Kapittel 3Tiltak og førebygging

Registrerte stadar for sal av tobakksvarer og tobakkssurrogat

Alle som sel tobakksvarer og -surrogat frå ein fysisk utsalsstad skal vere registrert i Tobakkssals- og bevillingsregisteret (TBR). E-sigarettar er det vanlegaste tobakkssurrogatet.

Tabellen nedanfor viser tal på utsalsstader i 2024 og 2025.

Tilsyn med sal av tobakksvarer og tobakkssurrogat

Kommunane fører tilsyn med salsstadar for tobakksvarer og tobakkssurrogat som er registrert i TBR. Sysselmeistaren fører tilsyn på Svalbard. Kvar salsstad skal kontrollerast minst éin gong årleg, og kommunen skal årleg utføre minst to gonger så mange tilsyn som det er salsstadar i kommunen.

Tilsynsordninga tredde i kraft 1. januar 2018.

Regelbrot på tobakksskadeloven

Formålet med tilsynet er å kontrollere at salsstadane følger reglane som gjeld for sal av tobakksvarer og tobakkssurrogat. Tilsynet skal særleg hindre sal av tobakksvarer og -surrogat til mindreårige.

Tabellen nedanfor viser at det i 2023 blei avdekt 1314 regelbrot knytt til sal av tobakksvarer og -surrogat. Sannsynleg forklaring på dei lågare tala av brot i 2020 og 2021 kan vere pandemitiltak.

Dei vanlegaste regelbrota var brot på forbodet mot synleg oppstilling av tobakksvarer og tobakksurrogat med 544 brot i 2023 og manglar ved internkontrollen med 656 brot. Sjå tabellen nedanfor for alle typar regelbrot.

Reaksjonar

Kommunen kan setje i verk fleire typar reaksjonar for brot på tobakksskadelova sine reglar om sal av tobakksvarer og -surrogat. Av 93 kommunar som rapporterte om brot i 2023, var det 50 kommunar som fatta vedtak om retting eller tvangsmulkt (903) og éin kommune som ila salsforbod (éin gang).  

Bevilling for innførsel, utførsel og produksjon av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon

Tobakkssals- og bevillingsregisteret gir også oversikt over verksemder som har bevilling for å innføre, utføre og produsere tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon. Det er Helsedirektoratet som gir bevilling til verksemdene.

Ulovleg handel med tobakksvarer utgjer en alvorleg trussel mot folkehelsa, då den aukar tilgjengelegheita til billigare tobakksvarer og undergrev politikken som myndigheitene fører for å førebygge tobakksskadar. Ulovleg handel medfører også betydelege avgiftstap for staten og bidrar til finansiering av internasjonal kriminalitet. Bevillingsordninga, som ble innført i 2021, er eit av fleire tiltak for å styrke kontrollen til myndigheitene med omsetningskjeda for tobakksvarer.

Kampanjar

Helsedirektoratet har lang tradisjon med å gjennomføre nasjonale tobakkskampanjar for å førebygge og redusere røyking, og etter kvart også bruk av snus, i befolkninga.

I 2024 gjennomførte Helsedirektoratet sin første nikotinførebyggande kampanje. Bakgrunnen for kampanjen var ei auka bekymring for bruken blant unge av særleg e-sigarettar (vape), men også røyk og snus.

Det kreative konseptet «Generasjon fri» skulle balansere mellom det informative og det emosjonelle med innhald som motiverer målgruppa til å ikkje la seg styre av nikotin, men heller vere fri frå avhengigheit og helseskadar av røyk, snus og vape.

Alle kampanjar Helsedirektoratet gjennomfører er kunnskapsbaserte og bygger på eit breitt innsiktsarbeid frå blant anna kvalitative og kvantitative undersøkingar, medieanalysar, dokumentanalysar og eksisterande forsking.

Evaluering

Kampanjeevalueringa blei gjennomført med tal frå:

1. Spørjeundersøking før og etter kampanjen (såkalla pre- og posttest) blei gjennomført av Mindshare på oppdrag frå Helsedirektoratet, for å kartlegge bruk og haldningar om nikotin, sigarettar, snus og vape –  og for å avdekke merksemd rundt kampanjen. Det blei gjennomført 500 intervju med personar i alderen 15–25 år, med webpanel som metode. Datafangst gjennom Norstat.
2. Medietal (antal visningar, klikk, fullføringsrate, CPM – Cost Per Mille) innhenta av Mindshare i kampanjeperioden uke 21–26.
3. Besøkstal frå ung.no ble henta ut september 2024

Resultata frå kampanjeevalueringa av Generasjon Fri viste mellom anna at:

• Kampanjen fekk høgare merksemd i målgruppa enn andre kampanjar frå Helsedirektoratet. 41% oppgav å ha sett eitt eller fleire kampanjeelement, medan gjennomsnittleg merksemdsrate for Helsedirektoratet er 38 %. Merksemda var høgast i aldersgruppa 15–19 år.
• Brote ned på kanal fekk kampanjen følgande antal visningar:
  • Snapchat: 6 935 590, TikTok: 5 526 280, YouTube: 1 625 751, Twitch: 1 128 246, kino: 639 870
• Det var 48 % som oppgav at kampanjen har motivert dei til å la være å bruke produkt som inneheld nikotin. Blant dei som bruker nikotinprodukt oppgav 25 % at kampanjen motiverte dei til å bli fri frå nikotin.
• Om lag halvparten av dei spurde meinte kampanjefilmen var vennleg og engasjerande.
• 67 % meinte kampanjen fekk tydeleg frem at nikotin kan påverke hjernen hos unge negativt, mens 74 % meinte kampanjen kommuniserer at det er godt å være fri frå avhengigheit.
• Det var om lag 16 % som oppgav at dei blei meir motivert til å søke meir informasjon om temaet på ung.no (som var landingsside for meir informasjon om temaet i kampanjen). Signifikant fleire blant dei yngste oppgav dette, som er særleg den målgruppa Helsedirektoratet har retta seg mot.
• Den nyoppretta artikkelen om nikotin på ung.no hadde 50 282 unike sidevisningar i mai–juli 2024.

Slutta-appen

Helsedirektoratet lanserte Slutta-appen for hjelp til å slutte med røyk og snus i 2013. Sidan han blei lansert har han blitt lasta ned i underkant av 1,8 millionar gonger. Året med flest nedlastingar var i 2020.

Det er fleire som vel å bruke appen til å slutte med snus, enn med røyk. I 2025 blei også moglegheita for å slutte med e-sigarettar/vape lagt til.