5. Oppsummering

Svarprosenten i denne undersøkelsen er relativt lav fra helseforetak og kommuner og veldig lav fra brukerorganisasjoner Det gjør det vanskelig å trekke tydelige slutninger om hvilke erfaringer respondentene har vedrørende samhandlingen om lærings- og mestringsvirksomhet mellom helseforetak og kommuner.

Resultatene viser at det er stor variasjon, divergerende erfaringer og ingen tydelig tendens med hensyn til hvordan respondentene opplever samhandlingen om lærings- og mestringsvirksomhet mellom helseforetak og kommuner. Kommunikasjonen mellom helseforetak og kommuner oppleves å være tilfeldig og mer personavhengig enn et resultat av strukturer Noen steder samarbeides det ikke om lærings- og mestringsvirksomheten.

Svarene på hva som fungerer godt i samhandlingen mellom helseforetak og kommuner handler i hovedsak om gode intensjoner og fasilitatorer for samhandling. Samhandling om utskriving av pasienter er det området som klarest utpeker seg i positiv retning. Svarene på hva som fungerer dårlig i samhandlingen mellom helseforetak og kommuner er mer omfattende og utdypende enn svarene på hva som fungerer godt, og omfatter både forbedringsområder og barrierer for samhandling. I tabell 5 er fasilitatorer, barrierer, forbedringsområder, mål og tiltak oppsummert. 

Samlet sett ser det ut til at respondentene i LMS, fagdirektører og klinikkledere i helseforetakene og respondenter i brukerutvalg, kommuner og brukerorganisasjoner har ulik oppfatning av hvorvidt samarbeidsavtalene beskriver oppgavedelingen mellom sykehus og kommuner tydelig slik at ledere og ansatte vet hvem som har ansvar for hva når det gjelder lærings- og mestringstilbud. LMS, fagdirektører og klinikkledere tenderer mest mot at dette fungerer bra, mens brukerutvalg, kommuner og brukerorganisasjoner tenderer mot å være uenig i dette.

Samhandlingen beskrives samlet å fungere best:

  • der begge parter er likestilt og bidrar inn med sin kompetanse
  • der helseforetakene oppfyller veiledningsplikten overfor kommunene
  • for enkeltpersoner knyttet til enkelte områder slik som utskriving fra sykehus

Samhandlingen beskrives samlet å fungere dårlig:

  • vedrørende oversikt over, informasjon om og utvikling av tilbud
  • der samhandlingen ikke er likestilt, likeverdig og gjensidig
  • om oppfølging av enkeltpersoner, spesielt for psykiske helse, rus, habilitering og rehabilitering
  • om strategisk utvikling av felles tjenester, prioritering og fordeling av oppgaver
  • om kompetanseutveksling og -utvikling
  • når det mangler faste møtearenaer, koordinator eller fast kontaktperson
  • når det mangler gjensidig utveskling av kompetanse 
  • når helseforetaket ikke oppfyller veiledningsplikten
  • når avtaler er lite konkrete og ikke operasjonaliseres og oppgaver og ansvarsfordeling utydelig
  • når det mangler finansiering av samhandlingsaktivitet og konkrete oppgaver
  •  når det er stor geografisk avstand mellom kommune og helseforetak

Forslåtte forbedringsområder og tiltak:

  • Gjensidig respekt og tilnærming til felles utfordringer
  • Likeverd, likestilling mellom partene og bedre kjennskap til hverandres hverdag og rammer
  • Strukturer for systematisk samhandling, herunder samarbeidsavtaler og faste møtearenaer
  • Veiledning, kompetanseutveksling og kompetanseutvikling
  • oversikt over, tilgang til, utvikling av og kvalitet på informasjon av lærings- og mestringstilbud og samhandling om dette.
  • prioritere tid og ressurser til samhandlingsarbeidet oppfølging av enkeltpersoner
  • utfyllende tilbud basert på behovskartlegging
  • evaluering av samhandlingstiltak
     

Tabell 5: Oversikt resultater åpne spørsmål:  fasilitatorer, barrierer, forbedringsområder, mål og tiltak for bedre samhandling mellom helseforetak og kommuner om lærings- og mestringsvirksomhet. Tomme ruter betyr at ingen respondenter har svart konkret på dette.​​​​​​​​​​​​​​

Fasilitatorer

Barrierer

Forbedrings­­områder

Mål

Tiltak

Gjen­sidighet, like­verd respekt, tillit mellom partene og vilje til sam­handling

Manglende like­stilling, gjen­sidighet, like­verd og respekt mellom partene

Gjen­sidig respekt mellom partene og felles til­nærming til felles utfordringer

Tettere dialog gjen­sidig respekt og til­nærming til felles ut­fordringer

Forbedre like­stilling, kjenn­skap, respekt, like­verd og tillit mellom partene

Faste strukturer for sam­handling

Innhold i og opp­følging av samarbeids­avtaler

Strategisk ut­vikling av felles tjenester, priori­tering og for­deling av opp­gaver

Mer konkrete samarbeids­­avtaler og faste møte­arenaer

For­bedre strukturer for system­atisk sam­­handling

Evaluering

Over­holdelse av veilednings­­plikten

Helse­­foretaket overholder ikke veilednings­­plikten

Kompetanse­­utvikling

Styrke kompetanse lokalt

Vei­ledning og Kompetanse­utveksling

Personlig kjenn­skap

       

Kort geo­grafisk avstand mellom kommuner og helse­foretak

lang geo­grafisk avstand
mellom kommuner og helse­foretak

     
   

Fokus på brukernes behov

Styrke bruker­med­virkning

 
   

Utfyllende tilbud

Oversikt, ut­vikling av og inform­asjon om tilbud

 

Behovs­kartlegg­ing

Bedre tilgang  og kjenn­skap til, over­sikt over og kvali­tet på informasjon om eksi­sterende frisklivs-, lærings- og mestrings­tilbud

Sam­arbeid om behovs­kartlegg­ing og oversikt, inform­asjon og u­tvikling av ut­fyllende frisklivs-, lærings- og mestrings­tilbud  

Prioritering

Ned­prioritering, økonomi og finansierings­­­modell

Sam­handling om opp­følging av enkelt­personer og om enkelte opp­gaver og om­råder

Begge parter må priori­tere tid og ressurser til sam­handlings­arbeidet

Finansi­ering av sam­handlings­arbeidet og konkrete oppgaver

​​​​​​​

 

Sist faglig oppdatert: 02. februar 2021