Innsiktsarbeid
I Tildelingsbrevet for 2026 fikk Helsedirektoratet følgende oppdrag (TB2026-14 punkt 1):
«ADHD: vurdere revidering av nasjonal faglig retningslinje og behov for andre tiltak knyttet til problemstillinger ved mistanke om ADHD, diagnostisering, behandling og oppfølging, herunder se på hvordan man kan kartlegge framvekst og bruk av det private markedet for ADHD-utredninger. Frist: 15.3.2026.»
Bakgrunnen for oppdraget er at Helsedirektoratet i 2024 startet et innsiktsarbeid for å få mer kunnskap om ADHD etter å ha observert en utvikling i forekomst og legemiddelbruk, i tillegg til mange ytringer i den offentlige debatten om mulige årsaker og behov for tiltak.
Helsedirektoratet har i forkant av TB2026-14 gjennomført et omfattende innsiktsarbeid om ADHD hos barn og unge. Arbeidet bygger videre på mandatet fra 2024 om å vurdere tiltak for å redusere forskrivning av psykofarmaka til barn og unge, spesielt antidepressiva. Målet har vært å styrke kvaliteten i diagnostikk og behandling av nevroutviklingsforstyrrelser i BUP.
Innsiktsarbeidet har resultert i en rekke tiltaksforslag (se vedlegg 5). PwC har bistått med kostnadsestimater for utvalgte tiltak. De utvalgte tiltakene har gjennom innsiktsarbeidet blitt fremmet og etterspurt av flere aktører. Tiltakene retter seg mot kvalitet, kompetanse, lavterskeltilbud og kunnskapsgrunnlag i tjenestene for barn og unge. Her finner du rapport om økningen i ADHD-diagnoser blant barn og unge (pwc.no, PDF)
Voksne med ADHD
Innsiktsarbeidet har i mindre grad omfattet voksne med ADHD. PwC har imidlertid utarbeidet en egen rapport om økningen i ADHD-diagnoser blant voksne (pwc.no, PDF), men det er ikke gjennomført en systematisk prosess for å utvikle og kvalitetssikre tiltaksforslag. Helsedirektoratet har derfor ikke grunnlag for å anbefale konkrete tiltak for voksne nå, men dette kan følges opp i videre arbeid, også sett i sammenheng med oppdraget om å kartlegge det private markedet for ADHD-utredninger.
Noen problemstillinger for voksne kan adresseres gjennom revisjon av nasjonale retningslinjer og prioriteringsveiledere, blant annet behovet for tydeligere presiseringer av betydelig funksjonstap.
Innsiktsarbeidet peker også på utfordringer som uønsket variasjon i tjenestene, manglende lavterskeltilbud, utilstrekkelige styringsdata og behov for økt kompetanse hos fastleger. Det fremkommer også behov knyttet til systematisk oppfølging ved komorbiditet, bedre samarbeid mellom offentlige og private aktører samt tiltak relatert til Nav, utdanning og arbeid.
Det er også problemstillinger og mulige tiltak som gjelder både barn, unge og voksne, blant annet folkehelsetiltak innen søvn, skjermbruk, stress, mestring og psykoedukasjon. I tillegg er det en tydelig vekselvirkning mellom målgruppene, ettersom mange foreldre får ADHD-diagnose i forbindelse med at barnet utredes.
Private aktører
Jf. oppdraget i TB2026 skal Helsedirektoratet vurdere hvordan framvekst og bruk av det private markedet for ADHD-utredninger kan kartlegges. I desember 2025 deltok direktoratet i et intervju med et konsulentfirma som gjennomfører en tilsvarende kartlegging i Sverige. Der har Myndigheten för vård- och omsorgsanalys fått i oppdrag å analysere konsekvenser av privat finansiert helsehjelp, særlig innen nevropsykiatriske utredninger, og vurdere behov for reguleringer. Arbeidet inkluderer datainnhenting fra statlige aktører, tilsyn, utdanningssektor, kommuner, profesjonsforeninger og brukere, og skal munne ut i anbefalinger som er formålstjenlige og kostnadseffektive.
Helsedirektoratet vurderer at det er betydelige utfordringer med å kartlegge det norske private markedet. Store aktører kan gi noe informasjon, men mange psykologer og psykiatere tilbyr ADHD-utredninger gjennom enkeltpersonforetak eller små virksomheter uten krav om rapportering til NPR. Det finnes heller ingen nasjonal oversikt over tilbydere. Legemiddelregisteret mangler virksomhetstilknytning før desember 2025, og det er uvisst når data blir tilgjengelig.
Direktoratet orienterte Helse- og omsorgsdepartementet om det svenske arbeidet 03.02.26, og anbefaler å avvente deres sluttrapport før endelig innretning av et norsk arbeid. I mellomtiden kan det vurderes metoder for å etablere en oversikt over psykologer og psykiatere som tilbyr slike utredninger. Svenske myndigheter har opplyst at en delrapport publiseres sommeren 2026, mens sluttrapporten kommer i løpet av 2027.