Kapittel 2.1Nasjonal alkoholstrategi

Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025) ble utgitt av regjeringen Solberg og videreført og forlenget til 2030 av regjeringen Støre gjennom Meld. St. 15 (2022-2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Strategien tar utgangspunkt i Verdens helseorganisasjon (WHO) sin handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdom­mer (noncommunicable diseases, NCD) hvor det er vedtatt et globalt mål om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010 [23]. I Folkehelsemeldinga er målet forsterket til 20 prosent reduksjon innen 2030.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) [24] er de helsemessige og sosiale problemene knyttet til alkoholbruk omfattende. Alkoholbruk er en av de største risikofaktorene for tap av friske leveår og forårsaker betydelige sosiale problemer og kostnader for samfunnet. Risikoen for sykdom som f.eks. kreft og skader øker med økende alkoholinntak, og mange problemer som vold og ulykker er knyttet til alkoholberuselse. På befolkningsnivå er det en klar sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol og omfanget av helsemessige og sosiale skader både for alkoholbrukeren selv og tredjeparter. Når totalkonsumet øker, øker også skadeomfanget, og omvendt.

Norge har forpliktet seg til å følge opp WHO sitt mål, og i alkoholstrategien presenteres flere hovedprioriteringer, herunder å videreføre hovedlinjene i alkoholpolitikken:

"Norge har tatt i bruk de virkemidlene som er regnet for å være mest effektive for å begrense alkoholbruken. Bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkoholavgiftene og aldersgrensene er virkemidler som samlet sett har begrenset alkoholbruken og dermed de skader og ulemper som følger av alkoholbruk. Regjeringen vil derfor videreføre hovedlinjene i alkoholpolitikken" [25].

Gjennom alkoholloven har kommunene ansvar og verktøy for å begrense alkoholforbruket og sørge for at omsetning foregår i henhold til alkohollovgivningen. Kommunene skal føre en ansvarlig alkoholpolitikk og legge til rette for at alkoholloven etterleves. Ifølge alkoholstrategien er "kunnskap om alkoholregelverket nød­vendig for å kunne utarbeide en helhetlig alkoholpolitikk. Både administrasjonen og de politiske beslutningstagerne i kommunen må derfor ha kunnskap om dette. En forut­setning for å forvalte og etterleve regelverket er at man forstår det. Regelverket er komplekst og til dels vanskelig tilgjengelig" [26].  Mange kommuner har heller ikke nok ressurser og kompetanse til å følge opp sitt ansvar i tilstrekkelig grad. Et mål i strategien er derfor å legge til rette for at virkemidlene som ligger i den kommunale alkoholpolitikken utnyttes bedre, og at kunnskapsnivået hos bevillingsmyndigheter og bevillingshavere heves. Dette vil kunne bidra til å styrke forvaltningen og sikre en bedre etterlevelse av alkoholregelverket.

Målet i utredningen om å øke etterlevelsen av alkoholloven og sørge for en kunnskapsbasert alkoholpolitikk hvor bevillings- og registreringsmyndighetenes virkemidler utnyttes på en mer hensiktsmessig og effektiv måte, er slik godt forankret i strategiens prioriteringer. Videre er det i tråd med alminnelige forvaltningsrettslige regler og hensyn om effektivitet og rettssikkerhet, ved at relevante tiltak kan fremme den enkeltes mulighet til å forutsi sin rettsstilling.