Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

4.7. Seksuell helse

I 2016 lanserte regjeringen for første gang en samlet strategi for seksuell helse. Strategien tydeliggjør betydningen av seksuell helse i folkehelsearbeidet og legger grunnlaget for en helhetlig innsats for å styrke denne dimensjonen av befolkningens helse. Seksuell helse er definert som fysisk, psykisk, emosjonelt og sosialt velvære relatert til seksualitet. Seksualitet omfatter blant annet vår kjønnsidentitet, seksuell orientering, erotikk, glede, intimitet og reproduksjon. God seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter gjennom hele livet42. I Norge har det hiv-forebyggende arbeidet i mange år vært en integrert del av arbeidet med seksuell helse. FNs bærekraftsmål 3.3 tar sikte på å stanse hiv/aidsepidemien innen 2030. Norge ser ut til allerede å ha nådd målet43.

4.8.1. Sosial ulikhet i seksuell helse

Som for andre dimensjoner av helse, påvirkes den seksuelle helsen av sosiale og økonomiske faktorer, sosiale og kulturelle normer og tilgang på helsehjelp. Individuelle egenskaper som kjønn, seksuell orientering, utdanningsnivå og helsekompetanse virker også inn på seksuell atferd og helseutfall44.

Vi mangler representative data på hvordan sosial ulikhet påvirker befolkningens seksuelle atferd og helseutfall, og det er derfor usikkert i hvilken grad den sosiale gradienten i seksuell helse som er dokumentert i utlandet også gjelder for Norge. Tilgjengelige registerdata og forskning peker i retning av at vi også har sosial ulikhet i seksuell helse i Norge. Epidemiologiske data viser at den norske hiv-epidemien i all hovedsak er konsentrer til migranter fra land med høy hiv-prevalens og menn som har sex med menn. Norsk forskning tyder på at kvinner med migrasjonsbakgrunn, som utsettes for vold i nære relasjoner, som sliter med psykiske plager eller står utenfor arbeidslivet har høyere sannsynlighet for å ta abort sammenlignet med kvinnepopulasjonen for øvrig. Det er også dokumentert at ungdom fra lavinntektsfamilier, som har nedsatt funksjonsevne eller psykiske helseplager er mer utsatt for seksualitet vold og overgrep. Tall fra Ungdata tyder på at jenter fra lavinntektsfamilier debuterer tidligere seksuelt, men datagrunnlaget er usikkert45.

Indikatorer:

  • Bruk av prevensjon
  • Antall HIV-smittede

4.8.2. Lett tilgang på moderne prevensjon

Lett tilgang på rimelig, moderne og sikker prevensjon er avgjørende for å forebygge uplanlagte svangerskap og abort. Fra 2002 har helsesykepleiere og jordmødre gradvis fått utvidet sin rett til å rekvirere prevensjon. Fra 1. januar 2022 kan disse yrkesgruppene rekvirere alle typer prevensjon uavhengig av alder. Gjennom statens bidragsordning for prevensjon får unge mellom 16 og 22 år økonomisk støtte til å dekke hele eller deler av kostnadene til prevensjon. Antallet personer som har fått et prevensjonsmiddel på resept har vært stabilt på om lag 400 000 personer per år i perioden 2016 til 202046. I samme periode har det vært en økning i antall personer som benytter seg av statens bidragsordning. Økningen må ses i sammenheng med at den bidragsberettigede populasjonen ble utvidet med to årskull, fra 20 til 22 år som øvre grense i denne perioden. I samme periode fortsette abortraten å synke, særlig blant de gruppene som mottar subsidiert prevensjon. I 2020 ble det gjennomført 9,2 svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner i fertil alder (15-49 år), ned fra 11,0 i 2016. For aldersgruppene 15-19 år og 20-24 år var abortraten per 1000 kvinner hhv. 4,4 og 13,6 i 2020 mot 7,4 og 19,0 i 201647.

4.8.3. Nye metoder for å forebygge hiv og seksuelt overførbare infeksjoner

Folkehelseinstituttet anslo i 2018 at det var under 500 personer som lever med hiv uten å kjenne til sin hiv-status i Norge, og at mørketallet er fallende. Behandling som forebygging (TasP) vil sannsynligvis være den største bidragsyteren til nedgangen i nye hivtilfeller fremover. I Norge starter pasienter med nyoppdaget hivinfeksjon på antiretroviral behandling så raskt som mulig etter diagnosen er stilt, og 98 prosent av de som kjenner sin hiv-status står på behandling. Av disse har 96 prosent ikke påvisbart virus i blodet (virussupprimert).  Trenden med fallende hiv-smitte som startet i 2008 har fortsatt frem mot 2020. Nedgangen er særlig stor blant norskfødte menn som har sex med menn og heteroseksuelt smittede innvandrere smittet før ankomst til Norge48.

4.8.4. Seksuell helse under pandemien

Koronahåndteringen ser ut til å ha gitt positive utslag på indikatorer for seksuell helse. Det var en tydelig nedgang i antatall utførte aborter i perioden mai til november sammenlignet med samme periode i 201949. Trenden med økende antall tilfeller av genital klamydia og gonoré de sist årene stoppet opp i 2020. Samtidig ble trenden med nedadgående påviste hiv-tilfeller forsterket i 2020. Det er sannsynlig at nedgangen i disse infeksjonene har sammenheng med kontaktreduserende tiltak i forbindelse med pandemihåndteringen. Økningen i antall syfilistilfeller som er observert blant msm siden slutten av 1990 tallet fortsetter på tross av koronatiltakene. Det er sannsynlig at koronasporingsarbeidet ha gitt helsetjenesten nyttige erfaringer som de kan dra nytte av i arbeidet for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner når smitteverntiltakene lettes.

 

 

42 Helse- og omsorgsdepartementet (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Tilgjengelig fra www.regjeringen.no/

43 Whittaker, R., Nilsen, Ø., Myrberg, A. J., Angeltvedt, R. M., Bergersen, B. M., & Kløvstad, H. (2020). Norge er i ferd med å stanse hivepidemien. Tidsskrift for Den norske legeforening. Tilgjengelig fra tidsskriftet.no/

44 Ibid.

45 Bakken, A., Frøyland, L.R. og Sletten, M.Aa. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Rapport 3/16

46 Reseptregisteret 2021, FHI

49 Ibid.

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2021