Helsedirektoratet har fått oppdrag om å utarbeide, følge opp og koordinere en nasjonal plan for riktig legemiddelbruk. Planen skal anbefale mål og prioriterte tiltak som skal bidra til at forekomsten av legemiddelrelaterte pasientskader reduseres (regjeringen.no). Helsedirektoratet har opprettet en nasjonal aktørgruppe involvert i riktig legemiddelbruk i helse- og omsorgstjenesten.
Som bakgrunn for utarbeidelsen av nasjonal plan for riktig legemiddelbruk, skal Helsedirektoratet levere en beskrivelse av nåsituasjonen for legemiddelrelaterte pasientskader og allerede iverksatte tiltak i Norge. Nåsituasjonsbeskrivelsen er utarbeidet med bakgrunn i publisert kunnskap og innsiktsarbeid med den nasjonale aktørgruppen. Hensikten med rapporten er å legge et oppdatert kunnskapsgrunnlag for den nasjonale planen, med utgangspunkt i de mest sentrale risikoområdene for legemiddelrelaterte pasientskader i norsk helse- og omsorgstjeneste innenfor rammen av oppdragsbeskrivelsen.
Legemiddelrelaterte pasientskader er en global utfordring. Verdens helseorganisasjon (WHO) lanserte legemiddelrelaterte pasientskader som den tredje globale pasientsikkerhetsutfordringen i 2017, med mål om en halvering av forekomsten av legemiddelrelaterte pasientskader innen 2023, og anbefaler landene å konsentrere tiltak rundt tre nøkkelområder – polyfarmasi, overganger mellom tjenestenivåer og virksomheter i helsetjenesten, og høyrisikosituasjoner (situasjoner med særlig høy risiko for pasientskade ved legemiddelfeil).
Legemiddelbruken i den norske befolkningen øker. I 2024 fikk 91 prosent av alle over 65 år minst ett legemiddel på resept, sammenliknet med 65 prosent av de under 65 år. Av pasientene over 65 år brukte 67 prosent fem eller flere legemidler og 28 prosent 10 eller flere legemidler. Bruk av mange legemidler samtidig, ofte overdrevent eller unødig, kalles polyfarmasi. Polyfarmasi er assosiert med oversykelighet og overdødelighet hos eldre over 65 år, uavhengig av pasientens sykdomsbilde. Når legemiddelbruken øker i samfunnet øket også den skadelige bruken. Legemiddelrelaterte pasientskader fortsetter å være en utfordring også i Norge.
Oversikten over forekomst av legemiddelrelaterte pasientskader i Norge er mangelfull. Vi har mindre kunnskap om forekomst og årsaker til legemiddelrelaterte pasientskader i den kommunale helse- og omsorgstjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. Noe mer kunnskap ligger i de lokale avvikssystemene til virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten. Innleggelser som er forårsaket av legemiddelbruk er inkludert i diagnosekodeverket ICD-10 som benyttes i spesialisthelsetjenesten, og er en del av datagrunnlaget i Norsk Pasientregister. Datagrunnlaget er ikke godt nok for å si noe om omfanget av legemiddelrelaterte pasientskader.
Uønskede legemiddelhendelser kan oppstå overalt der legemidler brukes til behandling av pasienter, både når helse- og omsorgstjenesten har ansvaret for pasientens legemiddelbruk og når pasienten håndterer legemidlene sine selv. Uønskede legemiddelhendelser kan forårsakes av legemidlene i seg selv, virkningen av legemidlene hos den enkelte pasient, og avvik i legemiddelhåndteringen når helse- og omsorgstjenesten har ansvar for oppfølgingen av pasientens legemiddelbehandling. Indirekte årsaker knyttet til for eksempel økende bruk av legemidler som behandlingsalternativ, tilgang til legemidler og forventninger om og til legemiddelbehandling påvirker også da økt legemiddelbruk er en selvstendig risiko for legemiddelrelaterte pasientskader. Uønskede legemiddelhendelser kan forebygges, med unntak av bivirkninger som oppstår spontant og uventet innenfor doseringer som er vanlige i klinisk bruk.
Hovedårsakene bak legemiddelrelaterte pasientskader er feil ved ordinering av legemidlene og i evaluering og oppfølging av legemiddelbehandlingen.
Tiltakene for forebygging av legemiddelrelaterte pasientskader som anbefales av WHO er i stor grad iverksatt i Norge, men implementering bør styrkes. Implementeringsarbeidet bør konsentrere seg om:
- Legemiddelsamstemming (LMS) og legemiddelgjennomgang (LMG)
- Gode nytte/risikovurderinger ved ordinering og rekvirering av legemidler, og endringer i legemiddelbehandlingen ved risiko for legemiddelrelaterte pasientskader
- Tilgang til farmasøytisk kompetanse til pasientnære – og systemoppgaver i helse- og omsorgstjenesten
- Bedre samhandling om riktig legemiddelbruk
- Pasientens Legemiddelliste (PLL)
- Bedre digital kunnskaps – og beslutningsstøtte i pasientjournalsystemene til alle oppgaver i legemiddelhåndteringen, inkludert håndtering av polyfarmasi ved ordineringstidspunkt
Alle nøkkelområdene som fremheves av WHO er risikoområder også i norsk helsetjeneste. Polyfarmasi er et område som kan styrkes i den nasjonale oppfølgingen, både fordi polyfarmasi seg selv gir økt risiko for innleggelser og dødsfall, og fordi kunnskap om når polyfarmasien er hensiktsmessig er mangelfull.