Donorsykehusene identifiserer avdøde og levende donorer av organer og henviser dem til transplantasjon ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet. Donorsykehusene følger også opp pasienter som har blitt transplantert.
Nøkkelpersonell
Donorsykehusene har vanligvis en donoransvarlig lege og en donoransvarlig sykepleier. Ved mange sykehus er det også tverrfaglige ressursgrupper for organdonasjon. De donoransvarlige legene og -sykepleierne utgjør bindeledd mellom donorsykehusene og transplantasjonsvirksomheten, og har ansvar for å utarbeide interne prosedyrer samt undervise personell.
Ifølge årsrapport (2024) fra Oslo universitetssykehus HF, Avdeling for organdonasjon har helseforetaket syv transplantasjonskoordinatorer som er bindeleddet mellom donorsykehusene og transplantasjonsvirksomheten, og eventuelle samarbeidsparter i andre land ved utveksling av organer. Potensielle organdonorer ved helseforetaket blir meldt til vakthavende transplantasjonskoordinator, som koordinerer donasjonsprosessen. Transplantasjonskoordinatoren har tilsvarende funksjon ut mot eksterne donorsykehus. Endelig beslutning om en potensiell donor er egnet, blir tatt av vakthavende transplantasjonskirurg.
Oslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF er godkjent som donorsykehus og transplantasjonsvirksomhet. Helseforetaket har 10 intensivavdelinger. Organbevarende behandling er intensivbehandling som opprettholder organers funksjon etter at det er tatt en beslutning om at det er nytteløst med videre livreddende behandling. Oslo universitetssykehus HF, Avdeling for organdonasjon har sitt arbeidsfelt innen organdonasjon fra avdød giver. Helseforetaket realiserer i overkant av 40 % av alle organdonorer i Norge (op.cit.).
Ifølge årsrapport (2024) fra Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon (som er lokalisert ved Rikshospitalet) er organtransplantasjon et behandlingstilbud ved svikt i vitale organer som nyre, hjerte, lunge, lever og bukspyttkjertel der vanlig medisinsk behandling ikke gir tilfredsstillende resultat. Alle nødvendige transplantasjonsimmunologiske utredninger som er en forutsetning for organtransplantasjon inngår i tjenesten, og analysene utføres ved institutt for transplantasjonsimmunologi ved Rikshospitalet. Tilbudet om behandling av alvorlig organsvikt omfatter også innsetting av kunstig hjertepumpe (LVAD) ved alvorlig hjertesvikt.
Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon bistår donorsykehusene ved uttak av organer fra avdød giver og fra levende giver ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet. Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon gjennomfører også livslang oppfølging av pasienten i nært samarbeid med sykehus i pasientens helseregion (op.cit.). Begrepet uttak brukes om prosessen der humane organer tas ut av donor og gjøres tilgjengelige for transplantasjon (Statens helsetilsyn, 2025). Uttak av donororganer ved donorsykehusene blir utført av egne team fra Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet. Vakthavende transplantasjonskoordinator har ansvaret for logistikk og koordinering ved utreise til et donorsykehus (op.cit.).
Regionale forskjeller i donorrate
Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon viser i årsrapporten (2024) til vedvarende regionale forskjeller i donasjonsrate i Norge. De regionale helseforetakene skal etter transplantasjonslova § 4 blant annet sørge for at alle potensielle donorer vurderes og gis mulighet for donasjon. De fire regionale helseforetakene fikk følgende oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet i 2024:
"(…) gjennomgå organiseringen av organdonasjonsvirksomheten ved donorsykehusene slik at det legges til rette for at alle potensielle donorer faktisk blir vurdert for organdonasjon, og vurdere tiltak for å forhindre uberettiget variasjon i antall donorer mellom sykehusene og regionene. Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon gis en koordinerende rolle."
Det ble nedsatt en nasjonal arbeidsgruppe som kartla donorvirksomheten. Arbeidsgruppas rapport ble levert til de regionale helseforetakene i mars 2025, som etter å ha vurdert rapporten ga tilbakemelding på oppdraget til Helse- og omsorgsdepartementet.
Tilsyn med organer til transplantasjon 2024-2025
Statens helsetilsyn (2025) har gjennomført tilsyn med Oslo universitetssykehus HF, St. Olavs hospital HF, Sykehuset Vestfold HF, Sørlandet sykehus HF, Helse Stavanger HF og Helse Nord-Trøndelag HF etter forskrift om humane organer til transplantasjon. Det ble ikke avdekket avvik under tilsynene.
Helsetilsynet (2025) anser at arbeidsflyt, oppgaver og ansvar fra mulig donor er identifisert og meldt ved Oslo universitetssykehus HF, og frem til realisert organdonasjon og transplantasjon foregår effektivt etter etablerte prosedyrer og retningslinjer. Oslo universitetssykehus HF har bygd opp kompetanse i å identifisere donorer og gjennomføre samtaler med pårørende. Donorsykehuset har besluttet at vurderinger om pasienter som dør kan være donor skal journalføres. Helsetilsynet bemerker at ledelsen ved helseforetaket bør følge opp praksis på dette området. Ledelsen bør videre følge opp at arbeidet med organdonasjon og transplantasjon ivaretar barn på lik linje med voksne. Oslo universitetssykehus HF har systemer for å følge opp og eventuelt korrigere praksis. Helsetilsynet anbefaler (merknad) at ledelsen ved helseforetaket jevnlig evaluerer resultatene for kontroll av donorvurderinger og eventuelt iverksetter forbedringstiltak for å korrigere praksis (op.cit.).
De øvrige donorsykehusene som var gjenstand for tilsyn har etter Helsetilsynets (2025) vurderinger rutiner, prosedyrer og retningslinjer for organdonasjon, samtidig som krav til opplæring og oppdatering etterleves. Donorsykehusene foretar systematisk gjennomgang av pasienter på intensiv avdeling og kontakter andre avdelinger for mulig donoridentifisering. Helsetilsynet anser at donorsykehusene legger til rette for å oppfylle kravene i transplantasjonslova § 11 om vurdering av om en pasient kan være aktuell som donor (op.cit.).
Scandiatransplant
Scandiatransplant (1969) er en samarbeidsorganisasjon for transplantasjonsvirksomhet som omfatter de nordiske landene, fra 1. september 2017 også Estland (Oslo universitetssykehus HF og NOROD, 2025). Formålet med Scandiatransplant er å fremme tilgangen på organer og organisere utveksling av organer til transplantasjon, samt administrere ventelisteregister for medlemslandene. Når det ikke finnes egnede mottakere i Skandinavia, tilbys organene til Eurotransplant eller NHS Blood and Transplant (Storbritannia), eventuelt til andre europeiske transplantasjonsorganisasjoner. Scandiatransplant mottar også tilbud om organer fra disse organisasjonene (op.cit.). Om lag 2000 pasienter blir transplantert årlig innen Scandiatransplant, ifølge deres hjemmeside (2025).
Kandidater for nyretransplantasjon kan være inkompatible med aktuelle levende donorer (Duus Weinreich et. al., 2023). For å øke sannsynligheten for å finne en akseptabel nyredonor for disse pasientene, ble Scandiatransplant Exchange Program (STEP) etablert i 2019. STEP er et av de største overnasjonale nyreutvekslingsprogram, og programmet har forbedret situasjonen for pasienter som venter på nyretransplantasjon i Scandiatransplant (op.cit.). Norge kom med i STEP høsten 2022.