Dentoalveolær kirurgi
Antibiotikaprofylakse er som hovedregel ikke indisert ved implantatkirurgi eller kirurgisk tannekstraksjon.
Anbefalingen gjelder pasienter som gjennomgår kirurgisk tannekstraksjon eller innsetting av implantater når det er høy risiko for infeksjon etter prosedyren. Eksempler kan være tidligere infeksjonsproblematikk, alvorlig immunsvekkelse og generelt dårlig tannhelse.
Ved kjent MRSA-bærerskap vil det være aktuelt å vurdere endret profylakse, ta kontakt med infeksjons- eller smittevernlege.
Barn: Dosering ampicillin/amoksicillin 50 mg/kg per dose. Se oppslagsverket Koble for dosering av klindamycin.
Timing av antibiotikaprofylakse: se Praktisk informasjon
Standardbehandling
Straksreaksjon på penicillin
AmoksicillinPasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
AmoksicillinPasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
AmoksicillinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
AmoksicillinKan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
AmoksicillinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Behandlingsalternativer
Nedsatt nyrefunksjon
KlindamycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
KlindamycinIngen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Amming
KlindamycinKan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Straksreaksjon på penicillin
AmpicillinPasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
AmpicillinPasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
AmpicillinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
AmpicillinKan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
AmpicillinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
KlindamycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
KlindamycinIngen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Amming
KlindamycinKan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Timing av preoperativ antibiotikaprofylakse:
- Konsentrasjonen skal være høy fra knivstart til såret er lukket.
- Tidsangivelser refererer til avsluttet infusjon.
- Amoksicillin oral gis cirka 1 time før knivstart. Toppkonsentrasjon oppnås etter cirka 1 time, halveringstid er omtrent 60 minutter.
- Klindamycin oral gis cirka 1 time før knivstart. Toppkonsentrasjon oppnås etter cirka 1 time, halveringstid er omtrent 3 timer.
- Ampicillin iv gis 30 (+/- 15) minutter før knivstart. Halveringstid er omtrent 1 timer
- Klindamycin iv gis 30 (+/- 15) minutter før knivstart. Halveringstid er omtrent 3 timer.
Kunnskapsgrunnlaget viser at antibiotikaprofylakse før kirurgisk ekstraksjon av visdomstann/3. molar reduserer infeksjonsrisiko, men det er uenighet om det er grunn til en generell anbefaling om profylakse for alle pasienter. En metaanalyse av 16 RCT med nær 3000 pasienter viste signifikant reduksjon i post-prosedyreinfeksjoner, 6,2 % vs 14,4 % med profylakse, «Numbers needed to treat» (NNT) var 25 (Ren, 2007). En systematisk oversikt og metaanalyse basert på 3300 prosedyrer konkluderer med signifikant reduksjon i post-prosedyreinfeksjoner med profylakse, med NNT=14. (Ramos 2016) En nyere systematisk oversikt og metaanalyse med strengere inklusjonskriterier for studiene analyserte 7 studier med 657 pasienter som gjennomgikk tannekstraksjon utført av oralkirurg og 711 pasienter med 1225 implantater (Singh Gill 2018). Den konkluderer med at det er sparsom evidens for bruk av profylakse ved tannekstraksjon hos friske unge pasienter. Denne studien så også på «adverse events» i forbindelse med antibiotikabehandling, og konkluderer med at det ikke er grunn til en generell anbefaling om profylakse. Det er vår oppfatning at det ikke er grunn til å anbefale profylakse ved alle ekstraksjoner av visdomstann/3. molar, kun ved inngrep med høy risiko for infeksjon etter prosedyren.
Valg av antibiotikum bør dekke normalflora i munnhulen.
Valg av kirurgisk profylakse til pasienter som er kolonisert med resistente bakterier må individualiseres. Valg av profylakseregime avhenger av flere faktorer; hvilken prosedyre som skal utføres, nærheten mellom det sannsynlige reservoaret av bakterien og det aktuelle operasjonsområdet, og bakteriens følsomhetsprofil. For inngrep gjennom hud vil det i mange tilfeller være aktuelt å gi profylakse med et middel som er aktivt mot MRSA (Bratzler et al., 2013).
For tannimplantater konkluderer Singh Gills oversikt med at det ikke var statistisk signifikant evidens for rutinemessig bruk av profylakse for å hindre tap av tannimplantater (Singh Gill, 2018). En svensk systematisk oversikt med grundig vurdering av inklusjonskriterier ved tannimplantater konkluderer med en risikoreduksjon på 2 % (NNT=50) ved bruk av profylakse, mens subanalyser av primærstudiene tyder på at det ikke er effekt av profylakse ved ukomplisert implantkirurgi hos friske (Lund, 2015). Vi vurderer at antibiotikaprofylakse ikke bør gis rutinemessig ved tannimplantater, men kan være aktuelt ved tidligere infeksjonsproblematikk ved implantater eller alvorlig immunsvekkelse.
Lund, B., Hultin, M., Tranaeus, S., Naimi-Akbar, A., & Klinge, B. (2015). Complex systematic review - Perioperative antibiotics in conjunction with dental implant placement. Clinical Oral Implants Research, 26 Suppl 11, 1-14.
Ramos, E., Santamaría, J., Santamaría, G., Barbier, L., & Arteagoitia, I. (2016). Do systemic antibiotics prevent dry socket and infection after third molar extraction? A systematic review and meta-analysis. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol, 122(4), 403-25.
Ren, Y. F., & Malmstrom, H. S. (2007). Effectiveness of antibiotic prophylaxis in third molar surgery: a meta-analysis of randomized controlled clinical trials. Journal of Oral and Maxillofacial Surgery, 65(10), 1909-21.
Singh Gill, A., Morrissey, H., & Rahman, A. (2018). A Systematic Review and Meta-Analysis Evaluating Antibiotic Prophylaxis in Dental Implants and Extraction Procedures. Medicina (Kaunas, Lithuania), 54(6)
Siste faglige endring: 14. oktober 2024 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2024). Dentoalveolær kirurgi [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 14. oktober 2024, lest 14. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/antibiotikaprofylakse-ved-kirurgi/kirurgi-i-ore-nese-halsregionen/dentoalveolaer-kirurgi