Kapittel 2.5Fisk og sjømat

Forbruket av fisk og sjømat er basert på tall for omsetning av fisk og sjømat fra grossist til dagligvarehandel og storhusholdning. Forbruket er målt i produktvekt, dvs. i den form de er anskaffet, og omregnet til filet og hel urenset fisk (rund vekt). Se mer om metode og datakilde i kapittelet om datagrunnlaget.

Forbruket av fisk og sjømat målt i produktvekt har ligget på 19–22 kilo per person per år i perioden 2003–2022 (Tabell 2 og Figur 10). Omregnet til filetvekt har forbruket ligget på 13–15 kilo og som hel urenset fisk (rund vekt) på 31–37 kilo per person per år. Forbruket av fisk og sjømat har gått ned med 13 prosent (regnet som hel urenset fisk) siden 2015. Forbruket gikk også noe ned i 2022.

Figur 10

*Produktvekt: Mengden fisk og sjømat i den form de er anskaffet.
Filetvekt: Produktvekt omregnet til filet.
Hel urenset: Produktvekt omregnet til hel urenset fisk (rund vekt).

Mål20 prosent økt forbruk av fisk innen 2023.

Status Forbruket av fisk og sjømat er 13 prosent lavere i 2022 enn i 2015.

Fra 2019 til 2020 var det en dreining der omsetningen av fisk og sjømat fra grossist til dagligvarehandelen økte på bekostning av omsetningen til storhusholdningene. Dette skyldtes først og fremst koronapandemien. I løpet av 2021 og i 2022 gikk omsetningsvolumet igjen opp i storhusholdningene og ned i dagligvarehandelen. 

De mest omsatte artene av fisk og sjømat er torsk og sei, som laks og ørret, samt farseprodukter (Figur 11).  

Figur 11

^* Øvrige fiskeslag omfatter 39 ulike arter/grupper av fisk.

Helsedirektoratets kostråd om fisk tilsvarer totalt 300–450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk.

Ungdata-undersøkelsen 2020–2022 viser at 57 prosent av ungdommene spiste fisk til middag 1-2 ganger per uke, mens 28 prosent aldri eller sjeldnere enn en gang per uke spiste fisk til middag (Figur 12). Enda færre oppga å spise fisk som pålegg; 55 prosent spiste aldri fisk som pålegg og 25 prosent spiste det sjeldnere enn en gang per uke. 

Figur 12

Det var ingen forskjell i andel ungdommer som aldri eller sjeldent spiste fisk som pålegg mellom de ulike sosioøkonomiske gruppene, men det var en tydelig sosial gradient med langt flere elever som aldri eller sjeldent spiste fisk til middag ved lavere enn ved høyere sosioøkonomisk status (Figur 13).  

Figur 13