1.2. Gynekologisk og obstetrisk kirurgi
Indikasjon
Alle akutte keisersnitt
Elektive keisersnitt kun ved følgende risikofaktorer:
- Adipositas (vekt over 90 kg eller 50 % overvekt).
- Brudd på aseptiske rutiner ved oppdekning.
- Langvarig operasjon (over 1 time).
- Residiverende urinveisinfeksjon i graviditeten.
- Vannavgang
Profylakse
Standardregime
Cefalotin* iv 2 g 0-30 (60) minutter før incisjon
Ved penicillin straksallergi
Klindamycin iv 600 mg 0-30 (60) minutter før incisjon
*Cefazolin istedenfor cefalotin? Se vurdering fra Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten.
Aktuelle legemidler
Ved å trykke på virkestoffene finner du tilgjengelige legemidler i Norge med tilhørende preparatomtaler (SPC) og pakningsvedlegg hos Statens legemiddelverk.
Infeksjonsfrekvensen ved keisersnitt varierer fra 2 til 28% [2][19][20].
Metaanalyser over effekten av antibiotisk infeksjonsprofylakse viser signifikant reduksjon i infeksjonsfrekvensen [2][19][20]. Ved akutte keisersnitt og keisersnitt etter tidlig vannavgang er infeksjonsfrekvensen høyere og infeksjonene mer alvorlig og konsekvensene større.
Det er derfor enighet om at profylakse er indisert. Ved elektive keisersnitt er infeksjonsfrekvensen lavere og effekten av profylakse gir i hovedsak signifikant reduksjon av sårinfeksjonsfrekvensen med mindre alvorlige konsekvenser. Av hensyn til faren for økende resistensutvikling anbefales derfor ikke profylakse. Mange har først gitt profylakse etter at barnet er forløst (etter avklemning av navlesnor) for å unngå eksponering av barnet. Metaanalyse har imidlertid vist betydelig bedre effekt hvis antibiotika gis før insisjon og uten at dette har gitt bivirkninger for barna [22][26]. Noen studier kan tyde på at mer bredspektret dekning kan være bedre, men ved disse undersøkelser er antibiotika gitt først etter start av operasjonen [22][24][25][27][28].
Ved keisersnitt anbefales brukt 1. -2. generasjons cefalosporiner [2][19][20][21].
Etiologi
Aktuelle mikrober
Ved elektive keisersnitt skyldes infeksjon oftest hudbakterier særlig Staphylococcus aureus.
Ved tidlig vannavgang, hysterektomier og abort ses ascenderende infeksjon via vagina med Escherichia coli, streptokokker, Bacteroides fragilis, enterokokker i tillegg til gule stafylokokker og ev. også ureaplasma, mykoplasma og gardnerella.
Resistensforhold
Se generelt kapittel om antibiotikaresistens
Referanser
- SBU • Statens beredning för medicinsk utvärdering. Swedish Council on Health Technology Assessment: Antibiotikaprofylax vid kirurgiska ingrepp. En systematisk litteraturöversikt. Augusti 2010.
- Swedish–Norwegian consensus group: Antibiotic Prophylaxis in Surgery: Summary of a Swedish–Norwegian Consensus Conference. Scand J Infect Dis 1998;30:547–557.
- Smaill FM, Gyte GM. Antibiotic prophylaxis versus no prophylaxis for preventing infection after cesarean section. Cochrane Database Syst Rev. 2010;20(1):CD007482.
- Alfirevic Z, Gyte GM, Dou L. Different classes of antibiotics given to women routinely for preventing infection at caesarean section. Cochrane Database Syst Rev 2010;CD008726.
- Tita AT, Rouse DJ, Blackwell S et al. Emerging concepts in antibiotic prophylaxis for cesarean delivery: a systematic review. Obstet Gynecol 2009;113:675.
- Andrews WW, Hauth JC, Cliver SP et al. Randomized clinical trial of extended spectrum antibiotic prophylaxis with coverage for Ureaplasma urealyticum to reduce post-cesarean delivery endometritis. Obstet Gynecol 2003;101:1183.
- Tita AT, Hauth JC, Grimes A et al. Decreasing incidence of postcesarean endometritis with extended-spectrum antibiotic prophylaxis. Obstet Gynecol 2008;111:51.
- Tita AT, Owen J, Stamm AM et al. Impact of extended-spectrum antibiotic prophylaxis on incidence of postcesarean surgical wound infection. Am J Obstet Gynecol 2008;199:303.e1.
- Costantine MM, Rahman M, Ghulmiyah L et al. Timing of perioperative antibiotics for cesarean delivery: a metaanalysis. Am J Obstet Gynecol 2008;199:301.e1.
- Meyer NL, Hosier KV, Scott K, Lipscomb GH. Cefazolin versus cefazolin plus metronidazole for antibiotic prophylaxis at cesarean section. South Med J 2003;96:992-5.
- Lamont RF, Sobel JD, Kusanovic JP et al. Current debate on the use of antibiotic prophylaxis for caesarean section. BJOG. 2011;118(2):193-201.
- Tanos V, Rojansky N. Prophylactic antibiotics in abdominal hysterectomy. J Am Coll Surg 1994;179:593-600.
- Chongsomchai C & al.: J Hosp Infect 2002;52:302-06.
- Mittendorf R, Aronson MP, Berry RE et al. Avoiding serious infections associated with abdominal hysterectomy: a meta-analysis of antibiotic prophylaxis. Am J Obstet Gynecol 1993;169:1119-24.
- Eriksen HM, Sæther AR, Økland I et al. Antibiotics prophylaxis in connection with caesarean section--guidelines at Norwegian maternity departments. Tidsskr Nor Laegeforen. 2011;131(23):2355-8.
- Templeton A, Grimes DA: Clinical practice. A request for abortion. N Engl J Med. 2011;365(23):2198-204.
Beskrivelse av inkluderte studier
Infeksjonsfrekvensen ved keisersnitt varierer fra 2 til 28% [1-3].
Metaanalyser over effekten av antibiotisk infeksjonsprofylakse viser signifikant reduksjon i infeksjonsfrekvensen [1- 3]. Ved akutte keisersnitt og keisersnitt etter tidlig vannavgang er infeksjonsfrekvensen høyere og infeksjonene mer alvorlig og konsekvensene større.
Det er derfor enighet om at profylakse er indisert. Ved elektive keisersnitt er infeksjonsfrekvensen lavere og effekten av profylakse gir i hovedsak signifikant reduksjon av sårinfeksjonsfrekvensen med mindre alvorlige konsekvenser. Av hensyn til faren for økende resistensutvikling anbefales derfor derfor ikke profylakse. Mange har først gitt profylakse etter at barnet er forløst (etter avklemning av navlesnor) for å unngå eksponering av barnet. Metaanalyse har imidlertid vist betydelig bedre effekt hvis antibiotika gis før insisjon og uten at dette har gitt bivirkninger for barna [5,9]. Noen studier kan tyde på at mer bredspektret dekning kan være bedre, men ved disse undersøkelser er antibiotika gitt først etter start av operasjonen [5,7,8,10, 11].
Antibiotikaprofylakse gitt før incisjon eller ved avklemning av navlestrengen gir en betydelig reduksjon i infeksjonsfrekvensen ved keisersnitt. Profylakse anbefales derfor oftest ved alle keisersnitt [3, 11, 15]. Det har vært vanlig å gi profylaksen etter avklemming av navlestrengen av hensyn til mulige uheldige bivirkninger fra barnet hvis det gis tidligere. Ved bruk av betalaktamantibiotika er det imidlertid vist at effekten er bedre når antibiotika gis ved incisjon og det er ingen tegn til at dette medfører uheldige konsekvenser for barnet. Ved elektivt keisersnitt uten vannavgang eller andre risikofaktorer er gevinsten ved profylakse tvilsom [1].
Både ved keisersnitt og hysterectomi er det risiko for infeksjon med anaerobe bakterier. Cefalosporiner har ikke effekt mot en rekke anaerober og det har derfor i tillegg vært gitt metronidazol og med henblikk på ureaplasma også azitromycin. Det er usikkert om disse midler medfører en reel risiko for barnet og de har derfor i de foreliggende studier vært gitt etter avnavling. Bruk av mer bredspektrete regimer hvor cefalosporin kombineres med metronidazol, azitromycin eller gentamicin har gitt noe lavere infeksjonsfrekvens enn ved bruk av cefalosporin alene. Dette antas mest aktuelt ved hysterectomier [7, 8, 10]. Det finnes imidlertid få kontrollerte sammenliknende studier og dette anbefales derfor ikke som rutine ved keisersnitt hvor det eventuelt ikke kan gis før etter avnavling.
Ved keisersnitt anbefales brukt 1. -2. generasjons cefalosporiner [1-4].
Ved antatt klamydiainfeksjon har det blitt gitt 7 dagers doksysyklinbehandling [15].
Indikasjon
Vaginal og abdominal hysterektomi
Profylakse
Standardregime
Cefuroksim iv 1,5 g + metronidazol iv 1,5 g som engangsdose. Første dose gis 0-30 ( 60 ) minutter før incisjon. Cefuroksimdosen gjentas hvert 90. minutt ved lengrevarende inngrep
Ved penicillin straksallergi
Klindamycin iv 600 mg som engangsdose. Første dose gis 0-30 ( 60 ) minutter før incisjon. Klindamycindosen gjentas eventuelt etter 5 timer ved lengrevarende inngrep.
Aktuelle legemidler
Ved å trykke på virkestoffene finner du tilgjengelige legemidler i Norge med tilhørende preparatomtaler (SPC) og pakningsvedlegg hos Statens legemiddelverk.
Ved hysterectomier er det også rapportert sterkt varierende infeksjonsfrekvens [1,2].
Antibiotisk infeksjonsprofylakse er også godt dokumenter å redusere infeksjonsfrekvensen ved både abdominal og vaginal hysterektomi. Cefalosporiner har vært mest brukt men flere studier tyder på at en bredere dekning gir bedre effekt [1,2,12-15].
Både ved keisersnitt og hysterectomi er det risiko for infeksjon med anaerobe bakterier. Cefalosporiner har ikke effekt mot en rekke anaerober og det har derfor i tillegg vært gitt metronidazol og med henblikk på ureaplasma også azitromycin. Det er usikkert om disse midler medfører en reel risiko for barnet og de har derfor i de foreliggende studier vært gitt etter avnavling. Bruk av mer bredspektrete regimer hvor cefalosporin kombineres med metronidazol, azitromycin eller gentamicin har gitt noe lavere infeksjonsfrekvens enn ved bruk av cefalosporin alene. Dette antas mest aktuelt ved hysterectomier [7, 8, 10].
Etiologi
Aktuelle mikrober
Ved tidlig vannavgang, hysterektomier og abort ses ascenderende infeksjon via vagina med Escherichia coli, streptokokker, Bacteroides fragilis, enterokokker i tillegg til gule stafylokokker og evt. også ureaplasma, mykoplasma og gardnerella.
Resistensforhold
Se generelt kapittel om antibiotikaresistens
Referanser
- SBU • Statens beredning för medicinsk utvärdering. Swedish Council on Health Technology Assessment: Antibiotikaprofylax vid kirurgiska ingrepp. En systematisk litteraturöversikt. Augusti 2010.
- Swedish–Norwegian consensus group: Antibiotic Prophylaxis in Surgery: Summary of a Swedish–Norwegian Consensus Conference. Scand J Infect Dis 1998;30:547–557.
- Smaill FM, Gyte GM. Antibiotic prophylaxis versus no prophylaxis for preventing infection after cesarean section. Cochrane Database Syst Rev. 2010;20(1):CD007482.
- Alfirevic Z, Gyte GM, Dou L. Different classes of antibiotics given to women routinely for preventing infection at caesarean section. Cochrane Database Syst Rev 2010;CD008726.
- Tita AT, Rouse DJ, Blackwell S et al. Emerging concepts in antibiotic prophylaxis for cesarean delivery: a systematic review. Obstet Gynecol 2009;113:675.
- Andrews WW, Hauth JC, Cliver SP et al. Randomized clinical trial of extended spectrum antibiotic prophylaxis with coverage for Ureaplasma urealyticum to reduce post-cesarean delivery endometritis. Obstet Gynecol 2003;101:1183.
- Tita AT, Hauth JC, Grimes A et al. Decreasing incidence of postcesarean endometritis with extended-spectrum antibiotic prophylaxis. Obstet Gynecol 2008;111:51.
- Tita AT, Owen J, Stamm AM et al. Impact of extended-spectrum antibiotic prophylaxis on incidence of postcesarean surgical wound infection. Am J Obstet Gynecol 2008;199:303.e1.
- Costantine MM, Rahman M, Ghulmiyah L et al. Timing of perioperative antibiotics for cesarean delivery: a metaanalysis. Am J Obstet Gynecol 2008;199:301.e1.
- Meyer NL, Hosier KV, Scott K, Lipscomb GH. Cefazolin versus cefazolin plus metronidazole for antibiotic prophylaxis at cesarean section. South Med J 2003;96:992-5.
- Lamont RF, Sobel JD, Kusanovic JP et al. Current debate on the use of antibiotic prophylaxis for caesarean section. BJOG. 2011;118(2):193-201.
- Tanos V, Rojansky N. Prophylactic antibiotics in abdominal hysterectomy. J Am Coll Surg 1994;179:593-600.
- Chongsomchai C & al.: J Hosp Infect 2002;52:302-06.
- Mittendorf R, Aronson MP, Berry RE et al. Avoiding serious infections associated with abdominal hysterectomy: a meta-analysis of antibiotic prophylaxis. Am J Obstet Gynecol 1993;169:1119-24.
- Eriksen HM, Sæther AR, Økland I et al. Antibiotics prophylaxis in connection with caesarean section--guidelines at Norwegian maternity departments. Tidsskr Nor Laegeforen. 2011;131(23):2355-8.
- Templeton A, Grimes DA: Clinical practice. A request for abortion. N Engl J Med. 2011;365(23):2198-204.
Indikasjon
Abort
Profylakse
Standardregime
Doksysyklin iv/po 200 mg x 1. Ved intravenøs dose 0-30 ( 60 ) min før incisjon. Ved peroral dose 2 timer før.
Aktuelle legemidler
Ved å trykke på virkestoffene finner du tilgjengelige legemidler i Norge med tilhørende preparatomtaler (SPC) og pakningsvedlegg hos Statens legemiddelverk.
Antibiotisk infeksjonsprofylakse skal gis også ved abort selv om dokumentasjonen er mangelfull [2].
Ved kirurgisk provosert abort har tidligere metaanalyser vist effekt av profylakse og sammenlikning av forholdene før og etter rutinemessig profylakse ved medisinsk indusert abort tyder også på en betydelig reduksjon av infeksjonsfrekvensen [2, 15].
Etiologi
Aktuelle mikrober
Ved tidlig vannavgang, hysterektomier og abort ses ascenderende infeksjon via vagina med Escherichia coli, streptokokker, Bacteroides fragilis, enterokokker i tillegg til gule stafylokokker og evt. også ureaplasma, mykoplasma og gardnerella.
Resistensforhold
Se generelt kapittel om antibiotikaresistens
Referanseliste
- SBU • Statens beredning för medicinsk utvärdering. Swedish Council on Health Technology Assessment: Antibiotikaprofylax vid kirurgiska ingrepp. En systematisk litteraturöversikt. Augusti 2010.
- Swedish–Norwegian consensus group: Antibiotic Prophylaxis in Surgery: Summary of a Swedish–Norwegian Consensus Conference. Scand J Infect Dis 1998;30:547–557.
- Smaill FM, Gyte GM. Antibiotic prophylaxis versus no prophylaxis for preventing infection after cesarean section. Cochrane Database Syst Rev. 2010;20(1):CD007482.
- Alfirevic Z, Gyte GM, Dou L. Different classes of antibiotics given to women routinely for preventing infection at caesarean section. Cochrane Database Syst Rev 2010;CD008726.
- Tita AT, Rouse DJ, Blackwell S et al. Emerging concepts in antibiotic prophylaxis for cesarean delivery: a systematic review. Obstet Gynecol 2009;113:675.
- Andrews WW, Hauth JC, Cliver SP et al. Randomized clinical trial of extended spectrum antibiotic prophylaxis with coverage for Ureaplasma urealyticum to reduce post-cesarean delivery endometritis. Obstet Gynecol 2003;101:1183.
- Tita AT, Hauth JC, Grimes A et al. Decreasing incidence of postcesarean endometritis with extended-spectrum antibiotic prophylaxis. Obstet Gynecol 2008;111:51.
- Tita AT, Owen J, Stamm AM et al. Impact of extended-spectrum antibiotic prophylaxis on incidence of postcesarean surgical wound infection. Am J Obstet Gynecol 2008;199:303.e1.
- Costantine MM, Rahman M, Ghulmiyah L et al. Timing of perioperative antibiotics for cesarean delivery: a metaanalysis. Am J Obstet Gynecol 2008;199:301.e1.
- Meyer NL, Hosier KV, Scott K, Lipscomb GH. Cefazolin versus cefazolin plus metronidazole for antibiotic prophylaxis at cesarean section. South Med J 2003;96:992-5.
- Lamont RF, Sobel JD, Kusanovic JP et al. Current debate on the use of antibiotic prophylaxis for caesarean section. BJOG. 2011;118(2):193-201.
- Tanos V, Rojansky N. Prophylactic antibiotics in abdominal hysterectomy. J Am Coll Surg 1994;179:593-600.
- Chongsomchai C & al.: J Hosp Infect 2002;52:302-06.
- Mittendorf R, Aronson MP, Berry RE et al. Avoiding serious infections associated with abdominal hysterectomy: a meta-analysis of antibiotic prophylaxis. Am J Obstet Gynecol 1993;169:1119-24.
- Eriksen HM, Sæther AR, Økland I et al. Antibiotics prophylaxis in connection with caesarean section--guidelines at Norwegian maternity departments. Tidsskr Nor Laegeforen. 2011;131(23):2355-8.
- Templeton A, Grimes DA: Clinical practice. A request for abortion. N Engl J Med. 2011;365(23):2198-204.
Sist faglig oppdatert: 08. januar 2018