Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

6. Utbetalinger til kommunesektoren

Kommunesektoren (kommuner, interkommunale selskap og fylkeskommuner[3]) er den største mottakergruppen av tilskudd fra Helsedirektoratet med 15 948 mill. kr utbetalt i 2021. Av dette beløpet utgjør refusjonsordningen Særlige ressurskrevende helse- og omsorgstjenester 10 069 mill. kr. Refusjonsordningen omtales separat fra de andre tilskuddene til kommunesektoren for å gi en bedre oversikt over de andre tilskuddene til kommunesektoren. Utenom Særlige ressurskrevende helse- og omsorgstjenester mottar kommunesektoren 5 879 mill. kr. 

Toppfinansieringsording for kommunene 

Den største refusjonsordningen Helsedirektoratet forvalter, er Særlige ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Det er en toppfinansieringsordning med overslagsbevilgning, hvor formålet er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Behovet for ressurskrevende tjenester varierer betydelig mellom kommuner, og tilskuddet skal fange opp denne kostnadsvariasjonen.

Budsjettet for Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester er bevilget over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjettkapittel 575 Ressurskrevende tjenester. Kommunale helse- og omsorgstjenester er i hovedsak finansiert gjennom kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd). Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester er et supplement til kommunenes frie inntekter.

Figur 16 Utbetalt tilskudd fra tilskuddsordningen Særlige ressurskrevende helse- og omsorgstjenester fire siste år
Figur 16 Utbetalt tilskudd fra tilskuddsordningen Særlige ressurskrevende helse- og omsorgstjenester fire siste år

Det ble utbetalt 10 069 mill. kr til de kommunene som tilfredsstilte kriteriene for tilskudd. Dette tilsvarer 30,3 mill. kr i snitt per kommune. Utbetalingene i 2021 ble redusert med rundt 4,3 prosent sammenlignet med utbetalingene i 2020. Reduksjon i pensjonspremiene og en termin med lavere arbeidsgiversats i 2020 antas å være forklaringsfaktorer for nedgangen i utgiftene. Tilskuddsordningen omfattet 7 829 ressurskrevende tjenestemottakere. Dette er en nedgang på 3,8 prosent sammenlignet med 2020. Figur 17 viser de ti kommunene som mottar mest tilskudd i 2021.

Figur 17 Utbetalt tilskudd til kommuner fra refusjonsordningen Særlige ressurskrevende helse- og omsorgstjenester - topp 10
Figur 17 Utbetalt tilskudd til kommuner fra refusjonsordningen Særlige ressurskrevende helse- og omsorgstjenester - topp 10

Tilskuddet fordeles slik figur 18 viser på alle fylker og Viken, Vestland, Innlandet og Oslo mottar mest tilskudd i 2021.

Figur 18 Utbetalt tilskudd per fylke i 2021
Figur 18 Utbetalt tilskudd per fylke i 2021

Øvrige tilskudd til kommunesektoren

Kommunesektoren (kommuner, interkommunale selskap og fylkeskommuner) mottar tilskudd over 59 tilskuddsordninger, og helsedirektoratet har utbetalt 5 879 mill. kr i tilskudd til 339 unike kommuner i 2021[4]. Dette gjelder tilskuddsordninger forvaltet av Helsedirektoratet over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.[5]

Figur 19 Utbetalt tilskudd til kommunesektoren fire siste år
Figur 19 Utbetalt tilskudd til kommunesektoren fire siste år

Figur 19 viser at utbetalt tilskudd til kommunesektoren falt svakt med 195 mill. kr fra 2019 til 2020, for så å øke med hele 1 969 mill. kr til 2021. Den sterke økningen har blant annet sammenheng med en betydelig økning i budsjett og utbetaling for ordningen Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene og covid-19 refusjonsordningen Testing ved grenseoverganger.

Tabell 4 Utbetalt tilskudd til kommunesektor fordelt på type tilskuddsordning (i 1000)

Kategori

Utbetalt tilskudd

Antall tilskuddsordninger

Delegert fylkeskommunen

25 200

0 %

1

Refusjon

1 633 621

28 %

5

Statlig pilot og forsøk

2 926 332

50 %

6

Øremerket

548 960

9 %

24

Åpen konkurranse

744 968

13 %

23

Total

5 879 080

100 %

59

Tilskudd gitt gjennom seks statlig pilot og forsøk utgjør 2 926 mill. kr i 2021, som tilsvarer 50 prosent av totalt utbetalt tilskudd til kommunesektoren. Utbetalt tilskudd fra statlig pilot og forsøk var til sammenligning 1 614 mill. kr i 2020.

Dette er tilskuddsordninger hvor søkere er med på å prøve ut nye modeller. Kommunene konkurrerer ikke med hverandre om midler, men er valgt ut etter forhåndsdefinerte kriterier. Tabell 5 nedenfor viser de seks ordningene i kategorien statlig pilot og forsøk.

Tabell 5 Tilskuddsordninger kategorisert som statlig pilot og forsøk i 2021 (i 1000)

Tilskuddsordning

Utbetalt tilskudd

Antall kommuner som har fått utbetalt tilskuddsmidler

Digital hjemmeoppfølging av kronisk syke

20 000

5

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

2 830 804

11

Nasjonal overdosestrategi - Overdoseforebygging i kommunene

2 964

23

Pilot for strukturert tverrfaglig oppfølging

8 500

6

Pilotprosjekt på legevaktfeltet

9 438

2

Primærhelseteam

54 626

11

Total

2 926 332

 

Kommuner[6] fikk refundert utgifter gjennom fem refusjonsordninger[7].

Tabell 6 Refusjonsordninger (i 1000)

Tilskuddsordning

Utbetalt tilskudd

Antall kommuner som har fått utbetalt tilskuddsmidler

Allmennmedisin - veiledning av LIS3 i ny ordning

21 183

91

Kommuner som mottar lege i spesialisering del 1 (LIS1)

160 306

309

Testing og behandling i karantenehotell

6 324

4

Testing ved grenseoverganger

523 397

28

Vertskommunene

922 411

31

Total

1 633 621

 

Refusjonsordningene listet opp i tabell 6 utgjør 28 prosent av utbetalingene til kommunesektoren. Størst blant refusjonsordningene er tilskuddsordningen Vertskommunene for dekning av utgifter til omsorg for personer med utviklingshemming i tidligere institusjonskommuner. Utbetalingene over ordningen er imidlertid svakt fallende fra år til år etter hvert som antall personer i målgruppen går ned. Covid-19 ordningen Testing ved grenseoverganger ble etablert i 2020 med halvårseffekt og videreført i 2021 med helårseffekt og en stor økning i utbetalingene. Covid-19 ordningen Testing og behandling i karantenehotell ble etablert i 2021, og utbetalingen på litt over 6 mill. kr var godt under budsjettet på 17 mill. kr. De to ordningene knyttet til spesialistutdanning av leger har sammenheng med kommunenes plikt om tilrettelegging for gjennomføring av utdanningen.

For tilskuddsordninger hvor midlene tildeles etter konkurranse, har kommunesektoren mottatt 745 mill. kr. Størst av denne typen ordninger er Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med en utbetaling på 388 mill. kr i 2021.

For hele kommunesektoren er det utbetalt 549 mill. kr fra tilskuddsordninger øremerket konkrete mottakere. Her inngår blant annet utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenesten, helsetjenester til innsatte i fengsler samt områdesatsinger og rus- og psykisk helse-tilbud i og utenfor Oslo.

Det ble utbetalt 25 mill. kr til kommunene over ordningen Etablering og utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, som er delegert til fylkeskommunen.

Figur 20 Topp ti kommuner - utbetalt tilskudd til kommunesektoren fordelt på type ordning
Figur 20 Topp ti kommuner - utbetalt tilskudd til kommunesektoren fordelt på type ordning

Deltakelsen i Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene forklarer de fire første plasseringene (Indre Østfold, Bjørnafjorden, Stjørdal og Lillesand) og åttendeplassen (Selbu) på topp ti-listen ovenfor. Indre Østfold er en stor kommune etter sammenslåingen i 2020 og får klart størst utbetaling av midler med 1 078 mill. kr, herav 989 mill. kr over forsøksordningen. Med ansvar for teststasjoner for reisende har Halden (Svinesund) og Ullensaker (Gardermoen) fått store refusjoner over ordningen Testing ved grenseoverganger. Oslo, landets klart største kommune etter folketall, kommer først på sjetteplass, og får tilskuddene fra ulike typer tilskuddsordninger. Kommunene Kvæfjord i Nord-Norge og Vestnes på Nord-Vestlandet er små kommuner som er inne på topp ti-listen. De to kommunene mottar store refusjoner over ordningen Vertskommunetilskudd på bakgrunn av at de lenge hadde sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede.

Figuren og tabellen under viser utbetalt tilskudd per fylke fordelt på type ordning.

Figur 21 Utbetalt tilskudd til kommunesektoren per fylke fordelt på type ordning
Figur 21 Utbetalt tilskudd til kommunesektoren per fylke fordelt på type ordning

Kommunenes deltakelse i Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene gjenspeiles for de fire første fylkene i oversikten ovenfor. Samtidig er rekkefølgen omtrent som forventet ut fra variasjonen i folketall. Rogaland og Oslo fikk imidlertid relativt små tilskuddsutbetalinger i 2021, som følge av liten deltakelse i statlig pilot og forsøk. En mer detaljert fylkesvis oversikt følger nedenfor.

Tabell 7 Utbetalt tilskudd til kommunesektoren per fylke fordelt på type ordning (i 1000)

Fylke

Delegert fylkes-kommunen

Refusjon

Statlig pilot og forsøk

Øremerket

Åpen konkurranse

Utbetalt tilskudd

Viken

2940

479 072

1 118 067

121 878

146 484

1 868 441

Vestland

2580

150 020

693 033

63 984

83 091

992 708

Trøndelag

2200

80 188

621 882

64 462

66 446

835 178

Agder

2100

35 415

406 557

32 342

62 250

538 665

Innlandet

2200

260 683

5 319

33 537

55 822

357 561

Troms og Finnmark

2050

166 273

1 886

44 214

45 738

260 161

Rogaland

2200

113 244

3 588

49 216

60 416

228 665

Møre og Romsdal

2200

146 672

5 533

18 510

44 486

217 401

Nordland

2050

105 624

37 062

16 042

49 586

210 364

Vestfold og Telemark

2 200

84 153

9 785

30 529

64 405

191 072

Oslo

2480

12 275

23 620

74 247

66 242

178 864

Total

25 200

1 633 621

2 926 332

548 960

744 968

5 879 080

Tabell 8 Utbetalt tilskudd til kommunesektoren fordelt på fagområde (i 1000)

Fagområde

Utbetalt tilskudd

Antall tilskuddsordninger

Folkehelse

94 739

2 %

5

8 %

Omsorgstjeneste

3 901 524

66 %

18

31 %

Personell

160 306

3 %

1

2 %

Primærhelsetjeneste

1 433 335

24 %

20

34 %

Psykisk helse, rus og vold

63 635

1 %

9

15 %

Tannhelsetjenester

225 542

4 %

9

15 %

Total

5 879 080

 

59*

100 %

*Det er tilskuddsordninger som får budsjett fra to-tre ulike kapitler, og disse ordningene har derfor oppført to eller tre ganger når de er kapittelsortert. I totalt antall tilskuddsordninger er dog ingen ordninger telt flere ganger.

Kommunene forvalter primærhelsetjenesten og omsorgstjenestene, hvor eldreomsorgen tradisjonelt har hatt stor oppmerksomhet. Men kommunene har gjennom flere reformer også fått økt ansvar for personer med utviklingshemming og personer med psykiske problemer og rusmiddelproblemer. I tillegg kommer et økende ansvar for tjenester til pasienter som skrives ut fra sykehus, som ofte har langvarige og sammensatte lidelser. Staten bidrar med betydelige tilskuddsmidler for å styrke kommunenes evner og muligheter til å møte utfordringene.

Omsorgstjenestene er det klart største tjenesteområdet, og er fagområdet som har størst andel av utbetalte tilskudd til kommunesektoren. Andelen er 66 prosent, og utbetalingene blir foretatt over 18 tilskuddsordninger. Ordningen Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene representerer en stor del av totalbeløpet, og dekker utgifter i utvalgte kommuner som i forsøksperioden er løftet ut av kommunenes generelle rammetilskudd. Om lag en prosent av utbetalingene er knyttet til fagområdet psykisk helse, rus og vold, som i stor grad er organisert sammen med omsorgstjenestene.

Primærhelsetjenesten (utenom omsorgstjenesten) er fagområdet som har nest høyeste andel av utbetalt beløp til kommunesektoren, med 24 prosent av totalen over 20 tilskuddsordninger. Her inngår langsiktige tiltak og tilskuddsordninger for å styrke legetjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt tidsbegrensede ordninger knyttet til koronapandemien. Personell er ført opp som eget fagområde med 3 prosent av midlene og én tilskuddsordning, som skal stimulere kommunene til å tilrettelegge for spesialisering av leger.

Den offentlige tannhelsetjenesten forvaltes av fylkeskommunen, og fagområdet tannhelsetjenester mottok fire prosent av samlede tilskudd til kommunesektoren. Tilskudd gis til utdanning og fag- og tjenesteutvikling. Det har vært økende oppmerksomhet omkring og økende bevilgninger til tannhelsetilbud for tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi.

Om tilskuddene til fylkeskommuner

Av totalt 5 879 mill. kr i tilskudd gitt til kommunesektoren mottok fylkeskommuner[8] 337 mill. kr over 13 tilskuddsordninger.

Tilskuddsordningene er i stor grad øremerket navngitte mottakere, som til sammen mottok 236 mill. kr i 2021. Over den største tilskuddsordningen ble det tildelt 102 mill. kr for de 6 Regionale odontologiske kompetansesentre. Sentrene skal sikre befolkningen tilgang til odontologiske spesialisttjenester, gi fagstøtte til offentlig og privat tannhelsetjeneste og råd til andre tjenesteområder og befolkningen, drive forskning og kunnskapsutvikling og delta i den kliniske delen av spesialistutdanning av tannleger. Tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi er en annen stor ordning med utbetalte tilskudd på 94 mill. kr i 2021.

Tilskuddsordningen Etablering og utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud er delegert til fylkeskommunene, og hadde et budsjett på 23 mill. kr i 2021. Ordningen bidrar til å fremme helse og livskvalitet, forebygge sykdom, tidlig intervensjon, og til at brukerne lærer å mestre livet med sykdom.

Resterende midler på 78 mill. kr er tildelt fylkeskommunene etter konkurranse over ordningen Etablering av stillinger for spesialister i pedodonti samt ordningene Tiltaksutvikling vold og overgrep – program for folkehelse i kommunene og Tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene.

Figur 22 Utbetalt tilskudd til fylkeskommuner fordelt på type tilskuddsordning i 2021
Figur 22 Utbetalt tilskudd til fylkeskommuner fordelt på type tilskuddsordning i 2021

Fordelingen av tilskuddsmidler på fagområder har en annen profil enn tilskudd til kommuner. Fylkeskommuner mottar en stor andel (65 prosent) innen fagområdet tannhelsetjenester. Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert inn under fylkeskommunen, som skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket.

Figur 23 Utbetalt tilskudd til fylkeskommuner per fagområde
Figur 23 Utbetalt tilskudd til fylkeskommuner per fagområde
Figur 24 Utbetalt tilskudd til fylkeskommuner per fylke i 2021
Figur 24 Utbetalt tilskudd til fylkeskommuner per fylke i 2021

 

Fotnoter

[3] Artskonto for tilskudd: Tilskudd til kommuner og IKS og Tilskudd til fylkeskommuner

[4] Det er 356 kommuner i Norge fra 1. januar 2020.

[5] Omfatter ikke tre tilskuddsordninger forvaltet av statsforvalter og refusjonsordningen Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester.

[6] Det er kun kommuner som del av kommunesektoren som mottar tilskudd fra refusjonsordninger (ikke IKS eller fylkeskommuner).

[7] Refusjonsordning for Særlige ressurskrevende helse- og omsorgstjenester med bevilgning over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett kapittel 575 omtales i eget avsnitt.

[8] Artskonto for tilskudd: Tilskudd til fylkeskommuner

Sist faglig oppdatert: 24. august 2022