Kapittel 2 Prosedyrer for organdonasjon

Donation after Brain Death – controlled Donation after Circulatory Death 

I Norge har vi to prosedyrer for donasjon fra avdød donor, der den vanligste er Donation after Brain Death (DBD) som er donasjon når døden inntreffer etter primær hjerneskade, og controlled Donation after Circulatory Death (cDCD) som er donasjon når døden inntreffer som følge av hjerte- og åndedrettsstans (sirkulasjonsstans) (Helsedirektoratet, 2022).

Ifølge rapporten "Organdonasjon hos spedbarn i Norge" etter oppdrag fra Norsk barnelegeforening (2024), vil spesielle anatomiske og fysiologiske forhold hos barn, særlig inntil to års alderen, gjøre gjeldende metoder for konstatering av hjernedød mindre egnet hos barn enn hos voksne. Videre fremgår det av rapporten at donasjon av spedbarnsorganer til bruk i transplantasjon nesten utelukkende skjer fra andre samarbeidende land (op.cit.).

cDCD med bruk av Normoterm regional perfusjon (NRP) hos pasienter som dør av hjerte- og respirasjonsstans når livsforlengende behandling avsluttes, ble den 30. august 2021 godkjent som prosedyre av Beslutningsforum for nye metoder (2021). cDCD er i Norge godkjent for donorer mellom 16 og 60 år, og for donorer mellom 60 og 70 år etter særlig vurdering (Statens helsetilsyn, 2025).

Levende donor

Levende donor kan donere deler av lever eller én nyre. Generelt er nyretransplantasjon det beste tilbudet for behandling av terminal nyresvikt. Det gir bedre livskvalitet, i de fleste tilfellene lenger levetid og er dessuten samfunnsøkonomisk den beste løsning fremfor dialyse.

Siste faglige endring: 04. juli 2025