Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 4Pasientsammensetning

Kjønn, alder og årsak til innleggelse

I dette kapitlet inngår alle innleggelsene som er rapportert inn. Det betyr at utvalget av enheter som har rapportert varierer mellom årene, og noen av forskjellene mellom årene kan skyldes dette. Det er imidlertid ingen store endringer over tid når det gjelder hvordan aktiviteten er fordelt etter kjønn, alder og årsak til innleggelse.

Figur 3 viser aldersfordelingen for innleggelser i ØHD for perioden 2017-2019 og 2021-2022. I 2022 var 60 prosent av pasientene kvinner og 40 prosent var menn, og dette har vært stabilt gjennom perioden. Aldersfordelingen har også vært stabil siden 2017. I både 2017 og 2022 var 72 prosent av pasientene 67 år eller eldre. Aldersgruppen 80-89 år utgjør den største gruppen alle år. Andelen pasienter under 18 år var 2,1 prosent i 2022, det er noe høyere enn tidligere år. Antallet pasienter i denne aldersgruppen var omtrent dobbelt så høyt som i 2021, men likt som i 2018.

Aldersfordeling, 2017-2022.
Figur 3: Aldersfordeling, 2017-2022.

Figur 4 viser andel innleggelser etter innleggelsesdiagnose for 2022, gruppert etter kodeverket ICPC-2. Hvilke pasienter som kan legges inn i ØHD vil avhenge av blant annet kompetanse og ressurser i hver enkelt ØHD-enhet. I det første veiledningsmaterialet[2] til ØHD var det i hovedsak stabile pasienter med avklarte diagnoser som ble anbefalt inn i ØHD. I det reviderte veiledningsmaterialet ble dette utvidet til også å gjelde stabile pasienter med uavklart diagnose, der pasienten trenger observasjon og utredning, men som ikke oppfattes som alvorlig syk.[3]  Kommunene kan ta på seg både utredning, behandling og omsorg ved de mindre alvorlige tilfellene av øyeblikkelig hjelp, forutsatt at kommunen har tilstrekkelig med kompetanse og ressurser.

Årsaker til innleggelse har vært stabil over tid. Sykdommer i muskel-/skjelettsystem, sykdommer i luftveier og allmenn og uspesifisert utgjør de tre største gruppene, og sto for om lag 55 prosent av innleggelsene i 2022. I perioden 2016 til 2018 var det en vekst i andel pasienter som ble innlagt med årsak innenfor hovedkapittel P Psykisk helse. Det skyldes trolig at fra 2017 ble plikten til å ha ØHD utvidet til å gjelde også for pasienter innenfor psykisk helse og rus. For 2019 og de to siste årene har andelen holdt seg stabil på 7-8 prosent.

Årsak til innleggelse etter ICPC-2, 2022.
Figur 4: Årsak til innleggelse etter ICPC-2, 2022.
  1.  

Kom fra, henvist av og skrevet ut til

Før innleggelse i ØHD skal pasienten vurderes av lege. Figur 5 viser hvilken instans (lege) som har henvist pasienter til ØHD og deres andel av henvisningene.  Legevaktslegene står for de fleste henvisningene, med omtrent 60 prosent av henvisningene i alle år. I tillegg kommer flest øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten fra legevaktslegene.4 Dette betyr at legevaktslegene spiller en sentral rolle i å avgjøre om pasienten skal legges inn i ØHD.

Andelen av innleggelser i ØHD henvist fra lege i akuttmottak eller spesialisthelsetjenesten økte fra 11 prosent til 16 prosent i perioden fra 2017 til 2022. I veiledningsmaterialet fra Den norske legeforeningen[4] anbefales det at det bør være mulig for innleggende lege å sende pasientene til det lokale sykehuset for en rask avklaring og diagnostikk før innleggelse i ØHD. Flere steder praktiseres det med diagnostisk sløyfe, der kommunale leger sender pasienter til akuttmottak for avklaring av om pasienten bør legges inn i ØHD eller i spesialisthelsetjenesten.

Henvisende instans til ØHD, 2017-2022
Figur 5: Henvisende instans til ØHD, 2017-2022

Figur 6 viser at de aller fleste av pasientene som legges inn ØHD kom fra eget hjem, med nesten ni av ti innleggelser. Ved om lag én av ti innleggelser kom pasienten fra spesialisthelsetjenesten.

Hvor pasienten kom fra før innleggelser i ØHD, 2017-2022
Figur 6: Hvor pasienten kom fra før innleggelser i ØHD, 2017-2022

Figur 7 viser når på døgnet pasientene ble lagt inn i ØHD. Omtrent syv av ti innleggelser skjer utenfor fastlegenes ordinære arbeidstid. Det kan skyldes at fastlegene er tilgjengelige på dagtid og kan håndtere de mindre akutte tilfellene. Tre av ti innleggelser skjer på dagtid på hverdager, mens omtrent det samme gjelder for kveldstid på hverdager. På natt, helg eller høytidsdager skjer omtrent fire av ti innleggelser. Tilbakemeldinger vi har fått fra enkelte enheter, gir oss grunn til å tro at rapportering av innleggelser på helg og høytidsdager kan være noe mangelfull.

Tidspunkt for innleggelse, 2017-2022
Figur 7: Tidspunkt for innleggelse, 2017-2022

Figur 8 viser at i overkant seks av ti pasienter ble skrevet ut til hjemmet. Dette, sammenhold med at de fleste pasientene kom fra eget hjem, tyder på at en stor andel av disse pasientene ikke hadde en innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Samtidig viser tallene også at noen pasienter kan ha behov for videre oppfølging fra spesialisthelsetjenesten (18 prosent) eller kommunale institusjoner (14 prosent) etter utskrivelse fra ØHD. Videre er det 3 prosent av oppholdene som er registret som annet, hvor de som døde i løpet av oppholdet ved ØHD inngår.

Hvor pasientene ble skrevet ut til, 2017-2022
Figur 8: Hvor pasientene ble skrevet ut til, 2017-2022

 

Fotnoter

[2] Helsedirektoratet (2013). Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Veiledningsmateriell.

[3] Helsedirektoratet (2016). Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Veiledningsmateriell.

[4] Den norske legeforening (2014): Medisinsk faglig veileder for kommunale akutte døgnplasser (KAD).

Sist faglig oppdatert: 22. september 2023