I dette kapitlet introduserer vi nasjonalt faglig rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet. Det gjøres rede for hvordan vi har samlet inn data og informasjon og hva som ligger til grunn for våre forslag til videre innsats for å støtte opp om målene i rammeverket.
Rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet erstatter og viderefører Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019–2023). Rammeverket bygger også på WHOs globale handlingsplan for pasientsikkerhet, som Norge har forpliktet seg til å implementere.
Rammeverket trekker opp hovedlinjer for arbeidet med pasient- og brukersikkerhet i helse- og omsorgstjenestene, forvaltningen og hos øvrige aktører. I tillegg omfatter rammeverket god kunnskapsstøtte, som bidrag til bedre planlegging og utvikling, riktigere prioritering og at nye og gode løsninger tas i bruk. Sammen skal myndigheter, ledere og helsepersonell skape trygge og sikre rom for alle som jobber i helse- og omsorgstjenesten, for alle pasienter, brukere og deres pårørende. For å unngå pasientskader som kan forebygges og tidig fange opp risiko, er det nødvendig å reflektere over om det er trygt å melde på arbeidsplassen, om vi lærer av det som går bra og det som går galt og om vi har oversikt over pasientskader og følger med på utviklingen.
Rammeverket inneholder fem kunnskapsbaserte virkemidler:
Ledelse
Ledelse som fremmer pasientsikkerhetskultur, læring og forbedring er både et virkemiddel i seg selv og samtidig grunnleggende for kraften i de andre virkemidlene. Ledere skal avdekke risiko, sette mål for forbedringsarbeidet og iverksette tiltak samtidig som de er ansvarlig for at oppdatert kunnskap implementeres slik at det fører til faktisk kvalitetsforbedring.
Psykologisk trygghet, kultur og arbeidsmiljø
Både forskning og erfaring viser at arbeidsmiljøer og kulturer som preges av psykologisk trygghet gir bedre pasientsikkerhet, også målt ved konkrete pasientutfall. En god pasientsikkerhetskultur forutsetter et godt samspill mellom ansatte og ledere, og stor grad av åpenhet.
Pasient-, bruker- og pårørendeinvolvering
WHO omtaler samarbeid med pasienter, brukere og pårørende som kanskje det mest kraftfulle virkemiddelet for å gjøre tjenestene sikre og trygge. Dette samarbeidet må styrkes både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Implementeringsforskning og forbedringskompetanse
Det er mange områder og arbeidsprosesser i helse- og omsorgstjenesten, der risikoen er for høy og kvaliteten burde bedres. Systematisk og kontinuerlig forbedring er nødvendig for å utvikle trygge og sikre tjenester. Systematisk implementering er avgjørende for at forbedringene varer og blir etablert som varig, ny praksis.
Måling og digitalisering
Data fra målinger bidrar til kunnskap som kan hjelpe oss å avdekke risiko, evaluere forbedringstiltak og å lære på tvers. Her er det viktig å vektlegge tiltak som kan utgjøre en forskjell i den daglige driften. Digitalisering i helse- og omsorgshjelpen fremmer digital samhandling, informasjonsdeling og tilgang til helseinformasjon når helsepersonell, pasient, bruker og pårørende trenger disse for å ivareta sine behov. Digitalisering skal bidra til å frigjøre tid, slik at de ansatte får mer tid til kontakt med pasienter og brukere. I tillegg til effekt på kvalitet og pasientsikkerhet, kan digitalisering være personellbesparende.
Regjeringen har pekt ut fem nasjonale innsatsområder:
- kommunal helse- og omsorgstjeneste
- psykisk helsevern og TSB
- pasientoverganger
- riktig legemiddelbruk
- helsetjenesteassosierte infeksjoner
Rammeverket gjelder likevel for alle steder det ytes helse- og omsorgstjenester.