6. Kommentarer

Lav svarprosent i undersøkelsen gjør det vanskelig å trekke tydelige slutninger om hvilke erfaringer respondentene har og hva det er enighet om vedrørende samhandlingen om lærings- og mestringsvirksomhet mellom helseforetak og kommuner. Vi vet ikke om de kommunene som har svart representerer bredden av kommuner. De kommunene som har svart, har gitt relativt fyldige svar på de åpne spørsmålene. Det kan tyde på at respondentene har et engasjement for samhandling om lærings- og mestringsvirksomhet. Vi vet imidlertid ikke hvorvidt de som ikke har svart er engasjert i temaet, eller om de på grunn av Covid-19 ikke hadde kapasitet til å delta. I hovedsak var det kommunalsjef og ledere i helse- og omsorgstjenesten som svarte. Det er mulig at svarene ville vært andre og eller mer nyanserte dersom det blant respondentene også hadde vært ansatte som jobber nærmere brukerne til daglig. Svært få sentrale brukerorganisasjoner responderte. Det kan kanskje ha sammenheng med at mange allerede har gitt innspill til forprosjektet gjennom brukerutvalg og brukerråd. Det kan muligens også ha sammenheng med at de i liten grad er involvert i samhandlingen mellom helseforetak og kommuner og derfor opplevde undersøkelsen lite relevant for seg.

Svarene viser stor variasjon, divergerende erfaringer og ingen tydelig tendens med hensyn til hvordan respondentene opplever samarbeidsavtalene og samhandling om lærings- og mestringsvirksomhet mellom helseforetak og kommuner. De ser i stor grad ut til å omhandle samhandling generelt og ikke kun samhandling om lærings- og mestringsvirksomhet. Det kan synes som om klinikkledere i helseforetakene har en mer positiv oppfatning om hvordan samhandlingen fungerer enn lederne i de kommunale  helse- og omsorgstjenestene. Det finnes ikke norsk forskning som eksplisitt omhandler organisering og oppgave- og ansvarsdeling mellom helseforetak og kommuner knyttet til lærings- og mestringsvirksomhet. Litteratur om samhandling generelt har imidlertid overføringsverdi til lærings- og mestringsvirksomheten[1]. Samhandling berører mange tjenester, og det kan være vanskelig å gi et klart svar dersom praksis varierer. Respondentene i kommunene er ansatte på overordnet nivå og det kan være en grunn til at svarene er gitt for samhandling generelt. Svarene gir samlet et uklart og komplekst bilde og det kan se ut som samhandling er et underprioritert arbeidsområde. Resultatene reiser også spørsmål om i hvilken grad variasjon i strukturer og praksis vedrørende dialog og samarbeid bidrar til uønsket variasjon i tjenester og tilbud.

Svarene på hva som fungerer godt i samhandlingen mellom helseforetak og kommuner handler i hovedsak om intensjoner og fasilitatorer for samhandling. Samhandling om utskriving av pasienter utpeker seg i positiv retning. Svarene på hva som fungerer dårlig i samhandlingen mellom helseforetak og kommuner er mer omfattende og utdypende enn svarene vedrørende det som fungerer godt, og omfatter både forbedringsområder og barrierer for samhandling. Metoder og arbeidsmåter er overførbare på tvers av lokale variasjoner. Identifikasjon av barrierer og fasilitatorer for god samhandling har derfor verdi for videre arbeid med å styrke samhandlingen om lærings- og mestringsvirksomhet. Identifisering av forbedringsområder og barrierer kan også være til hjelp i prioritering og utredning av strategier og tiltak i det videre arbeidet.

En litteraturgjennomgang viser en tydelig overvekt av studier som omhandler overganger mellom tjenestenivåer og utskrivningsklare pasienter[1]. Det kan ha sammenheng med nåværende finansieringsmodell som vektlegger og stimulerer til samhandling om utskriving da økonomiske virkemidler kan være viktig driver for prioritering av samhandlingsarbeidet og hvilke områder det samarbeides om.

Samlet viser resultatene behov for forbedringer både i strukturer og praksis for oppgavedeling, ansvarsplassering, samhandling og tilbud. Spesielt gjelder det prioritering av og likeverdighet i samhandlingsarbeidet, innhold i samarbeidsavtalene, møtearenaer og andre strukturer for systematisk samhandling, oversikt over og kvalitet på informasjon om hva som finnes av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud i helseforetak og kommuner og utvikling av komplementære tilbud. Svarene samsvarer i relativt stor grad med funn fra litteraturen[2], [3],[4], [5]. Innspill Helsedirektoratet har fått fra sitt Brukerråd og BrukerRop peker også i retning av samme utfordringer og forbedringsområder. I det videre arbeidet vil det være viktig å utvikle gode arbeidsprosesser og prosedyrer for inngåelse av samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner for å sikre større grad av likeverdig medvirkning fra partene. Det vil også være viktig med systematisk erfaringsutveksling og evaluering av hvorvidt igangsatte forbedringstiltak bedrer samhandlingen mellom helseforetak og kommuner om lærings- og mestringsvirksomhet, slik at brukere opplever koordinerte tjenester basert på deres behov.

I svar på de åpne spørsmålene er  det ingen respondenter som omtaler forhold knyttet til begrepsbruk eller lærings- og mestringsvirksomhet til den samiske befolkningen eller andre minoriteter. Det kan ha sammenheng med at undersøkelsen handlet om samhandling og at svarene ser ut til å handle om dette mer generelt og mindre spesielt knyttet til lærings- og mestringsvirksomhet. Det at respondentene ikke er helsepersonell som i hovedsak jobber i daglig direkte kontakt med pasienter og brukere kan også ha hatt betydning.

En spørreundersøkelse gir begrenset informasjon om erfaringer. Covid-19 -situasjonen og ressurser i forprosjektet satte begrensninger for omfanget av og oppslutningen om denne undersøkelsen. Resultatene kan imidlertid, sammen med resultater fra forprosjektets øvrige kartlegginger, bidra med utfyllende informasjon til bildet av status for samhandlingen mellom helseforetak og kommuner, barrierer, fasilitatorer og forbedringsområder for samhandling generelt og samhandling om lærings- og mestringsvirksomhet. Resultatene vil også kunne være nyttige i planlegging av en større kvalitativ undersøkelse i et eventuelt hovedprosjekt.

Erfaringskunnskap knyttet til samhandling om lærings- og mestringsvirksomhet er fortsatt mangelfull. Det gjelder både fra brukerne av helsetjenesten og pårørende og fra personell som jobber tett på brukere og pasienter. For å få bedre innsikt i status vedrørende praksis, er det behov for en større undersøkelser der også brukere, pårørende og personell som jobber tett på brukere og pasienter, inngår i utvalget av respondenter.

 

Sist faglig oppdatert: 02. februar 2021