Nasjonale kvalitetsindikatorer for epikrisetid ble utviklet tidlig på 2000-tallet og deres indikatordefinisjoner har siden kun gjennomgått små justeringer. Før 2024 ble indikatorene beregnet av Helsedirektoratet, avdeling helseregistre. Etter overføringen av avdelingen i 2024 har beregningene blitt utført av Folkehelseinstituttet. I 2025 ble ansvaret for beregning overtatt av avdeling for kvalitetsindikatorer og brukerundersøkelser ved Helsedirektoratet.
Tre nasjonale kvalitetsindikatorer har blitt revidert i 2025: Sykehusopphold – epikrisetid, Rusbehandling – epikrisetid og Psykisk helsevern for voksne – epikrisetid. Dette notatet beskriver endringer som er gjort og vurderingene som ligger til grunn for disse.
Epikrisetid defineres som tiden fra utskrivning av pasient fra sykehus til oversendelse av epikrisen til aktuelle mottakere (fastlege, kommunal helse- og omsorgstjeneste o.l.). Indikatorene faller inn under kategori for prosessindikatorer, og er viktige for kontinuitet og kvalitet i pasientbehandlingen.
Kvalitetsforbedring reflekteres ved en økning i andel avsluttede sykehusopphold med epikriser sendt senest 1 og 7 dager etter utskrivning. Målsettingen for epikrisetid ble tidligere omtalt i offentlige dokumenter. I Prop. 1 S (2022–2023) (regjeringen.no) står det: «Fra 2019 har det vært et mål om at minst 70 pst. av epikrisene skal være sendt innen en dag etter utskrivning fra [vår kommentar: «somatisk»] sykehus», og i Prop. 1 S (2020–2021) (regjeringen.no) står det: «For 2019 har det vært et mål om at minst 50 pst. av epikrisene skal være sendt innen en dag etter utskrivning fra psykisk helsevern og TSB.». Samtlige nasjonale kvalitetsindikatorer for epikrisetid er på listen over nøkkeltall i tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartement til Helsedirektoratet i 2025 (regjeringen.no).