Nedenfor har vi for rapporten valgt å vise tilskuddsordninger i 2021 som støtter opp under to utvalgte handlingsplaner. Merk at enkelte ordninger inngår i både Kompetanseløft 2025 og Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024.
Kompetanseløft 2025
Kompetanseløft 2025 (K2025) er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Helsedirektoratet har siden etableringen av direktoratet i 2002 hatt ansvar for å iverksette handlingsplaner for å styrke personellsituasjonen og fagkompetansen i tjenestene. Tiltakene var i perioden 2007-2015 avgrenset til de kommunale omsorgstjenestene. Fra 2015 ble handlingsplanen utvidet til å omfatte hele de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og fra 2021 også den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.
| Kategori | Budsjett | Utbetalt tilskudd | Antall ordninger |
|---|---|---|---|
| Delegert statsforvalter | 614 840 | - | 4 |
| Refusjon | 27 400 | 21 183 | 1 |
| Statlig pilot og forsøk | 54 767 | 54 626 | 1 |
| Øremerket | 1 020 866 | 1 005 951 | 40 |
| Åpen konkurranse | 520 278 | 512 422 | 12 |
| Total | 2 238 151 | 1 594 182 | 58 |
Den gradvise utvidelsen av handlingsplanen innebærer at den i 2021 omfattet et stort antall tiltak på et bredt område, herunder 58 tilskuddsordninger med et samlet budsjett på 2 238 mill. kr.
Som for tidligere handlingsplaner har statsforvalteren en sentral rolle i iverksettingen av K2025. Fire tilskuddsordninger forvaltes av statsforvalteren med 615 mill. kr i budsjett i 2021. De to største ordningene er Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd (omsorgstjeneste) og Tilbud til voksne med langvarige og eller sammensatte tjenestebehov (psykisk helse, rus og vold).
Figur 35 nedenfor viser kun tildelte tilskuddsmidler forvaltet av og utbetalt fra Helsedirektoratet fordelt på fagområder. Tilskuddsordninger forvaltet av Helsedirektoratet hadde et samlet budsjett på 1 623 mill. kr og utbetalt tilskudd var 1 594 mill. kr.
Figuren ovenfor viser at over 1/3 av tilskuddsmidlene ble tildelt på fagområdet primærhelsetjeneste, med styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten som den største enkeltsatsingen. Fagområdet psykisk helse, rus og vold står også for om lag en tredjedel av tildelingene. I hovedsak er dette tilskuddsmidler til kompetansesentre som bistår kommunene på fagområdet og på mer avgrensede områder som vold, traumatisk stress og selvmord. Den gjenstående tredjedelen fordeler seg på omsorgstjeneste, tannhelsetjenester og tre mindre fagområder. Tannhelsetjenester, som er nytt fagområde for K2025, omfatter tilskuddsordninger for utdanning samt kunnskaps- og tjenesteutvikling.
Ut fra innretningen på handlingsplanen er det naturlig at kommunene mottar den største andelen av tilskuddsmidlene med 41 prosent. Et stort antall aktører med ulik organisasjonsform bidrar til arbeidet med K2025, og mottar betydelige midler. Av aktørene som bidrar, mottar kompetansesentrene den største andelen av tilskuddsmidler i alle mottakerkategoriene i figur 36.
Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024
Handlingsplan for allmennlegetjenesten inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å skape en fremtidsrettet allmennlegetjeneste og en bærekraftig fastlegeordning med tjenester av høy kvalitet.
Handlingsplanen omfatter ni tilskuddsordninger i ulike kategorier med et samlet budsjett i 2021 på 431 mill. kr og utbetalinger på 415 mill. kr.
De største tilskuddsordningene målt i utbetalt tilskudd er Kommuner som mottar lege i spesialisering del 1, ALIS-avtaler for fastleger i næringsdrift og fastlegevikarer i næringsdrift utover et års varighet og Primærhelseteam.
| Kategori | Tilskuddsordning | Utbetalt tilskudd |
|---|---|---|
| Refusjon | Allmennmedisin - veiledning av LIS3 i ny ordning | 21 183 |
| Refusjon | Kommuner som mottar lege i spesialisering del 1 (LIS1) | 160 306 |
| Refusjon | Reise- og flytteutgifter for leger i del 1 av spesialistutdanningen og fysioterapeuter i turnus | 1 530 |
| Statlig pilot og forsøk | Pilotprosjekt på legevaktfeltet | 9 438 |
| Statlig pilot og forsøk | Primærhelseteam | 54 626 |
| Øremerket | ALIS-kontor | 22 000 |
| Øremerket | Allmennmedisinske forskningsenheter | 16 500 |
| Åpen konkurranse | ALIS-avtaler for fast ansatte fastleger og fastlegevikarer ansatt i kommunen utover et års varighet | 41 740 |
| Åpen konkurranse | ALIS-avtaler for fastleger i næringsdrift og fastlegevikarer i næringsdrift utover et års varighet | 87 781 |
| Total | 415 104 |
Figuren nedenfor viser at tilskuddene fordeler seg omtrent likt mellom fagområdene personell og primærhelsetjeneste. Midlene på personellområdet går i all hovedsak til kommuner som mottar leger i første del av spesialistutdanningen (LIS1). På området primærhelsetjeneste tildeles midler for avtaleordningen for fastleger (ALIS-avtaler) og veiledning av leger i siste del av spesialistutdanningen (LIS3).
Utdanning av helsepersonell er en lovfestet oppgave for helseforetakene, mens kommunene ikke har en tilsvarende plikt. Kommunene er imidlertid en viktig utdanningsarena, og staten bidrar med tilskuddsmidler for å kompensere kommunene for merutgifter med tilrettelegging for spesialistutdanning. Figuren nedenfor viser at det er kommunene som i all hovedsak mottar tilskudd over handlingsplanen for allmennlegetjenesten. Noe tilskudd tildeles også til allmennmedisinske forskningsenheter organisert som universiteter og høyskoler eller statlig eide foretak. Mindre beløp går til private bedrifter og privatpersoner[13].
Fotnoter
[13] Tilskudd til Reise- og flytteutgifter for leger i del 1 av spesialistutdanningen og fysioterapeuter i turnus.