Dersom det er indikasjon for utprøving av legemiddelbehandling ved ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse, bør sentralstimulerende legemidler være førstevalget.
Anbefalingen er gradert med SIGN-systemet, som nå er utgått. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår".
Der hvor det er diagnostisert ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse og konkludert med at behandling med legemidler er indisert, og pasient/pårørende ønsker dette, vil neste trinn som regel være en utprøvingsfase.
Hensikten med utprøvingen er en systematisk evaluering av effekt og bivirkninger ved behandlingen og vurdering av aktuell dosering. Det bør derfor gjøres systematisk vurdering av symptomer og andre relevante mål før og under utprøving, samt om behandlingen bedrer funksjon i hverdagen og om det er noen bivirkninger. Ut fra disse vurderinger må det gjøres en samlet vurdering av pasient/pårørende, behandlende lege og eventuelt andre om det er grunnlag for videre legemiddelbehandling.
En utprøvingsperiode på cirka 4 uker med sentralstimulerende middel vil derfor være det mest aktuelle hos personer med diagnose ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse med mindre ulike forhold tilsier utprøving med annet legemiddel. Se omtale av de enkelte legemidlene.
Ved en klar bedring av symptomer og funksjoner i hverdagen anbefales fortsatt behandling med sentralstimulerende legemidler etter cirka 4 ukers utprøving. Ved bivirkninger og/eller manglende nytte seponeres behandlingen og andre behandlingsalternativer vurderes.
Aktuelle legemidler
Ved å trykke på virkestoffene finner du tilgjengelige legemidler i Norge med tilhørende preparatomtaler og pakningsvedlegg hos Statens legemiddelverk.
- Deksamfetamin (N06BA02)
- Lisdeksamfetamin (N06BA12)
- Metylfenidat (N06BA04)
- Atomoksetin (N06BA09)
- Guanfacin (C02AC02)
Valg av legemiddel må gjøres ut fra ønsker fra pasient/pårørende, forskjeller i tid for effekt, varighet av effekt, bivirkningsprofil, misbrukspotensiale og annet.
Det skal gis informasjon om forventet nytte og risiko / bivirkninger på kortere- og lengre sikt. Det er viktig at det lages en plan for hvordan kontakten mellom pasient og lege skal være dersom bivirkninger opptrer.
Vurderinger etter utprøving:
- Er det klar bedring av symptomer?
- Er det bedring av funksjon i hverdagen?
- Er det signifikante bivirkninger av behandlingen?
På bakgrunn av dette må det besluttes om det er indikasjon for å fortsette behandlingen med legemidler.
Anbefalingen er gradert til A. Basert på meget god dokumentasjon og vurderinger foretatt av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i minst en randomisert, kontrollert studie som en del av en samling litteratur/publikasjoner av overveiende god kvalitet og konsistens med den spesifikke anbefalingen.
Det er dokumentert i et stort antall kontrollerte studier at behandling med metylfenidat- eller amfetaminholdige legemidler vil hos 70 - 80 % av barn og ungdom og 50 – 60 % av voksne med ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse gi signifikant reduksjon av symptomer (konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet) (Slama H et al, 2013; Prasad V et al, 2013).
Studier har vist at prosentandelen som har positive effekter er høyest ved utprøving med sentralstimulerende midler sammenliknet med atomoksetin og guanfacin.
Referanser
Prasad V, Brogan E, Mulvaney C, Grainge M, Stanton W, Sayal K. How effective are drug treatments for children with ADHD at improving on-task behaviour and academic achievement in the school classroom? A systematic review and meta-analysis. Eur Child Adolesc Psychiatry 2013;22(4):203-16.
Slama H, Fery P, Verheulpen D, Vanzeveren N, Van Bogaert P. Cognitive Improvement of Attention and Inhibition in the Late Afternoon in Children With Attention-Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) Treated With Osmotic-Release Oral System Methylphenidate. J Child Neurol 2015;30(8):1000-9.