Innleiing
Denne rapporten, Tal om tobakk, presenterer bruksmønster for tobakksprodukt og vape (òg kalla e-sigarett eller fordampar), og forsyningskjelder for sigarettar og snus. Den viser òg korleis bruken av desse produkta fordeler seg i befolkninga. Vidare presenterer rapporten tal for enkelte strukturelle tiltak og kampanjar.
Tobakksbruk har vore ein av dei viktigaste påverkelege risikofaktorane for sjukdomsbyrda, nasjonalt og internasjonalt, for både menn og kvinner (Sykdomsbyrde i Norge, FHI). Sjølv om andelen som røyker har gått mykje ned i Noreg dei siste tiåra, forklarer tobakksbruk framleis ein stor del av sjukdomsbyrda og dei estimerte kostnadene ved tobakksbruk er betydelege (Samfunnsøkonomiske kostnader ved røyking, Helsedirektoratet). Det er framleis nødvendig å redusere bruksomfanget for å få ned tobakks- og nikotinrelaterte helseskadar i befolkninga. Det vil òg gi helsegevinstar for kvar enkelt som bruker tobakksprodukt og vape.
For å kunna arbeide målretta for å førebygge tobakks- og nikotinbruk i befolkninga, og dessutan få fleire som allereie bruker desse produkta til å slutte, er det viktig med eit godt kunnskapsgrunnlag. Denne rapporten vil bidra med statistikk som kan brukast i arbeidet med førebygging av tobakksrelaterte helseskadar.
Tal om tobakk samlar data frå fleire ulike kjelder. Desse vert omtala i metodekapittelet. Rapporten er dynamisk og vil bli oppdatert med nye tal etter kvart som nye data blir tilgjengelege. Det er mogleg å få varsel om oppdateringar via ein abonnementsfunksjon som ligg nedst på rapporten si forside. Rapporten er ein del av en serie på tre ulike publikasjonar om rusmiddel- og tobakksbruk i Noreg, der dei andre publikasjonane er Tall om alkohol og Tall om illegale rusmidler.
Tal om tobakk er ei vidareføring av rapporten Tobakk i Norge frå FHI. Innhaldet i rapporten er ikkje nøyaktig det same som Tobakk i Norge, men vidareførar sentral statistikk og bidreg med ny statistikk som ikkje har blitt publisert tidlegare.
Hovudbodskap
Bruk og trendar
- Andelen som røyker dagleg har gått ned gjennom mange år, medan andelen som røyker av og til har lege på same nivå over fleire tiår.
- Andelen unge mellom 16 og 24 år som røyker av og til har likevel auka dei siste åra, og var om lag 20 % i 2025. Auken har vore størst blant unge menn over tid (24 % i 2025), men andelen blant unge kvinner har òg auka, og var i 2025 om lag 18 %.
- Bruk av snus i aldersgruppa 25 til 34 år har auka dei siste åra, særleg blant menn, der 35 % brukte snus dagleg i 2025.
- Dagleg bruk av vape (òg kalla e-sigarett eller fordampar) er stabilt låg i befolkninga. Samstundes har av-og-til-bruk av vape i aldersgruppa 16 til 24 år auka dei siste åra. I 2025 var det vel 9 % som brukte vape av og til i denne aldersgruppa, om lag 13 % blant jenter og 6 % blant gutar. Om lag 3 av 4 brukar vape med nikotin.
- Det er om lag 30 % av befolkninga som brukar eitt eller fleire tobakks- og/eller nikotinprodukt. Denne andelen er høgare i aldersgruppa 16 til 24 år, med vel 40 % som brukte minst eit produkt dagleg eller av og til.
- Bruk av snus og sigarettar i kombinasjon er den vanlegaste forma for dobbelbruk blant dei som bruker tobakks- og/eller nikotinprodukt, og er mest utbreidd blant menn og yngre.
- Daglegrøyking og bruk av vape, både dagleg og av og til, er mindre utbreidd blant dei med lengre utdanning, medan det ikkje er ein like tydeleg samanheng mellom utdanning og bruk av snus.
- Bruk av tobakksprodukt og vape varierer mellom fødeland, der dei som er fødde i Europa (utanom Noreg) i størst grad røyker. Dagleg bruk av snus er mest utbreidd blant dei som er fødde i Noreg.
- Blant personar mellom 16 og 74 år som rapporterer å røyke eller bruke snus dagleg, kjem om lag 65 % av sigarettane dei brukte siste døgn, frå kjøp i fysiske butikkar eller nettbutikkar i Noreg i 2025. For snus er den tilsvarande andelen om lag 73 %.
Tilsyn og bevillingar
- Kommunane avdekka 755 regelbrot på tobakksskadelova i 2024. Dei vanlegaste brota på tobakksskadelova var manglar ved internkontrollen med 516 brot og brot på forbodet mot synleg oppstilling av tobakksvarer og tobakkssurrogat med 144 brot.
- I 2024 var det totalt 7616 salsstadar for tobakksvarer og tobakkssurrogat. I 2025 var talet på salsstadar 7509.
- I 2025 var det 28 verksemder som hadde bevilling for innførsel av tobakksvarer, 8 verksemder som hadde bevilling for utførsel av tobakksvarer og 2 verksemder som hadde bevilling for produksjon av tobakksvarer.