Donorsykehusene (29) identifiserer avdøde donorer, og enkelte donorsykehus identifiserer også levende donorer, og henviser dem til transplantasjonsvirksomheten ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet. Donorsykehusene følger også opp pasienter som har blitt transplantert.
Nøkkelpersonell ved donorsykehusene
Donorsykehusene har donoransvarlig lege og -sykepleier som utgjør bindeledd mellom donorsykehusene og transplantasjonsvirksomheten. De har ansvar for å utarbeide interne prosedyrer og undervise helsepersonell. Ved mange donorsykehus er det også tverrfaglige ressursgrupper for organdonasjon.
Oslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet og Ullevål er godkjent som donorsykehus. Oslo universitetssykehus HF (2025), Avdeling for organdonasjon har sitt arbeidsfelt innen organdonasjon fra avdød giver. Helseforetaket realiserte 48 av totalt 119 organdonorer i Norge i 2025.
Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet er godkjent som transplantasjonsvirksomhet.
Oslo universitetssykehus HF (2026) har flere transplantasjonskoordinatorer som utgjør bindeledd mellom donorsykehusene og transplantasjonsvirksomheten, og eventuelle samarbeidsparter i andre land ved utveksling av organer. Potensielle organdonorer ved Oslo universitetssykehus HF blir meldt til vakthavende transplantasjonskoordinator, som koordinerer donasjonsprosessen. Transplantasjonskoordinatoren har tilsvarende funksjon ut mot de øvrige donorsykehusene. Endelig beslutning om en potensiell donor er egnet som donor blir tatt av vakthavende transplantasjonskirurg.
Ved ni intensivavdelinger på Rikshospitalet og Ullevål identifiseres donorer (Oslo universitetssykehus HF, 2025). Organbevarende behandling er intensivbehandling som opprettholder organers funksjon, etter at det er besluttet at videre livreddende behandling er nytteløst. Identifisering av mulige organdonorer foregår også i akuttmottak og ved flere sengeposter (op.cit.).
Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon
Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon ved Oslo universitetssykehus HF (2025) er et tilbud om organtransplantasjon ved svikt i vitale organer som nyre, hjerte, lunge, lever, bukspyttkjertel/øyceller. Tilbudet omfatter også transplantasjon av kunstig hjertepumpe (LVAD) på indikasjon alvorlig hjertesvikt. Tjenesten dekker også transplantasjonsimmunologisk utredning ved allogene stamcelletransplantasjoner, inklusive drift av Det norske benmargsgiverregisteret og søk etter ubeslektede HLA-identiske stamcellegivere.
Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon bistår donorsykehusene ved uttak av organer (op.cit.). Begrepet uttak brukes om prosessen der humane organer tas ut av donor og gjøres tilgjengelige for transplantasjon (Statens helsetilsyn, 2025).
Uttak av organer ved donorsykehusene blir utført av egne team fra Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet. Vakthavende transplantasjonskoordinator har ansvar for logistikk og koordinering ved utreise til et donorsykehus. Som ledd i dette arbeidet bidrar Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon til kompetansespredning og iverksetter tiltak for å øke tilgangen på organer.
Transplantasjonspasienter trenger oppfølging hele livet etter inngrepet, og oppfølgingen gjennomføres i nært samarbeid med sykehus i pasientens helseregion (op.cit.).
Nasjonal kompetansetjeneste for organdonasjon
Oslo universitetssykehus HF (2025), Avdeling for organdonasjon søkte i 2024 om status som Nasjonal kompetansetjeneste for organdonasjon. Bakgrunnen for søknaden var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (2024), der de regionale helseforetakene ble bedt om å: «(…) gjennomgå organiseringen av organdonasjonsvirksomheten ved donorsykehusene slik at det legges til rette for at alle potensielle donorer faktisk blir vurdert for organdonasjon, og vurdere tiltak for å forhindre uberettiget variasjon i antall donorer mellom sykehusene og regionene. (…).»
Det ble nedsatt en nasjonal arbeidsgruppe som kartla donorvirksomheten (Oslo universitetssykehus HF, 2025). Kompetansetjenesten ble tildelt Oslo universitetssykehus HF ved Avdeling for organdonasjon fra 2026, i første omgang for fem år. Kompetansetjenesten skal ha et fagråd og det skal etableres et nasjonalt kvalitetsregister for organdonasjon (op.cit.).
Scandiatransplant
Scandiatransplant (1969) er en samarbeidsorganisasjon for transplantasjonsvirksomhet som omfatter de nordiske landene, fra 1. september 2017 også Estland (Oslo universitetssykehus HF, 2026).
Scandiatransplant (2026) er eid av medlemslandenes sykehus som har transplantasjonstjeneste. Formålet med Scandiatransplant er å fremme tilgangen på organer og organisere utveksling av organer til transplantasjon, samt administrere ventelisteregister for medlemslandene. Om lag 2000 pasienter blir transplantert årlig innen Scandiatransplant (op.cit.).
Når det ikke finnes egnede mottakere innen landene i Scandiatransplant, tilbys organene til Eurotransplant eller NHS Blood and Transplant (Storbritannia), eventuelt til andre europeiske transplantasjonsorganisasjoner (Oslo universitetssykehus HF, 2026). Scandiatransplant mottar også tilbud om organer fra disse organisasjonene.
Scandiatransplant Exchange Program (STEP)
Kandidater for nyretransplantasjon kan være inkompatible med aktuelle levende donorer (Weinreich et al., 2023). For å øke sannsynligheten for å finne en akseptabel nyredonor for disse pasientene, ble Scandiatransplant Exchange Program (STEP) etablert i 2019. STEP er et av de største overnasjonale nyreutvekslingsprogrammene, og det har forbedret situasjonen for pasienter som venter på nyretransplantasjon i Scandiatransplant (op.cit.). Norge kom med i STEP høsten 2022.