Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

8. Organisering

I høringsnotatet legges det til grunn at "Kartleggingene legges organisatorisk og fysisk til det statlige barnevernet, eksempelvis i egne avdelinger tilknyttet sentre for foreldre/omsorgspersoner og barn og eksisterende akuttinstitusjoner".  Bufdir skriver også i utkast til rapport at det på sikt vil være naturlig og hensiktsmessig å justere tilbudet slik at det i større grad organiseres som en del av Bufetats ordinære tjenestetilbud. Helsedirektoratets vurdering er at innspillene som kom i høringen knyttet til rolle- og ansvarsutfordringer mellom kommune og stat bør avklares og et kunnskaps-, ev erfaringsgrunnlag bør foreligge, før en slik beslutning tas.

Helsedirektoratet legger til grunn at organiseringen av en helsekartlegging må sikre kvalitet og tilstrekkelig kompetanse i kartleggingen, overlevering av informasjon videre til rette instans og sikre koordinert oppfølging av barnet, samt bidra til hensiktsmessig og effektiv ressursbruk.

På bakgrunn av dette anbefaler Helsedirektoratet at kartleggingsteamene forankres i RHFene, for å sikre tilknytning til somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Det må også tilrettelegges for gode systemer for informasjonsflyt mellom de ulike aktørene.

Helsedirektoratet anbefaler videre at en helsekartlegging så langt som mulig tar utgangspunkt i etablerte strukturer, og benytter eksisterende informasjon fra helsestasjons- og skolehelsetjeneste, fastlege, tannhelsetjeneste, barnehage/skole og PPT og ev andre. Dette er tjenester som har gode rutiner for å avdekke skjevutvikling hos barn, samt kompetanse til å vurdere når det er behov for ytterligere bistand. Dette er også i samsvar med høringsnotatets beskrivelse av barnevernets adgang til å innhente opplysninger om barnet og aktuelle instanser.

Bufetats rolle

I høringsnotatet legges det til grunn at formålet med helsekartlegging er at barneverntjenesten og fosterhjem skal få hjelp til å identifisere om og i hvilken grad barnets helsetilstand og utfordringer innebærer særlige behov for oppfølging og tilrettelegging i omsorgssituasjonen. For å sikre at rapport og anbefalinger fra helsekartleggingen tilpasses barnets, barneverntjenestens og omsorgspersoners behov, anbefaler Helsedirektoratet at Bufetat med barnevernfaglig kompetanse bør delta i kartleggingsteamene. Barnevernfaglig kompetanse kan bidra til å belyse helseopplysninger om barnet ut fra omsorgssituasjonen barnet har/har hatt og ivareta en tverrfaglig helsekartlegging, jf. høringsnotatet.

Helsedirektoratet anbefaler videre at det avklares hvilke oppgaver helsepersonell (f.eks. psykologer) i Bufetat kan ha i helsekartleggingen, jf. Bufdir sitt høringsinnspill om at det ikke er hjemler i barnevernloven, og det ligger ikke innenfor kommunalt og statlig barneverns mandat, å foreta helseundersøkelser av barn ved bruk av ansatte i barnevernet.

Høringsnotatet legger til grunn at helsekartlegging kan organiseres og bygge på strukturer og kompetanse som finnes i Bufetat. Helsedirektoratet merker seg at flere høringsinstanser stiller spørsmål ved om dette faktisk finnes i Bufetat. Samtidig er det flere som påpeker at Bufetat administrativt kan ta imot anmodninger fra barneverntjenesten og sørge for å aktivere kartleggingsteamet. Noen anbefaler også at kartleggingsteamene bør forankres kommunalt eller i statlig barnevern og ha en mer helhetlig tilnærming, og ikke kun ha fokus på helse.

Argumentene mot å forankre teamene i Bufetat er bl.a. at barnevernet står for utredningen og samtidig har ansvar (også økonomisk) for tilbudet som barna skal plasseres i. Helsekartlegging må ikke bli et tiltak for å få ned utgifter, da dette kan komme i konflikt med barnets beste. Kartlegging i regi av Bufetat kan oppleves som barnevernets forlengede arm, og kan redusere foreldre/omsorgspersoners tillit til kartleggingen.

Bruk av psykologer i Bufetat

Bufetat har psykologfaglig kompetanse med en fleksibilitet som legger til rette for at de kan bidra i en helsekartlegging, særlig med kartlegging av psykisk helse og rus. Psykologer i Bufetat har særlig kompetanse på målgruppen, noe som er et viktig bidrag i en slik kartlegging og vurdering.

Med henvisning til Bufdirs høringsinnspill om begrensninger mht. hva helsepersonell i Bufetat kan utføre, er det også viktig å avklare hvilken rolle og oppgaver psykologer i Bufetat kan ha i en helsekartlegging. På bakgrunn av Bufdirs høringsinnspill, er Helsedirektoratets forståelse at de kan gjøre barnevernfaglige kartlegginger og vurderinger med hjemmel i barnevernsloven, f.eks. utredning av samspill, utviklingsstatus, fungering mm. Her er det behov for å tydeliggjøre grenseoppganger mht. helsekartlegging.

Helsetjenestens rolle

Helsedirektoratets anbefaling er at kartleggingsteamene bør forankres i spesialisthelsetjenesten, organisatorisk plassert i Barneavdelingene. I tillegg til tilknytning til somatisk, psykisk og rusfaglig spesialisthelsetjeneste, har mange barn i barnevernet betydelig større risiko for å utvikle helseutfordringer og de sikres bedre kontinuitet i helsehjelpen dersom de allerede er kartlagt innenfor helsetjenesten. Anbefalingen om forankring av kartleggingsteamene i spesialisthelsetjenesten er også i samsvar med mange av høringsinnspillene.

Ved å legge ansvaret for tverrfaglige helsekartlegginger til helsetjenesten, vil en også bidra til å fremme et nødvendig samarbeid mellom barnevern og helsetjeneste (vedlegg 1).

Kunnskapsoppsummeringen viser at disse barn a har et bredt spekter av helseplager som vil kreve tverrfaglig kompetanse og videre oppfølging (vedlegg 1). Når det gjelder kartlegging knyttet til seksuell helse, bør dette ivaretas av fagpersoner med sexologisk kompetanse, ev av sosialpediatrisk/gynekologisk/urologisk kompetanse.

Videre er Helsedirektoratets vurdering at forankring av kartleggingsteam i spesialisthelsetjenesten vil ivareta følgende forhold:

  • Sikrer faglig tilhørighet, rekruttering og gjenkjenningskompetanse for en rekke tilstander.
  • Tverrfaglige fagmiljø (barneavdelinger, BUP, habiliteringstjeneste, ruskompetanse/TSB, fysioterapeut, blodprøver mm.) øker sannsynlighet for effektiv helsehjelp til barnet.
  • Lokaler og utstyr er tilrettelagt.
  • Tilknytning til et større klinisk fagmiljø som sikrer faglig oppdatering.
  • Gode systemer for planlegging av ressursbruk.

Forankring utenfor spesialisthelsetjenesten gir unødvendige mellomledd og mindre effektiv utnyttelse av helsepersonell.

Alternative modeller for organisering

I høringsinnspillene fremkom det ulike alternative løsninger for organisering:

  • Helsekartlegging administreres og koordineres av barnets fastlege. Helsedirektoratet eller annen helsefaglig instans fastsetter innhold og rammer for kartleggingen i samarbeid med brukerorganisasjoner.
  • Kartlegging av psykisk helse gjøres normalt i førstelinjen og er en naturlig del av det kommune ansvaret, der det kan gjøres raskere, enklere og billigere. Bør ikke bruke spesialisert kompetanse til å gjøre en generell kartlegging. 
  • Kartleggingsteam bør forankres lokalt/interkommunalt.
    • Tjenester nærmere og som kjenner barna.
    • Barneverntjenesten styrkes med kompetanse til helsekartlegging.
    • Kan bistå barneverntjeneste og fosterhjem/institusjon etter plassering, bl.a. for veiledning.
  • Etablering av Barnesakkyndige enheter og helsekartlegging bygges inn i slike enheter. Større fagmiljø og mer helhetlig blikk.
  • Helsekartlegging organisert under Statens barnehus med henvisning direkte dit, framfor via Bufetat.

Helsedirektoratet vurderer fastlege og kommunen som lite robuste løsninger som ikke sikrer et likeverdig tilbud. Det er stor variasjon i hva slags kompetanse som er tilgjengelig i kommunene og det vil ta tid å bygge opp et nasjonalt tilbud, ev. interkommunalt i alle kommuner. Den kompetansen som finnes i kommunen, med fastleger, helsesykepleiere, PPT mm., vil utgjøre et viktig bidrag i helsekartleggingen, selv om teamene ikke er forankret i kommunene.

Når det gjelder det siste punktet anbefaler Helsedirektoratet at det bør vurderes å utrede nærmere om helsekartlegginger på sikt bør legges til Statens barnehus. Dette ble også foreslått som en mulig modell i Bufdir og Helsedirektoratet sin rapport fra april 2020. En kombinasjon av barneavdelinger og Statens Barnehus kan også vurderes. En slik vurdering bør imidlertid avvente evalueringen av Statens barnehus, som vil foreligge høsten 2021, herunder helsepersonell sine erfaringer med Barnehusene.

Dette vil ha mange implikasjoner som må avklares før en vurdering, bl.a. hvilket lovverk som vil gjelde og ev implikasjoner av dette.

En slik organisatorisk plassering bør også omfatte en vurdering av tilgjengelighet til undersøkelser for barn og foreldre/omsorgspersoner. En fleksibilitet mht. bruk av barneavdelinger og Statens barnehus, vil være til det beste for barn og foreldre/omsorgspersoner og gi best mulig utnyttelse av ressurser. En mulig utredning av organisering under Statens barnehus må også vurdere om det ev. vil være hensiktsmessig å benytte Barnehusene for undersøkelser, og at spesialisthelsetjenesten har ansvaret for helsekartleggingene, vs. at Barnehusene har ansvaret for helsekartlegginger i sin helhet.

Helsekartlegging innenfor rammen av den etablerte helsetjenesten vil bidra til å lette innhenting av informasjon, henvisning videre og eventuell behandling, sikre pasientrettigheter, felles journalsystem, kontinuitet av eventuell videre helseoppfølging mm. Et system på utsiden av helsetjenesten kan føre til et fragmentert og dårlig koordinert system, samt ulike juridiske problemstillinger knyttet til pasientrettigheter, personvern, behandling av helseopplysninger, journalsystem mm.

Helsedirektoratets vurdering er for øvrig i samsvar med Helsetilsynets høringsinnspill om at ansvaret for kartleggingen bør legges til helsetjenesten, med en plikt til å gjennomføre helsekartlegging på anmodning fra barneverntjenesten. Dette vil bidra til å sikre et likeverdig tilbud på tvers av regioner, men også tydeliggjøre at det er barn og unges helsemessige behov som skal kartlegges. Dette vil også sikre at formålet handler om hvordan barn og unge skal få rett hjelp, fremfor at kartleggingen handler om å innhente nok informasjon for å oppfylle vilkårene for omsorgsplassering eller flytting.

Tannhelsetjenestens rolle

Barn i barnevernet har generelt nedsatt oral helse og flere timer med ikke møtt til tannhelsetjenesten. En helsekartlegging kan avdekke ev smertetilstander relatert til oral helse, avklare status for oral helse med bakgrunn i eventuell omsorgssvikt og avdekke mulige behov for videre oppfølging av oral helse. Ved skader etter fysisk mishandling er ofte hode-/halsregionen utsatt for skader.

Helse- og omsorgsdepartementet anser rettsodontologiske tann- og munnundersøkelser på barn og unge ved Statens barnehus som en del av det fylkeskommunale ansvaret for å tilby nødvendig tannhelsehjelp etter tannhelsetjenesteloven § 2-1. I den sammenheng er fylkeskommunene forpliktet til å sørge for at det i rimelig grad er tannleger tilgjengelig for å kunne gjennomføre slike undersøkelser på barnehusene, jf. tannhelsetjenesteloven § 1-1. Lovkravet om at "Fylkeskommunen skal sørge for at tannleger er tilgjengelige for å gjennomføre undersøkelser ved Statens barnehus" er fremhevet og beskrevet i "Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år".

Det finnes erfaring med at den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) bistår inn i Statens barnehus sine undersøkelsesteam etter oppdrag fra Barnehusene. Ut fra tannhelsetjenesteloven mener Helsedirektoratet at ledere for DOT i hvert fylke også skal ha ansvar for få bistå med tannleger til de tverrfaglige helsekartleggingsteamene. Disse tannlegene bør få opplæring i kartleggingsundersøkelser og kommunikasjon med utsatte barn.

Det finnes barnetannleger (spesialister i pedodonti) ved de Regionale odontologiske kompetansesentrene og noen sykehus.  De siste inngår i forsøksordningen Orale helsetjenester organisert i tverrfaglig miljø på sykehus. Om forsøksordningen videreføres kan det vurderes om barnetannlegene skal inngå i tverrfaglig kartleggingsteam, der de finnes. Det er likevel viktig med god forankring i den offentlige tannhelsetjenesten, spesielt med tanke på tilgang til journaldata. Det bør vurderes i hvilket journalsystem tannhelsedata skal føres. Noen sykehus benytter Odontologisk EPJ for registrering av tannhelsedata. Det er da laget avtaler om journalsamarbeid mellom Fylket og RHF. Dette gir et godt verktøy for gjensidig informasjon om når barnet er undersøkt.

Helsedirektoratet anbefaler at det vurderes hvordan erfaringer fra Statens barnehus og forsøksordning med tannhelsetjenester i sykehus kan benyttes inn i helsekartlegging også med tanke på journalføring.

Det orale behandlingsbehovet til de undersøkte barna bør vurderes av tannlege i samarbeid med kartleggingsteamet. Det bør vurderes om lokal tannklinikk kan følge opp videre behandling eller om barnet har behov for oppfølging av barnetannlege og ev. behov for generell anestesi. Om barnet kan følges opp av desentraliserte team TBIT (Trygge barn i tannbehandling), bør også vurderes. Nødvendig tannbehandling må få høy prioritet og koordineres med ev annen nødvendig medisinsk behandling.

Sist faglig oppdatert: 23. juni 2021