Kapittel 5Oppsummering

Svarprosenten i denne undersøkelsen er relativt lav fra helseforetak og kommuner og veldig lav fra brukerorganisasjoner Det gjør det vanskelig å trekke tydelige slutninger om hvilke erfaringer respondentene har vedrørende samhandlingen om lærings- og mestringsvirksomhet mellom helseforetak og kommuner.

Resultatene viser at det er stor variasjon, divergerende erfaringer og ingen tydelig tendens med hensyn til hvordan respondentene opplever samhandlingen om lærings- og mestringsvirksomhet mellom helseforetak og kommuner. Kommunikasjonen mellom helseforetak og kommuner oppleves å være tilfeldig og mer personavhengig enn et resultat av strukturer Noen steder samarbeides det ikke om lærings- og mestringsvirksomheten.

Svarene på hva som fungerer godt i samhandlingen mellom helseforetak og kommuner handler i hovedsak om gode intensjoner og fasilitatorer for samhandling. Samhandling om utskriving av pasienter er det området som klarest utpeker seg i positiv retning. Svarene på hva som fungerer dårlig i samhandlingen mellom helseforetak og kommuner er mer omfattende og utdypende enn svarene på hva som fungerer godt, og omfatter både forbedringsområder og barrierer for samhandling. I tabell 5 er fasilitatorer, barrierer, forbedringsområder, mål og tiltak oppsummert. 

Samlet sett ser det ut til at respondentene i LMS, fagdirektører og klinikkledere i helseforetakene og respondenter i brukerutvalg, kommuner og brukerorganisasjoner har ulik oppfatning av hvorvidt samarbeidsavtalene beskriver oppgavedelingen mellom sykehus og kommuner tydelig slik at ledere og ansatte vet hvem som har ansvar for hva når det gjelder lærings- og mestringstilbud. LMS, fagdirektører og klinikkledere tenderer mest mot at dette fungerer bra, mens brukerutvalg, kommuner og brukerorganisasjoner tenderer mot å være uenig i dette.

Samhandlingen beskrives samlet å fungere best:

• der begge parter er likestilt og bidrar inn med sin kompetanse
• der helseforetakene oppfyller veiledningsplikten overfor kommunene
• for enkeltpersoner knyttet til enkelte områder slik som utskriving fra sykehus

Samhandlingen beskrives samlet å fungere dårlig:

• vedrørende oversikt over, informasjon om og utvikling av tilbud
• der samhandlingen ikke er likestilt, likeverdig og gjensidig
• om oppfølging av enkeltpersoner, spesielt for psykiske helse, rus, habilitering og rehabilitering
• om strategisk utvikling av felles tjenester, prioritering og fordeling av oppgaver
• om kompetanseutveksling og -utvikling
• når det mangler faste møtearenaer, koordinator eller fast kontaktperson
• når det mangler gjensidig utveskling av kompetanse 
• når helseforetaket ikke oppfyller veiledningsplikten
• når avtaler er lite konkrete og ikke operasjonaliseres og oppgaver og ansvarsfordeling utydelig
• når det mangler finansiering av samhandlingsaktivitet og konkrete oppgaver
•  når det er stor geografisk avstand mellom kommune og helseforetak

Forslåtte forbedringsområder og tiltak:

• Gjensidig respekt og tilnærming til felles utfordringer
• Likeverd, likestilling mellom partene og bedre kjennskap til hverandres hverdag og rammer
• Strukturer for systematisk samhandling, herunder samarbeidsavtaler og faste møtearenaer
• Veiledning, kompetanseutveksling og kompetanseutvikling
• oversikt over, tilgang til, utvikling av og kvalitet på informasjon av lærings- og mestringstilbud og samhandling om dette.
• prioritere tid og ressurser til samhandlingsarbeidet oppfølging av enkeltpersoner
• utfyllende tilbud basert på behovskartlegging
• evaluering av samhandlingstiltak
   

Tabell 5: Oversikt resultater åpne spørsmål:  fasilitatorer, barrierer, forbedringsområder, mål og tiltak for bedre samhandling mellom helseforetak og kommuner om lærings- og mestringsvirksomhet. Tomme ruter betyr at ingen respondenter har svart konkret på dette.​​​​​​​​​​​​​​

​​​​​​​