Infeksjonsfrekvensen ved keisersnitt varierer fra 2 til 28% [1-3].
Metaanalyser over effekten av antibiotisk infeksjonsprofylakse viser signifikant reduksjon i infeksjonsfrekvensen [1- 3]. Ved akutte keisersnitt og keisersnitt etter tidlig vannavgang er infeksjonsfrekvensen høyere og infeksjonene mer alvorlig og konsekvensene større.
Det er derfor enighet om at profylakse er indisert. Ved elektive keisersnitt er infeksjonsfrekvensen lavere og effekten av profylakse gir i hovedsak signifikant reduksjon av sårinfeksjonsfrekvensen med mindre alvorlige konsekvenser. Av hensyn til faren for økende resistensutvikling anbefales derfor derfor ikke profylakse. Mange har først gitt profylakse etter at barnet er forløst (etter avklemning av navlesnor) for å unngå eksponering av barnet. Metaanalyse har imidlertid vist betydelig bedre effekt hvis antibiotika gis før insisjon og uten at dette har gitt bivirkninger for barna [5,9]. Noen studier kan tyde på at mer bredspektret dekning kan være bedre, men ved disse undersøkelser er antibiotika gitt først etter start av operasjonen [5,7,8,10, 11].
Antibiotikaprofylakse gitt før incisjon eller ved avklemning av navlestrengen gir en betydelig reduksjon i infeksjonsfrekvensen ved keisersnitt. Profylakse anbefales derfor oftest ved alle keisersnitt [3, 11, 15]. Det har vært vanlig å gi profylaksen etter avklemming av navlestrengen av hensyn til mulige uheldige bivirkninger fra barnet hvis det gis tidligere. Ved bruk av betalaktamantibiotika er det imidlertid vist at effekten er bedre når antibiotika gis ved incisjon og det er ingen tegn til at dette medfører uheldige konsekvenser for barnet. Ved elektivt keisersnitt uten vannavgang eller andre risikofaktorer er gevinsten ved profylakse tvilsom [1].
Både ved keisersnitt og hysterectomi er det risiko for infeksjon med anaerobe bakterier. Cefalosporiner har ikke effekt mot en rekke anaerober og det har derfor i tillegg vært gitt metronidazol og med henblikk på ureaplasma også azitromycin. Det er usikkert om disse midler medfører en reel risiko for barnet og de har derfor i de foreliggende studier vært gitt etter avnavling. Bruk av mer bredspektrete regimer hvor cefalosporin kombineres med metronidazol, azitromycin eller gentamicin har gitt noe lavere infeksjonsfrekvens enn ved bruk av cefalosporin alene. Dette antas mest aktuelt ved hysterectomier [7, 8, 10]. Det finnes imidlertid få kontrollerte sammenliknende studier og dette anbefales derfor ikke som rutine ved keisersnitt hvor det eventuelt ikke kan gis før etter avnavling.
Ved keisersnitt anbefales brukt 1. -2. generasjons cefalosporiner [1-4].
Ved antatt klamydiainfeksjon har det blitt gitt 7 dagers doksysyklinbehandling [15].