovialhinne. Vi har valgt å anbefale samme varighet.
Lakemedelsverket (2024). Antibiotika vid borreliainfektion Hentet fra https://www.lakemedelsverket.se/globalassets/dokument/behandling-och-forskrivning/behandlingsrekommendationer/behandlingsrekommendation/behandlingsrekommendation-borrelia-1.pdf
Lantos, P. M., Rumbaugh, J., Bockenstedt, L. K., Falck-Ytter, Y. T., Aguero-Rosenfeld, M. E., Auwaerter, P. G., Baldwin, K., Bannuru, R. R., ... Zemel, L. S. (2021). Clinical Practice Guidelines by the Infectious Diseases Society of America (IDSA), American Academy of Neurology (AAN), and American College of Rheumatology (ACR): 2020 Guidelines for the Prevention, Diagnosis, and Treatment of Lyme Disease. Arthritis Rheumatol, 73(1), 12-20.
National Institute for Health and Care Excellence (2018). Lyme disease. National Guideline 95 London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng95
Raffetin, A., Henningsson, A. J., Ornstein, K., Arias, P., Fingerle, V., Patrat-Delon, S., Bremell, D., Lindgren, P. E., ... Dessau, R. B. (2025). Towards shortening the duration of antibiotic therapy for Lyme borreliosis: a systematic review and meta-analysis. Infection,
Siste faglige endring: 02. mai 2025 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2013). Borreliaartritt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 02. mai 2025, lest 24. mai 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/borreliainfeksjon/borreliaartritt