Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.4. Høyt sykefravær i tjenestene

Høyt sykefraværet er en sentral del av utfordringsbildet for den kommunal helse- og omsorgstjenesten. Sykefravær har betydning for mottakerens opplevelse av kontinuitet i tjenesten. Ved høyt sykefravær må ledere bruke mye av tid til oppfølging av fravær og ansatte, og tilkalling av personell for vakante vakter. 

Tall fra SSB viser at helse- og sosialtjenestene har betydelig høyere sykefraværsprosent enn samtlige andre næringer. Sykefraværsprosenten for alle sektorer var i 2020 6,1 prosent, mens den for helse- og sosialtjenestene var 9,1 prosent[1]. Denne statistikken inkluderer både legemeldt og egenmeldt fravær og i statistikken inngår også statlige helsetjenester. Sykefraværet i kommunal sektor er høyere enn i den statlige helsetjenesten og trekker opp sykefravær snittet for helse- og sosialtjenestene. For fjerde kvartal 2020 var sykefraværsprosenten (legemeldt og egenmeldt) i den kommunale helse- og sosialtjenesten 10,8 prosent[2]

Sykefraværet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har over tid vært høyt. Årsakene til det høye sykefraværet er komplekse og henger blant annet sammen med de andre hovedutfordringene nevnt i denne rapporten; arbeidsmiljø, arbeidsforhold og organisasjonskultur. Særlig er fravær knyttet til turnusarbeid, slik at tjenester med høy grad av turnus i kommunale helse- og omsorgstjenester har høyere sykefravær. STAMI omtaler dette og viser samtidig tid at det er et stort potensial til å forbygge mye av fraværet[3]. Det er også laget et verktøy for sykehjem for å få bedre arbeidsflyt, mer motivasjon og mindre sykefravær[4].

Høyt sykefravær synes å være assosiert med de belastninger som følger av arbeidet personellet står i over tid. Et eksempel på det er menn i tjenestene har vesentlig høyere fravær enn andre menn. Dette ble presentert i fjorårets årsrapport for Kompetanseløft 2020. Dette kan sammen med faktorer som arbeidsforhold og organisasjonskultur indikere at egenskaper ved selve arbeidet, slik som fysisk, psykisk og emosjonell belastning, påvirker fraværet i tjenestene.

Tidligere har Helsedirektoratet presentert egenmeldt og legemeldt sykefraværsstatistikk fra KS. KS produserer ikke lengre denne statistikken. Årets presentasjon er derfor spesialbestilt statistikk fra SSB, som kun viser legemeldt sykefravær. I en sektor med utstrakt bruk av egenmeldt fravær, er det derfor uheldig at denne statistikken ikke lenger foreligger. SSBs metode for å registrere egenmeldt fravær gir ikke mulighet til å gi data på detaljeringsnivået i denne rapporten. Med hensyn til at koronarelatert fravær i stor grad er ført via utvidet rett til egenmeldinger, er det grunn til å tro at det også er en økning i egenmeldt fravær i 2020, selv om vi ikke har statistikk på det.

Sykefraværsstatistikken gir et entydig bilde av gjennomgående høyt legemeldt sykefravær for hele kommunal helse- og omsorgstjeneste. Legemeldt sykefravær har økt for samtlige yrkesgrupper i kommunal helse- og omsorgstjeneste fra 2016 til 2020, og med noen veldig få unntak også fra 2019 til 2020. Det samme overordnede bildet gjelder også for deltjenestene. Dette er første året Helsedirektoratet har fått sykefraværsstatistikk for så mange og spesifikke kategorier på ulike de tjenesteområdene.

Sykefraværet var høyest blant helsefagarbeidere, aktivører og barne- og ungdomsarbeidere, med over 10 prosent i 2020. I motsatt ende var administrativt personell, helsesykepleiere, jordmødre og personell uten helse- og sosialfaglig utdanning, men også for disse kategoriene er sykefraværet høyere enn gjennomsnitt for legemeldt fravær for alle næringer publisert hos SSB.

Både samlet sett, for de største yrkeskategoriene og for de ulike deltjenestene, kan nesten hele økningen i sykefravær i planperioden tilskrives økt sykefravær i 2020. Dette styrker tanken om at pandemien har vært en stor belastning for ansatte i kommunal

 

[1] SSB, tabell 12441 i Statistikkbanken

[2] SSB, tabell 12442 i Statistikkbanken

Sist faglig oppdatert: 13. desember 2021