I forbindelse med arbeidet med å etablere et nytt system for å følge med på sykepleiere og jordmødre m.m., har Helsedirektoratet bedt de ulike profesjonsforeningene om innspill. Vi vil her oppsummere innspillene fra Jordmorforbundet NSF og Den norske jordmorforening som omhandler behovet for jordmødre (innspill som omhandler innrettingen av monitoreringssystemet vil ikke omtales her). De fullstendige innspillene vil publiseres på direktoratets nettsider for sykepleie- og jordmormonitoreringen.
Vi vil også inkludere noen sentrale funn fra medlemsundersøkelsene som Den norske jordmorforening og Jordmorforbundet NSF gjennomførte i 2019. For detaljer, se undersøkelsene som vedlegg til Helsedirektoratets rapport om endringer i fødepopulasjonen13.
Innspill fra Jordmorforbundet NSF
Jordmorforbundet NSF har gjennom NSF bidratt med innspill til arbeidet med å etablere et nytt system for å følge med på tilgang på og behov for blant annet jordmødre. I innspillet skriver de at det er betydelig mangel på jordmødre i kommunene og på sykehus, og at brukerundersøkelser14 og Helseatlas15 har vist at det er store geografiske forskjeller i tilgangen på jordmortjenester. Forbundet viser til rapporten fra arbeidsgruppen som ble nedsatt av Helsedirektoratet, som viser at det har skjedd en endring i fødepopulasjonen (se kapittel 4.7). Jordmorforbundet viser også til at de vedtatte endringene i bioteknologiloven vil øke etterspørselen etter jordmødres kompetanse, spesielt ultralydjordmødre.16
I Helsedirektoratets nasjonale veileder anbefales det tilstedeværende jordmor i aktiv fase av fødselen, og forbundet viser til at sykehusene i oppdragsdokumentene til helseforetakene i 2017 ble bedt om å rapportere på avvik fra anbefalingen om at den fødende skal ha en jordmor hos seg så tidlig som mulig i aktiv fase av fødselen og til fødselen er over.
Jordmorforbundet skriver at utdanningskapasiteten bør økes, fra 100 til 200 studenter årlig (direktoratet vil påpeke antallet i dag er noe høyere enn 100 i året, jf. kapittel 2). De skriver videre at helseforetakene ikke har etablert tilstrekkelig med praksisplasser eller utdanningsstillinger for jordmødre. De skriver at det er utstrakt bruk av utenlandske vikarer i tjenestene, hovedsakelig fra Sverige og Danmark, og at dette ikke er bærekraftig for fremtiden. Forbundet viser også til jordmødrenes alderssammensetning (se også kapittel 3.6) og stillingsandeler (se også kapittel 3.4).
Jordmorforbundet mener at jordmortjenesten i kommunene er betydelig underdimensjonert. Redusert liggetid i sykehusene etter fødsel har gitt økt oppgaveomfang for kommunene, men jordmorressursene har ikke økt tilsvarende, skriver de. De viser til KOSTRA-tall som viser at 34 prosent fikk innfridd kravet i nasjonale retningslinjer om besøk av jordmor innen ett til to døgn etter hjemkomst i 201817.
Jordmødre i kommunene rapporterer til forbundet om at øremerkede prosjektmidler har gitt jordmor-prosjektstillinger i kommunene. De skriver at dette er midlertidige stillinger og at det skaper usikkerhet både for jordmødrene og rundt varigheten av tilbudet (Helsedirektoratet vil bemerke at det i ettertid av innspillet har skjedd endringer slik at lønnstilskudd for jordmødre er gjort treårig). Forbundet skriver at det er behov for faste jordmorstillinger i kommunene. De viser til at det i noen kommuner allerede er jordmor-prosjektstillinger som er kombinasjonsstillinger mellom kommune og sykehus, i tråd med anbefalingene i Helsedirektoratets rapport (som omtales i kapittel 4.7).
Innspill fra Den norske jordmorforening
Den norske jordmorforening skriver i sitt innspill at det ofte blir sagt at vi utdanner for få jordmødre. De siste par årene har foreningen fått tilbakemeldinger fra flere fødeavdelinger som ikke får søkere til sine utlyste jordmorstillinger. Jordmorforeningen skriver at helseforetak flere steder nå ønsker å erstatte jordmødre med sykepleiere i jordmorstillinger. Foreningen skriver at en sykepleier ikke kan ansettes i en jordmorstilling, og at jordmødre er de eneste, sammen med legene, som kan overvåke svangerskap og fødsel.
De skriver videre at tilførsel av nye oppgaver eller ansvar, for eksempel i forbindelse med endringer i bioteknologiloven18, teknologiske eller metodiske endringer og nye retningslinjer og kvalitetsindikatorer, vil føre til et økende behov for spesialkompetanse innenfor svangerskap/fødsel og barselomsorgen. Derfor mener foreningen at det vil bli et økende behov for jordmødre fremover. De mener videre at det er ønskelig å få tilbake mer støttepersonell og flere barnepleiere, men at de kan ikke erstatte behovet for jordmødre. De mener også at det må satses mer på ultralydjordmødre og at deres kompetanse må brukes 100 prosent på ultralydseksjonen.
Jordmorforeningen har også gitt innspill knyttet til omfanget av studieplasser for jordmødre, der de påpeker at opprettelsen av studier ved Universitetet i Stavanger ikke ga økt kapasitet, fordi antallet ble redusert i Bergen (jf. kapittel 2.2 og innspillet fra Helse Vest RHF i kapittel 4.3).
Jordmorforeningen peker på at økning i utdanningskapasiteten kan være vanskelig på grunn av begrensninger i antall praksisplasser. De foreslår at det settes ned et nasjonalt utvalg bestående av utdanningsinstitusjonene for å se på kapasiteten.
Foreningen etterlyser en nasjonal satsning på å beholde og rekruttere de jordmødre som allerede er utdannet, og foreslår seks tiltak; 1) opprettelse av utdanningsstillinger med lønn og bindingstid, 2) nasjonale krav om avsatte dager til faglig utvikling med lønn, 3) heltidsstillinger for jordmødre som ønsker det der det er nok arbeidsoppgaver, 4) lønn som rekrutterende virkemiddel, 5) stillinger som fagansvarlig jordmor i kommunehelsetjenesten og 6) krav til arbeidsgiver om å gå dialog med jordmødre som sier opp sin stilling for å finne ut hva årsaken er. Vi viser til foreningens innspill for mer detaljer om disse seks tiltakene.
Sentrale funn i Jordmorforbundet NSFs medlemsundersøkelse fra 2019
- Over 50 prosent av jordmødrene hadde vurdert å slutte på grunn av arbeidspresset de opplever, og 20 prosent av jordmødrene hadde redusert stillingen grunnet arbeidspress.
- Over 90 prosent av jordmødrene svarte at de ikke klarer kravet om én-til-én-omsorg av kvinner i aktiv fødsel, jf. kvalitetskravet for trygg fødsel.
- Over 40 prosent av jordmødrene oppga at det skjer at de ikke overvåker kvinnen og det ufødte barnet tilstrekkelig.
- Mange jordmødre oppga at ressursmangel påvirker oppfølging og overvåking på ulike måter.
Sentrale funn i Den norske jordmorforenings medlemsundersøkelse fra 2019
- Mer enn halvparten av respondentene (52 prosent) svarte at de vurderer å slutte.
- Blant respondentene som vurderer å slutte, oppga nesten 80 % at det var på grunn av at det ikke er samsvar mellom arbeidsoppgaver og ressurser.
Utfordringene forsterkes om sommeren, og 80 prosent gruet seg til sommeren 2019.
13 Se fotnote 10.
14 https://www.fhi.no/publ/2018/brukeres-erfaringer-med-fodsels--og-barselomsorgen-i-2017
15 Helseatlas er en nettbasert karttjeneste, som utvikles og leveres av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord, og av Helse Førde i Helse Vest. Se Helseatlas for fødselshjelp: https://helseatlas.no/atlas/157/details
16 Kommentar fra Helsedirektoratet: Direktoratet leverte høsten 2020 sitt svar på et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å beregne kompetanse- og personellbehovet som følge av endringene i bioteknologiloven: Helsedirektoratet (2020). Forslag til organisering og innføring av tilbud om NIPT og ultralydundersøkelser i første trimester.
17 Helsedirektoratet viser her til tabell 10 for nyere tall: Merk at andelen i 2019 var økt til 45,6 prosent, før det var en nedgang til 43,9 prosent i 2020. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen gir følgende anbefaling: "For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet/lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen." Merk at dette formelt sett er en anbefaling (Jordmorforbundet omtaler det som et krav), men nasjonale faglige retningslinjer er normerende, slik at anbefalingen av mange oppfattes som et krav.
18 Se fotnote 16.