Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2.1. Lov om helsepersonell

Spesialistutdanning av tannleger skal sikre at pasienter får kvalifisert tannlegebehandling. Dette for å ivareta sikkerheten for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Jf. formålet med helsepersonelloven i § 1 som er "å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten" (14). 

Reglene for spesialistutdanning har altså som et overordnet mål å sikre at hensynet til pasientsikkerheten og tilliten til helsepersonell ivaretas. Loven gjelder alle som yter helsehjelp i riket, jf. helsepersonelloven § 2.

Spesialistutdanning

Helsepersonelloven § 51 Spesialistutdanning, gir Helse- og omsorgsdepartementet hjemmel til å gi forskrifter om spesialistutdanning for autorisert helsepersonell og godkjenning av spesialister. Spesialistgodkjenningsforskriften er hjemlet i denne bestemmelsen (15.) Bestemmelsen ble endret 8. juni 2015, jf. Prop. 81 L (2014–2015) (16). Endringen trådte i kraft 1. juli 2015. Formålet med lovendringen var å gi en klar lovhjemmel til å regulere ny ordning for spesialistutdanning for leger i forskrift. Den nye bestemmelsen omfatter imidlertid, på samme måte som den tidligere bestemmelsen, også tannleger, optikere og eventuelt andre helseyrker.

Spesialistgodkjenning

Helsepersonelloven har to kapitler om vilkår for autorisasjon/lisens/spesialistgodkjenning og tildeling/bortfall av dette, jf. kapitlene 9-10, §§ 48-54. Også andre bestemmelser i loven gjelder autorisasjon og spesialistgodkjenning.

Helsedirektoratet gir etter søknad spesialistgodkjenning til tannleger innen de syv godkjente tannlegespesialitetene endodonti, kjeveortopedi, kjeve- og ansiktsradiologi, oral kirurgi og oral medisin, oral protetikk, pedodonti og periodonti. Myndigheten til å gi spesialistgodkjenning følger av helsepersonelloven § 53. Etter denne bestemmelsen gis spesialistgodkjenning til sykepleiere, leger og tannleger.

EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv gir leger, tannleger og andre yrkesutøvere som er utdannet og har rett til å utøve yrket i et annet EØS-land, rett til å få anerkjent sine yrkesmessige kvalifikasjoner og til å utøve yrket i øvrige EØS-land (7). Helsedirektoratet gir spesialistgodkjenning på grunnlag av internasjonale avtaler, jf. helsepersonelloven § 52 og forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits § 21. Spesialitetene kjeveortopedi og oralkirurgi er regulert i EØS-direktivet om gjensidig godkjenning og kan konverteres automatisk etter EØS-regelverket.

Kriterier for spesialistgodkjenning

Kriterier for spesialistgodkjenning fastsettes i samsvar med helsepersonelloven § 51, jf. også forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger. Helsepersonelloven § 51 fastslår at departementet kan gi bestemmelser om

  1. utdanningens innhold og lengde
  2. utdanningsinstitusjonene, inkludert godkjenning av utdanninginstitusjoner
  3. organisering av utdanningsstillinger
  4. at vilkårene skal gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning ved forskriftens ikrafttredelse

Sist faglig oppdatert: 06. mai 2022