Kapittel 3.2 Differensiering av målgruppen

Flere høringsinnspill peker på eksisterende tilbud til barn og unge som skader andre, og at det kan være delvis overlappende målgrupper. Innsiktsarbeidet og rapporter indikerer imidlertid at dette i begrenset grad er tilfellet. Det vurderes ikke at eksisterende tilbud og tjenester er tilstrekkelig utviklet til å utgjøre et likeverdig og tilgjengelig helsetilbud for unge med høy risiko for å skade andre.

For mer om vurdering av dette, se kapittel 5: Alternative muligheter som har blitt vurdert.

Innen helsefeltet defineres målgrupper ofte ut fra spesifikke problemstillinger, diagnoser eller behov for tiltak for at tjenester og tiltak skal være tilpasset de unge det gjelder. Likevel er det mange unge som har en sammensatt problematikk, og som dermed tilhører flere målgrupper samtidig, på tvers av sektorer som helse, barnevern, skole og politi.

Helsedirektoratet har gjort et forsøk på å differensiere den noe større gruppen «unge som er i risiko for og/eller utøver vold, SSA og kriminalitet» i tabellen under. Her følger en forklaring for valg av fargekodene, der

• grønn betyr at gruppen inkluderes i tilbudet
• oransje betyr at gruppen delvis inkluderes i tilbudet
• rød betyr at gruppen ikke inkluderes i tilbudet

Spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko for å skade andre skiller seg fra de øvrige tiltakene til unge som er i risiko for eller som har utøvd vold, overgrep/SSA og kriminalitet. Det er et helsetilbud med fagspesifikk kompetanse på unge med høy risiko for å skade andre, der også unge med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, som utgjør en betydelig del av målgruppen, inkluderes. De øvrige tilbudene, med unntak av sikkerhetspsykiatri for barn og unge, har en noe bredere målgruppe der unge med lav-moderat risiko for å utøve vold, SSA og kriminalitet også inkluderes. Spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko har også en noe lavere alder for inntak, og det er den høye risikoen for utøvelse av grov vold og/eller SSA som er utslagsgivende, snarere enn nedre alder. I likhet med FACT Ung og sikkerhetspsykiatri for barn og unge er det heller ikke krav om oppfølging fra barnevernet for å få spesialisert helsehjelp, da tiltaket ligger i helse.

Alle tilbudene inkluderer og er tilpasset unge med

• ruslidelser
• atferdsforstyrrelser

I sikkerhetspsykiatri for barn og unge inkluderes unge med tilstandene dersom det kombineres med alvorlig psykoselidelse. Unntaket er unge med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser som primærdiagnose, som ikke vil være en del av målgruppen.

Barn og unge som er i risiko for å utøve kriminalitet, vold og SSA / unge med normbrytende atferd (lav-moderat risiko), er en gruppe som ivaretas både i FACT Ung, MST og spesialisthelsetjenesteteam i PHBU som er tilknyttet barnevernsinstitusjoner. Målgruppen inkluderes ikke i spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko og sikkerhetspsykiatri for barn og unge.

Barn som har utøvd grov vold og/eller overgrep, der det kan vurderes at det er en høy risiko for at den unge kommer til å skade andre igjen, er i utgangspunktet en gruppe som faller inn under FACT ung-modellen. De fleste teamene har imidlertid ikke kompetansen som kreves for denne gruppen, og det er et begrenset antall tilfeller av disse sakene i FACT Ung. Dette gjør at det også kan være krevende å etablere og opprettholde kompetansen i FACT Ung teamene for denne undergruppen over tid. Disse ungdommene har ofte behov for mer spesialiserte og intensive hjelpetilbud. Hvis risikoen reduseres til moderat nivå, kan FACT ung være et alternativ for videre oppfølging, forutsett at teamet har kompetanse innen arbeid med vold og overgrep/SSA.  

Barn og unge som gjentatte ganger har utøvd grov vold vurderes også som en egnet målgruppe for MST. MST (Multisystemisk terapi) retter seg mot ungdomsfamilier der normbrytende atferd gjør at førstelinje ikke kan tilby tilstrekkelig intensiv oppfølging. Mange av disse ungdommene har moderat risiko på noen områder, men høy på andre. Dette gjør at MST kan være aktuelt, men med begrensninger.

Unge med psykose eller realitetsbrist faller ikke inn under MST, da slike tilpasninger av metoden ikke er i bruk i Norge. Hvis et slikt tilbud skulle innføres, må det vurderes hvorvidt det hører hjemme i barnevernet eller helsevesenet. Unge med realitetsbrist og psykiske lidelser med psykose kan inkluderes i FACT ung, men tilbudet er avhengig av at teamene har kompetanse på psykosebehandling. Mange av disse ungdommene vil være innlagt i BUP i perioder. FACT ung kan være mer egnet da de gir et mer intensivt tilbud enn BUP, men siden ikke alle team har nødvendig kompetanse, vil tilbudet variere.

MST vil trolig ikke være et egnet tilbud for barn og unge med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Barn med milde eller moderate nevroutviklingsforstyrrelser derimot, kan vurderes for MST dersom de oppfyller inntakskriteriene. En individuell vurdering vil avgjøre om de kan få et tilbud.

Unge med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser ekskluderes heller ikke automatisk fra FACT ung. Hvis de har omfattende psykiske helse- eller rusutfordringer, kan de omfattes av tilbudet, men prioriteringen og kompetansenivået i teamene varierer.

MST anses ikke som helsehjelp, men inngår som behandling av atferdsvansker innenfor barnevernsloven. Siden MST er plassert i barnevernet, ekskluderes barn som ikke er i barnevernet, selv om metoden i seg selv kunne vært aktuell for flere.