Det overordnede målet med å bedre pasient- og brukersikkerheten er å redusere risikoen for at det skal oppstå skade på pasient og bruker (heretter omtalt som pasientskade). Dette målet understøttes både av målene Trygt å melde og Systematisk læring og forbedring, i tillegg til alle virkemidlene i rammeverket.
Pasientskader kan være en stor belastning for pasient, bruker, pårørende og helsepersonell. De kan føre til forlenget behov for helsetjenester, tapt livskvalitet og i verste fall død. Egenopplevd skade og fokus i media kan svekke befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenester Noe som kanskje ikke er så tydelig kommunisert, er at pasientskader medfører store kostander for samfunnet. OECD har publisert en rekke rapporter om økonomi knyttet til pasientsikkerhet og påpeker at så mye som 15 prosent av kostnadene i et sykehus er knyttet til å behandle skader. De har estimert at skader som oppstår i primærhelsetjenesten og legevakt, kan være bidragende til 6 prosent av et landets liggedøgn på sykehus (og disse kommer i tillegg til de 15 prosentene beskrevet tidligere) og koste så mye som 3 prosent av GDP. Når det gjelder hjemmetjenester og sykehjem (Long Term Care) har OECD ikke beregnet kostandene direkte, men påpeker at sektoren har ett bredt fokus og er hurtig voksende, noe som sannsynligvis øker risiko for skade. Derfor er det viktig å holde omfanget av pasientskader på et så lavt nivå som mulig.
Mye av arbeidet med pasientsikkerhet, både internasjonalt og i Norge, har sitt utspring i spesialisthelsetjenesten. Dette til tross for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten, som påpekt over, er minst like utsatt for pasientskader. Spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester har samme lovkrav om å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet og den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal vies større plass i pasientsikkerhetsarbeidet (og er et prioritert nasjonalt innsatsområde).
For å forebygge pasientskader må det jobbes systematisk og tverrfaglig. Tiltak må gjøres i nært samarbeid mellom ledere og medarbeidere.
Status
I Norge har vi fulgt med på omfang av pasientskader i somatisk spesialisthelsetjenesten med metoden Global Trigger Tool (GTT) siden 2012. Av GTT-undersøkelsene går det fram at det har skjedd en pasientskade i omkring 12 prosent av alle somatiske sykehusopphold i 2023. Målingen har vist at det er en statistisk signifikant nedadgående trend i omfang av pasientskader fra 2012 til 2023. GTT definerer pasientskade som utilsiktet fysisk skade som har oppstått som et resultat av medisinsk behandling eller som behandlingen har bidratt til, som krever ytterligere overvåking, behandling eller sykehusinnleggelse, eller som har dødelig utgang. Det har vært en del kritikk knyttet til GTT, og Helsedirektoratet har de siste fem årene iverksatt en rekke initiativ for å revidere metoden. Et innovasjonsprosjekt med midler fra Forskningsrådet, ser på blant annet samsvar i vurdering av skade og antall sykehusopphold som skal inngå i undersøkelsen og avsluttes i 2025. En ekspertgruppe med representanter fra GTT-teamene i alle regionen har revidert metoden og endringer vil bli innført i 2026.
GTT er et måleverktøy som skal brukes som én del av et større kvalitetssystem. Et slikt system inneholder andre komponenter, som måling av pasientsikkerhetskultur, frivillig innrapportering av feil, måling av infeksjoner på kirurgisk avdeling og liknende resultatmål. Flere helseforetak benytter også GTT-metoden til å gjennomgå de alvorligste skadene funnet med metoden, for å vurdere om de skyldes systemsvikt og se GTT i sammenheng med avviksrapportering.
Ved å tallfeste omfanget av pasientskader, kan vi få et inntrykk av hvordan strategier og organisatoriske tiltak for å rette på systemfeil virker. Å oppdage og analysere systemsvikt for å finne ut hva som bidrar til pasientskadene som oppstår i helsevesenet er viktig pasientsikkerhetsarbeid. Målet er å utvikle en sikkerhetskultur som vier mer oppmerksomhet til systemsvikt og organisatoriske faktorer som bidrar til skadelige hendelser, og utvikling av tiltak for å bedre pasientresultatene. Vi mangler tilsvarende målinger av pasientskade innen psykisk helsevern, i kommunal helse og omsorgstjeneste og i helsetjenester for barn og unge.
Resultatene fra GTT-undersøkelsen ble tatt ut som styringsparameter fra RHF-enes oppdragsdokument fra og med 2024. Per mai 2025 har Helsedirektoratet mottatt indikasjoner fra to helseforetak og ett ideelt sykehus om at de avslutter gjennomføringen av GTT fra og med 2025. Dersom denne trenden fortsetter, kan datagrunnlaget for undersøkelsen bli så svakt at et nasjonalt estimat for omfanget av pasientskader innenfor somatisk spesialisthelsetjeneste ikke lengre kan beregnes.
Internasjonal sammenligning
Nordisk samarbeid om pasientsikkerhet har tilrettelagt for sammenligning av omfang av pasientskade mellom Norge og Sverige. Det totale omfanget av pasientskade viste seg å være likt, men Norge hadde signifikant mer kirurgiske skader sammenlignet med Sverige, mens det var signifikant mere pleierelaterte skader knyttet til opphold i svenske sykehus. Svenske helsemyndigheter har benyttet resultatene fra disse undersøkelsene som utgangspunkt for forbedringstiltak.
Ny elektronisk portal finner risikoområder ved hjelp av GTT-data
Ved hjelp av en nyutviklet elektronisk portal (NCAF) for Global Trigger Tool (GTT), er det blitt enklere å finne pasientskader. På Nordlandssykehuset er både helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og trykksår er redusert ved hjelp av data presentert i NCAF-løsningen i kombinasjon med GTT.
Med NCAF fant sykehuset at omfanget av urinveisinfeksjon (UVI) hadde økt. Forbedringstiltak ble gjort for å forbedre indikasjon for innleggelse av urinkateter, og stell. Resultatet var at omfanget av UVI-tilfeller ble redusert. Likeledes oppdaget en klinikk på Nordlandssykehuset økning av trykksår i årsrapporten for 2023. Målrettede tiltak ble igangsatt for å avdekke risiko for trykksår og om pasienten hadde trykksår før innleggelse. Resultatet var at omfanget av trykksår ble redusert. Andre risikoområder Nordlandssykehuset følger med på nå er postoperative sårinfeksjoner og PVK-infeksjoner.
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottok i 2024 nærmere 7 700 erstatningskrav fra pasienter og pårørende som mener at det har skjedd feilbehandling i møtet med helsevesenet. I 2024 ga NPE drøyt 1 500 erstatningssøkere rett i at det har skjedd en pasientskade som følge av svikt i ytelsen av helsehjelp. De utbetalte over 1,3 milliard kroner i erstatning i 2024. Mer enn hver femte erstatningssak NPE mottok i 2024 dreier seg om ortopedisk behandling, og det ble utbetalt omtrent 252 millioner kroner i erstatning for skader etter ortopedisk behandling. Høyest andel av saker hvor NPE konkluderer med svikt i ytelsen av helsehjelp var i 2024 innen odontologi. Det ble gitt medhold i drøyt 60 prosent av sakene, og det ble utbetalt 35 millioner kroner i erstatning. Av den drøye 1,3 milliard kroner NPE utbetalte i erstatninger i 2024, gikk over én milliard kroner til erstatningssøkere som ble feilbehandlet i spesialisthelsetjenesten. Nesten 45 prosent av sakene som ble meldt NPE i 2024 kom etter behandling i spesialisthelsetjenesten.
Behov for data og informasjon
Minimumskravet for gjennomføring av GTT i dag, er at 240 tilfeldig utvalgte sykehusopphold undersøkes per helseforetak per år, uavhengig av helseforetakets størrelse. Flere av helseforetakene har imidlertid valgt å undersøke flere sykehusopphold, blant annet ved å trekke og undersøke utvalg fordelt på kirurgiske og medisinske opphold. Dette gir både et bedre datagrunnlag for estimatene og en økt grad av eierskap til resultatene. For de helseforetakene som begrenser seg til minimumskravet, gir data fra GTT-undersøkelsen kun en pekepinn om i hvilken grad omfang av pasientskader har økt eller sunket og gir begrenset innsikt i behov for forbedring. Med tilgang til større datamengder fra GTT-undersøkelsen vil helseforetakene kunne vurdere effekt av forbedringstiltak på klinisk nivå og ikke bare helseforetaksnivå. Det kan skje uten økt tidsbruk ved hjelp av delvis digitalisering av GTT. Helse Nord har delvis automatisert GTT-undersøkelsen og funnet at tidsbruken kan reduseres med 95 prosent sammenlignet med manuell gjennomføring.
I dag mangler vi data for omfang av pasientskader i psykisk helsevern, i kommunal helse- og omsorgstjeneste og i helsetjenester for barn og unge. Håndbøker for gjennomføring av GTT er utviklet og pilotert for psykisk helsevern og fastlegekontor. En håndbok er utviklet, men ikke pilotert, for måling av pasientskade i sykehjem. Det er behov for å etablere målinger av pasientskade også i disse delene av helsesektorene.
Forslag til videre innsats for å nå målet om færre pasientskader
Arbeidet med å revidere og videreutvikle GTT-metoden må videreføres. Blant annet vil automatisk datafangst og digitalisering av gjennomføring av GTT gi økt datagrunnlag og gjøre det mulig å måle pasientskade knyttet til for eksempel innsatsområdene legemiddelbruk og helsetjeneste assosierte infeksjoner på klinisk nivå, uten å øke tidsbruken. Helseforetakene må oppfordres til å videreføre GTT-undersøkelsen.
Tjenestene må bruke resultatene fra GTT-undersøkelsen aktivt og se dem i sammenheng med andre datakilder. Spesielt bør omfanget av pasientskader ses i sammenheng med resultater innenfor pasientsikkerhetskultur fra undersøkelsen ForBedring, da omfanget av pasientskade korrelerer med pasientsikkerhetskultur. Dette er krevende i dag, da resultater fra disse målingene ikke foreligger på samme nivå og innenfor sammenlignbare områder. For å redusere omfang av pasientskader bør helseforetakenes strategi være å identifisere avdelinger og seksjoner med lav skår på pasientsikkerhetskultur, hvor forbedringstiltak kan iverksettes både for å forbedre sikkerhetskultur, psykologisk trygghet, arbeidsmiljø og risiko i pasientbehandling. Hvis man også tilrettelegger for å bruke GTT til å følge forbedring av tiltakene der på klinisk nivå, vil det gi mulighet for å evaluere om omfang av pasientskadene også reduseres der.
Å tilrettelegge for måling av pasientskade med GTT innen psykisk helsevern, i kommunal helse og omsorgstjeneste og i helsetjenester for barn og unge, vil understøtte de nasjonale prioriterte innsatsområdene om å redusere pasientskader i kommunale helse og omsorgstjenester og i psykisk helsevern.
En samordnet nasjonal innsats for å sammenstille, analysere og tilgjengeliggjøre relevante informasjon om pasient- og brukersikkerhet for kommunene, vil bidra til å redusere pasientskader. I tillegg må samordnede tiltak og virkemidler som veiledning, tilsyn, mv, og en bred innsats som søker å stimulere tjenesten til å ta i bruk foreliggende innsikt.