Kapittel 6Utbetalinger til kommunesektoren

Figur 19 viser at utbetalt tilskudd til kommunesektoren falt svakt med 195 mill. kr fra 2019 til 2020, for så å øke med hele 1 969 mill. kr til 2021. Den sterke økningen har blant annet sammenheng med en betydelig økning i budsjett og utbetaling for ordningen Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene og covid-19 refusjonsordningen Testing ved grenseoverganger.

Tilskudd gitt gjennom seks statlig pilot og forsøk utgjør 2 926 mill. kr i 2021, som tilsvarer 50 prosent av totalt utbetalt tilskudd til kommunesektoren. Utbetalt tilskudd fra statlig pilot og forsøk var til sammenligning 1 614 mill. kr i 2020.

Dette er tilskuddsordninger hvor søkere er med på å prøve ut nye modeller. Kommunene konkurrerer ikke med hverandre om midler, men er valgt ut etter forhåndsdefinerte kriterier. Tabell 5 nedenfor viser de seks ordningene i kategorien statlig pilot og forsøk.

Kommuner^[6] fikk refundert utgifter gjennom fem refusjonsordninger^[7].

Refusjonsordningene listet opp i tabell 6 utgjør 28 prosent av utbetalingene til kommunesektoren. Størst blant refusjonsordningene er tilskuddsordningen Vertskommunene for dekning av utgifter til omsorg for personer med utviklingshemming i tidligere institusjonskommuner. Utbetalingene over ordningen er imidlertid svakt fallende fra år til år etter hvert som antall personer i målgruppen går ned. Covid-19 ordningen Testing ved grenseoverganger ble etablert i 2020 med halvårseffekt og videreført i 2021 med helårseffekt og en stor økning i utbetalingene. Covid-19 ordningen Testing og behandling i karantenehotell ble etablert i 2021, og utbetalingen på litt over 6 mill. kr var godt under budsjettet på 17 mill. kr. De to ordningene knyttet til spesialistutdanning av leger har sammenheng med kommunenes plikt om tilrettelegging for gjennomføring av utdanningen.

For tilskuddsordninger hvor midlene tildeles etter konkurranse, har kommunesektoren mottatt 745 mill. kr. Størst av denne typen ordninger er Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med en utbetaling på 388 mill. kr i 2021.

For hele kommunesektoren er det utbetalt 549 mill. kr fra tilskuddsordninger øremerket konkrete mottakere. Her inngår blant annet utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenesten, helsetjenester til innsatte i fengsler samt områdesatsinger og rus- og psykisk helse-tilbud i og utenfor Oslo.

Det ble utbetalt 25 mill. kr til kommunene over ordningen Etablering og utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, som er delegert til fylkeskommunen.

Deltakelsen i Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene forklarer de fire første plasseringene (Indre Østfold, Bjørnafjorden, Stjørdal og Lillesand) og åttendeplassen (Selbu) på topp ti-listen ovenfor. Indre Østfold er en stor kommune etter sammenslåingen i 2020 og får klart størst utbetaling av midler med 1 078 mill. kr, herav 989 mill. kr over forsøksordningen. Med ansvar for teststasjoner for reisende har Halden (Svinesund) og Ullensaker (Gardermoen) fått store refusjoner over ordningen Testing ved grenseoverganger. Oslo, landets klart største kommune etter folketall, kommer først på sjetteplass, og får tilskuddene fra ulike typer tilskuddsordninger. Kommunene Kvæfjord i Nord-Norge og Vestnes på Nord-Vestlandet er små kommuner som er inne på topp ti-listen. De to kommunene mottar store refusjoner over ordningen Vertskommunetilskudd på bakgrunn av at de lenge hadde sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede.

Figuren og tabellen under viser utbetalt tilskudd per fylke fordelt på type ordning.

Kommunenes deltakelse i Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene gjenspeiles for de fire første fylkene i oversikten ovenfor. Samtidig er rekkefølgen omtrent som forventet ut fra variasjonen i folketall. Rogaland og Oslo fikk imidlertid relativt små tilskuddsutbetalinger i 2021, som følge av liten deltakelse i statlig pilot og forsøk. En mer detaljert fylkesvis oversikt følger nedenfor.

*Det er tilskuddsordninger som får budsjett fra to-tre ulike kapitler, og disse ordningene har derfor oppført to eller tre ganger når de er kapittelsortert. I totalt antall tilskuddsordninger er dog ingen ordninger telt flere ganger.

Kommunene forvalter primærhelsetjenesten og omsorgstjenestene, hvor eldreomsorgen tradisjonelt har hatt stor oppmerksomhet. Men kommunene har gjennom flere reformer også fått økt ansvar for personer med utviklingshemming og personer med psykiske problemer og rusmiddelproblemer. I tillegg kommer et økende ansvar for tjenester til pasienter som skrives ut fra sykehus, som ofte har langvarige og sammensatte lidelser. Staten bidrar med betydelige tilskuddsmidler for å styrke kommunenes evner og muligheter til å møte utfordringene.

Omsorgstjenestene er det klart største tjenesteområdet, og er fagområdet som har størst andel av utbetalte tilskudd til kommunesektoren. Andelen er 66 prosent, og utbetalingene blir foretatt over 18 tilskuddsordninger. Ordningen Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene representerer en stor del av totalbeløpet, og dekker utgifter i utvalgte kommuner som i forsøksperioden er løftet ut av kommunenes generelle rammetilskudd. Om lag en prosent av utbetalingene er knyttet til fagområdet psykisk helse, rus og vold, som i stor grad er organisert sammen med omsorgstjenestene.

Primærhelsetjenesten (utenom omsorgstjenesten) er fagområdet som har nest høyeste andel av utbetalt beløp til kommunesektoren, med 24 prosent av totalen over 20 tilskuddsordninger. Her inngår langsiktige tiltak og tilskuddsordninger for å styrke legetjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt tidsbegrensede ordninger knyttet til koronapandemien. Personell er ført opp som eget fagområde med 3 prosent av midlene og én tilskuddsordning, som skal stimulere kommunene til å tilrettelegge for spesialisering av leger.

Den offentlige tannhelsetjenesten forvaltes av fylkeskommunen, og fagområdet tannhelsetjenester mottok fire prosent av samlede tilskudd til kommunesektoren. Tilskudd gis til utdanning og fag- og tjenesteutvikling. Det har vært økende oppmerksomhet omkring og økende bevilgninger til tannhelsetilbud for tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi.

Om tilskuddene til fylkeskommuner

Av totalt 5 879 mill. kr i tilskudd gitt til kommunesektoren mottok fylkeskommuner^[8] 337 mill. kr over 13 tilskuddsordninger.

Tilskuddsordningene er i stor grad øremerket navngitte mottakere, som til sammen mottok 236 mill. kr i 2021. Over den største tilskuddsordningen ble det tildelt 102 mill. kr for de 6 Regionale odontologiske kompetansesentre. Sentrene skal sikre befolkningen tilgang til odontologiske spesialisttjenester, gi fagstøtte til offentlig og privat tannhelsetjeneste og råd til andre tjenesteområder og befolkningen, drive forskning og kunnskapsutvikling og delta i den kliniske delen av spesialistutdanning av tannleger. Tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi er en annen stor ordning med utbetalte tilskudd på 94 mill. kr i 2021.

Tilskuddsordningen Etablering og utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud er delegert til fylkeskommunene, og hadde et budsjett på 23 mill. kr i 2021. Ordningen bidrar til å fremme helse og livskvalitet, forebygge sykdom, tidlig intervensjon, og til at brukerne lærer å mestre livet med sykdom.

Resterende midler på 78 mill. kr er tildelt fylkeskommunene etter konkurranse over ordningen Etablering av stillinger for spesialister i pedodonti samt ordningene Tiltaksutvikling vold og overgrep – program for folkehelse i kommunene og Tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene.

Fordelingen av tilskuddsmidler på fagområder har en annen profil enn tilskudd til kommuner. Fylkeskommuner mottar en stor andel (65 prosent) innen fagområdet tannhelsetjenester. Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert inn under fylkeskommunen, som skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket.

 

Fotnoter

[6] Det er kun kommuner som del av kommunesektoren som mottar tilskudd fra refusjonsordninger (ikke IKS eller fylkeskommuner).

[7] Refusjonsordning for Særlige ressurskrevende helse- og omsorgstjenester med bevilgning over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett kapittel 575 omtales i eget avsnitt.

[8] Artskonto for tilskudd: Tilskudd til fylkeskommuner