Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

4.6. Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er et vidt begrep som omfatter blant annet lek, friluftsliv, idrett, trening, trim, kroppsøving, aktive transportformer og fysisk arbeid. Alle aktiviteter som innebærer at man beveger seg i hverdagen og bruker kroppen, er fysisk aktivitet.

Regelmessig fysisk aktivitet er avgjørende for normal vekst og utvikling og har en forebyggende effekt mot en rekke sykdommer. Fysisk aktivitet gir også økt overskudd, virker positivt på humøret og gir mulighet til sosialt samvær. Det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for at jevnlig fysisk aktivitet gir en rekke positive helseeffekter.

Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge er i minst 60 minutter i daglig variert fysisk aktivitet av minst moderat intensitet, slik at barna blir litt andpustne. Voksne og eldre bør være fysisk aktive i minimum 150 minutter med moderat intensitet (f.eks. rask gange) eller 75 minutter høy intensitet (f.eks. løping) per uke. Det er et nasjonalt mål å øke andelen som kjenner til og oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. NCD-målet er 10 prosent reduksjon i fysisk inaktivitet fra 2012 til 2025.

Indikatorer:

  • Andelen voksne som oppfyller de nasjonale anbefalinger om daglig fysisk aktivitet i befolkningen, etter utdanningsnivå, ved objektivt målt fysisk aktivitet
  • Andel gutter og jenter som tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet
  • Tid i ro og andel av våken tid som brukes i ro, etter kjønn og alder, objektivt målt
  • Moderat fysisk aktive mer enn 60 minutter per dag blant 6-, 9- og 15-åringer etter sosioøkonomisk status, objektivt målt fysisk aktivitet

Objektivt målt fysisk aktivitet viste at andelen voksne som oppfylte gjeldende minimumsanbefaling økte fra 28 prosent til 32 prosent i perioden 2008/2009 til 2014/2015. Stillesitting målt med aktivitetsmåler viser at voksne og eldre bruker ca. 63 prosent av våken tid i ro35.

Det er nylig gjennomført en ny objektiv aktivitetsmåling, men for voksne og eldre er ikke tallene tilgjengelige ennå. Rapporten vil bli oppdatert med nye tall når tallene er tilgjengelige.

Aktivitetsnivået blant barn og unge som er registrert med aktivitetsmåler har stort sett vært stabilt i perioden fra 2005 til 2018. Det er små endringer i andelen som ikke oppfyller anbefalingene. Unntaket finner vi blant 9-årige gutter, hvor andelen som ikke tilfredsstiller anbefalingen har økt med seks prosentpoeng fra 2005 til 2018. Dette gjenspeiles i at 9-årige gutter i gjennomsnitt tilbringer 10 minutter mindre i moderat til hard fysisk aktivitet per dag i dag sammenlignet med i 200536. Denne nedgangen i aktivitetsnivå er urovekkende. En generell økning på 10 minutter moderat til hard fysisk aktivitet per dag hos alle 9- og 15-åringer, ville redusere andelen inaktive med 15-20 prosent.

4.7.1. Andelen voksne som oppfyller de nasjonale anbefalinger om daglig fysisk aktivitet i befolkningen, etter utdanningsnivå, ved objektivt målt fysisk aktivitet

Objektive målinger av fysisk aktivitet viser at en tredjedel av alle voksne kvinner og menn oppfyller nasjonale anbefaling om fysisk aktivitet. Tabell 4-2 viser at menn med grunnskole eller videregående skole og kvinner med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, er mindre aktive enn menn og kvinner i de øvrige utdanningsgruppene. Tallene her blir oppdatert når nye tall foreligger.

Tabell 4-2 Andelen som oppfyller anbefalingene etter høyeste utførte utdanning, totalt og etter kjønn (n=3020)

Utdanning

Kvinner

Menn

Totalt

Grunnskole

25

19

22

Videregående

34

22

29

Universitet/høyskole < år

34

34

34

Universitet/høyskole >år

38

40

39

Kilde: Helsedirektoratet 2015

4.7.2. Andel gutter og jenter som tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet

Objektivt målt fysisk aktivitet blant 6-åringene viser at det er 87 prosent av jentene og 94 prosent av guttene som tilfredsstiller anbefalingen om 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. Blant 9-åringene er det 64 prosent av jentene og 81 prosent av guttene som tilfredsstiller anbefalingen. Tilsvarende tall blant 15-årige jenter og gutter er 40 prosent og 51 prosent. I alle aldersgrupper er det flere gutter enn jenter som tilfredsstiller anbefalingen for fysisk aktivitet37.

4.7.3. Tid i ro og andel av våken tid som brukes i ro, etter kjønn og alder, objektivt målt

6-åringene bruker om lag 400 minutter daglig på rolige sysler. 6-åringene er dermed mer aktive enn både 9-åringene og 15-åringene. 9-åringene tilbringer 450 minutter i ro pr dag, mens 15-åringene er rolige i 550 minutter per dag38.

4.7.4. Moderat fysisk aktive mer enn 60 minutter per dag blant 6-, 9- og 15-åringer etter sosioøkonomisk status, objektivt målt fysisk aktivitet

Tabell 4-3 beskriver andelen som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet tilsvarende minst 60 minutter med moderat intensitet blant gutter og jenter fordelt på sosioøkonomisk status. Sosialøkonomisk status (SØS) defineres utfra foreldrenes høyeste utdanning, hvor lav SØS er grunnskole og videregående skole, og høy SØS er høgskole/universitet. Av figuren kan det se ut som utdanningsnivå blant foreldrene har en viss sammenheng med barns oppfyllelse av anbefalingene om fysisk aktivitet. Bildet er sammensatt og det er viktig å følge disse trendene spesielt blant eldre barn og ungdom da det ser ut som om effekten av sosioøkonomisk status øker med høyere alder.

Tabell 4-3 Andelen som tilfredsstiller anbefalingen for fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer kategorisert etter foreldrenes sosiale posisjon* (n=2491)

 

6-åringer

9-åringer

15-åringer

 

Lav

Høy

Lav

Høy

Lav

Høy

Andelen som oppfyller råd om 60 minutters daglig fysisk aktivitet

90

89

72

74

41

48

Kilde: Steene-Johannessen J. og medarbeidere 2019.

*I undersøkelsen mangler informasjon om utdannelsen til foresatte for en relativt stor andel av utvalget, kategoriseringen av sosial posisjon er redusert fra tre til to kategorier ved å slå sammen alle deltakere med foreldre som har grunnskole og videregående skole som høyeste fullførte utdannelse.

4.7.5. Effekter av covid-19

Covid-19-pandemien og tiltakene som ble innført i den forbindelse, fikk konsekvenser for mobiliteten. Med utgangspunkt i reisevaneundersøkelsene fra 2018, gjennomføres drøyt 1/3 av alle de daglige reisene enten til fots, med sykkel eller med kollektivtransport39. Kollektivtransporten starter eller avsluttes ofte med en kort gå- eller sykkeltur. Dette innebærer at det daglig gjennom hele året i gjennomsnitt gjennomføres over 5 millioner reiser til fots, på sykkel eller til og fra kollektivtransport. I 2020 ble det rapportert at mobiliteten ble kraftig redusert i perioder.

Pandemien har fått konsekvenser for aktivitet på idrett og treningssentre, som delvis har vært redusert eller stengt i perioder. Andre funn tyder på at friluftsliv i nærområdet har blitt mer populært40. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har analysert mobilitetsdata fra en treningsapp og har bl.a. sett at det i forbindelse med pandemien var økt aktivitet i Oslos nærområder i 2020 sammenlignet med 201941.

 

 

35 Helsedirektoratet (2015). Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge – Nasjonal kartlegging 2014-2015. IS-2367

36 Steene-Johannessen J et.al. Norges Idrettshøgskole og FHI 2019 ungkan3_rapport_final_27.02.19.pdf (fhi.no)

37 Steene-Johannessen J. og medarbeidere (2019) Nasjonalt overvåkingssystem for fysisk aktivitet og fysisk form Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge 2018 (ungKan3), Norges idrettshøgskole. https://www.fhi.no/globalassets/bilder/rapporter-og-trykksaker/2019/ungkan3_rapport_final_27.02.19.pdf

38 Ibid

39 Statens vegvesen (2019) Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2018, hovedrapport revidert. https://www.vegvesen.no/_attachment/2674990/binary/1361215?fast_title=N%C3%B8kkelrapport+Reisevaneunders%C3%B8kelsen+2018+-+november+2019.PDF

40 Venter Z. og medarbeidere: Urban nature in a time of crisis: recreational use of green space increases during the COVID-19 outbreak in Oslo, Norway, SocArXiv, 2020. Doi:10.31235/osf.io/kbdum

41 Barton, D.N., Gundersen, V., Venter, Z.S. (2021) Bruk av stordata i arbeidet med å tilrettelegge for fysisk aktivitet - Kunnskapsstatus og forslag til anvendelse i Norge. NINA Rapport 1937. Norsk institutt for naturforskning. Nettdokument: https://brage.nina.no/nina-xmlui/bitstream/handle/11250/2722733/ninarapport1937.pdf?sequence=3&isAllowed=y

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2021