Det samlede forbruket av melk (helmelk, lettmelk og skummet melk) har gått betydelig ned over tid, og gikk ytterligere ned i 2022 (Figur 16). Det har vært en overgang fra fete til magre melketyper siden 1980-årene. I de siste ti årene har lettmelk og skummet melk til sammen utgjort rundt 80 prosent av melkeforbruket.
I perioden 2012–2022 økte forbruket av yoghurt fra ca. 9 til ca. 11 kilo per person per år. Forbruket var noe lavere i 2022 enn i 2021.
Figur 16
* Melk totalt inkluderer ikke yoghurt, men i perioden før 1999 inkluderes yoghurt omregnet til melk.
Forbruket av ost har økt mye over lang tid. Osteforbruket økte også under pandemiårene i 2020 og 2021, men gikk ned i 2022 (Figur 17). Forbruket av fløte, inkludert rømme gikk noe ned i 2022, men var fortsatt høyere enn i 2019. (Merk at den store økningen i 2020 i hovedsak skyldes ny beregning der flere produkter er flyttet fra konserverte melkeprodukter til fløte).
De siste ti årene har forbruket av egg ligget rundt 13 kilo per person per år (Figur 17).
Figur 17
Anslaget for grensehandel av meierivarer er for hele varegruppen og ikke fordelt på melk, yoghurt, ost og smør.
Det anbefales å velge meieriprodukter med lite fett, salt og tilsatt sukker, samt begrense bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør. Med et daglig inntak av magre meieriprodukter menes tre porsjoner.