Kapittel 3.2Fett, protein og karbohydrat

Fordelingen av kostens innhold av energigivende næringsstoffer (fett, protein og karbohydrat) har forandret seg betydelig over tid (Figur 26).

Fra midten av 1970-årene til 2010 gikk kostens fettinnhold ned fra 40 til 35 prosent av energiinnholdet (energiprosent), men har siden økt. Fra 2015 har fettinnholdet ligget rundt 37 og 38 energiprosent, og utgjorde 37 energiprosent i 2022. Det anbefales at kostens fettinnhold ligger mellom 25–40 energiprosent.

Proteininnholdet i kosten har siden 1970-årene økt fra 12 til ca. 16 energiprosent. I perioden 2010–2020 var proteininnholdet rundt 15 energiprosent, men økte til 16 energiprosent i 2021 og holdt seg på samme nivå i 2022. Det anbefales at proteininnholdet ligger mellom 10–20 energiprosent.

Karbohydratinnholdet i kosten utgjorde rundt 50–52 energiprosent i 1980- og 1990-årene. I perioden 2010–2022 har karbohydratinnhold gått ned fra 48 til ca. 45 energiprosent. I tillegg har kostfiber bidratt med ca. 2 energiprosent i denne perioden. Det anbefales at det totale karbohydratinnholdet ligger mellom 45–60 energiprosent.

Figur 26

Ifølge de nasjonale kostholdsundersøkelsene (Ungkost 2015–16 og Norkost 2010–11) var gjennomsnittlig andel energi fra fett, protein og karbohydrat innenfor anbefalt nivå blant barn, unge og voksne, mens inntaket av kostfiber var lavere enn anbefalt.

Kilder til protein 

De største kildene til protein ifølge matforsyningsstatistikken er kjøtt, korn og kornprodukter og melk og meieriprodukter (Figur 27).

Figur 27

Kilder til fett 

De største kildene til fett ifølge matforsyningsstatistikken er melk og meieriprodukter, kjøtt, margarin og annet spisefett (Tabell 8). I perioden 1975 til 1995 gikk andelen fett fra melk og meieriprodukter og margarin ned, mens den økte for kjøtt. Innen meierivarene var det en vridning i fettkildene fra melk og smør til ost og fløte. I perioden 1995–2010 minket andelen fett fra margarin ytterligere og andelen fett fra ost økte, mens det var mindre endringer for de andre varegruppene. Fra 2015 til 2022 har andelen fett fra ost og kjøtt økt noe, mens den var uforandret for melk, fløte og smør, og gikk noe ned for margarin.