8. Generelt om evaluering av modeller

Dersom Helsedirektoratets anbefalinger legges til grunn for oppdrag til regionale helseforetak (RHF), anbefaler Helsedirektoratet at disse følges opp gjennom styringsdialogen med RHF-ene om Helsefellesskapene, som vil ha en sentral rolle i å etablere gode samarbeidsformer.

Det viktigste målet på om modellene fungerer, vil være brukerundersøkelser: hvordan opplever barnet/ungdommen og foreldre prosessen rundt henvisning/inntak/avslag. Møter modellene barn og unges behov for rett hjelp til rett tid på rett sted?

For å vite hvilke mekanismer som gjør seg gjeldende under hvilke forhold, bør det vurderes en følgeevaluering, dersom anbefalingene blir føringer for RHF-ene. Anbefalingene tilstreber at lokale løsninger videreføres og ev. utvikles. Målsettingen bør være å vurdere om og i hvilken grad prinsippene blir ivaretatt. Og om dette samsvarer med det barn og unge og foreldre rapporterer i brukerundersøkelser.

Dersom de anbefalte modellene har ønsket effekt, vil en evaluering etter hvert også vise en lavere andel avslag i spesialisthelsetjenesten. En mer differensiert registrering kan også gjøre det mulig å se om avslagene innebærer at barn og unge har fått tilbud om hjelp et annet sted. Dette bør også ses i sammenheng med antall rehenvisninger, som kan gi en indikasjon på om hjelpen som ble gitt var rett hjelp. Rehenvisninger må imidlertid undersøkes nærmere for å vurdere mulige årsaker.

En utvikling av "Samhandlingsforløp" vil innebære bedre kjennskap til andre tjenester og gjensidig kompetanseutvikling. Kanskje vil det også gjenspeile seg i tydeligere ansvarslinjer og kanskje også i endringer i lokale organisasjonsstrukturer?

I tillegg til et ev. oppdrag til RHF-ene om dialog som ledd i henvisning til spesialisthelsetjenesten, bør det vurderes om dette også bør følges opp gjennom styringsdialogen med Fylkesmennene.

Prosjekt Barn og unges helsetjeneste – Samhandlingsforløp i Vest, har beskrevet erfaringer med måling og evaluering av Samhandlingsforløpene i Helse Fonna. Her rapporterer både kommuner og spesialisthelsetjeneste om at forløpene har ført til endringer i samhandling, at roller og ansvarsområder er blitt tydeligere og at det gir mer effektive forløp for barn og unge. Etter implementering er avslagsprosent på henvisninger til BUP redusert, særlig gjelder det henvisninger fra kommunale tjenester. Avslag på henvisninger gis i dag nesten utelukkende til fastleger som ikke forholder seg til sjekklister for henvisning i samhandlingsforløpene og anbefalinger i pakkeforløpene. Det vil jobbes målrettet med tiltak overfor fastleger for å redusere avslagsprosent ytterligere i 2020.

Det er foreløpig for tidlig å måle effekt av implementering i de andre HF-ene, men følgende måleparametre vil følges over tid på tvers av regionen:

  • Avslagsprosent ved hver BUP.
  • Brukertilfredshet med samhandling målt ved brukererfaringsundersøkelser i BUP-ene, egne spørsmål om ungdommers og foresattes oppfatning av hvordan BUP samhandler med kommunale tjenester.
  • BUPs samhandling med andre tjenester målt ved koding i pakkeforløp.
  • Fagfolks vurdering av samhandling mellom tjenester målt ved bruk av spørreskjema før og etter implementering av samhandlingsforløp.

Sist faglig oppdatert: 22. april 2021