På samme måte som i kartleggingen av IKT-kostnader for 2022 og 2023, er det også i kartleggingen for 2024 kartlagt hvilke virkninger man søker å oppnå med prosjektene man jobber med. Målet med kartleggingen er å gi en indikasjon om hvilke typer av virkninger man kan forvente ute i tjenesten når prosjekter som er underveis, ferdigstilles.
De innrapporterende virksomhetene har som tidligere fått instruks om å kategorisere de viktigste prosjektene de jobber med, med særlig fokus på prosjekter som skal øke produktiviteten innenfor eksisterende rammer («grow») og prosjekter som har til formål å utvikle nye måter å produsere tjenester på eller som skal produsere nye tjenester («transform»). Virksomhetene har også fått instruks om å prioritere de største prosjektene.
Totalt har prosjektene blitt kategorisert i ni ulike kategorier:
-
Frigi tid for helsepersonell
-
Frigi tid for innbygger
-
Redusere omfanget av konsultasjoner, innleggelser, prøver eller liknende (kostnadsbesparelser for helsetjenesten)
-
Bedre pasientbehandling (som gir økt pasientsikkerhet)
-
Redusere risikoen for uønskede hendelser (som gir økt pasientsikkerhet)
-
Hjelpe pasienten raskere tilbake i jobb eller annen aktivitet (kostnadsbesparelser for samfunnet for øvrig)
-
Bedre bruk av helsedata til utredning og behandling i pasientforløpet
-
Bedre bruk av helsedata til styringsinformasjon i helsetjenesten og forskning
-
Andre virkninger
Virksomhetene har kategorisert prosjektene i forhold til alle relevante virkninger. For de virkningene som er relevante for hvert prosjekt, har man videre angitt hvor store ambisjonene om virkningene er. Det har i denne sammenheng blitt benyttet en 5-punktskala der 5 angir høye ambisjoner om virkning og 1 angir lave eller begrensede ambisjoner om virkning.
I kartleggingen av prosjekter i 2024, er det to store endringer som har skjedd. For det første organiserer NHN ikke lenger sitt arbeid rundt prosjekter, og har derfor ikke lenger mulighet til å kategorisere på denne måten. For det andre har sammenslåingen av Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet, samt endringen av finansieringen av nasjonal IKT-utvikling, gjort at disse kostnadene ikke lenger kan kategoriseres.
Nedgangen i den totale kostnader for prosjekter hvor det er oppgitt ambisjoner om virkninger, kan i all hovedsak tilskrives fraværet av rapportering fra NHN og Helsedirektoratet/Direktoratet for e-helse. Det er også verdt å merke at enkelte av de andre virksomhetene har gjort korreksjoner av innrapporteringene for 2022–2023, som har medført endringer fra fjorårets publiserte rapport.
Mens 28 % av prosjektkostnadene i henholdsvis 2022 og 2023, ble kategorisert etter ambisjoner om virkninger, synker denne andelen til 26 % i kartleggingen for 2024. Mens prosjektene som er kategorisert for 2022 og 2023 summerer seg til henholdsvis nær 2,7 og 2,8 milliarder kroner, er det prosjekter til en samlet verdi av rett under 2 milliarder som er kategorisert i 2024. Som i tidligere kartlegginger er kostnadene i all hovedsak knyttet til Grow og/eller Transform-prosjekter.
Etter korrigeringer av innrapporteringen for 2022 og 2023, viser årets kartlegging at 98 prosjekter i 2022, 102 prosjekter i 2023 og 100 prosjekter som har blitt klassifisert ut ifra hvilke ambisjoner om virkninger man søker å oppnå gjennom prosjektene. Dette innebærer ikke at øvrige prosjekter ikke har ambisjoner, men kun at de ikke er klassifisert i denne kartleggingen.
Helse Sør-Øst har kategorisert 33 prosjekter i 2022, 36 prosjekter i 2023 og 37 prosjekter i 2024. Helse Vest har kategorisert henholdsvis 15, 21 og 22 prosjekter i de tre årene, mens Helse Nord har kategorisert henholdsvis 8, 13 og 16 prosjekter. NHN og E-helse har ikke kategorisert prosjekter i 2024. Pasientreiser har 6 prosjekter som er kategorisert i alle de tre årene. Helse Midt hadde har 9 prosjekter med kategorisering i 2022, 6 prosjekter i 2023 og øker til 19 prosjekter i 2024.
Figuren nedenfor viser hvor størrelsen på prosjektene per aktør i henholdsvis 2022, 2023 og 2024.
I 2024 har Helse Sør-Øst kategorisert prosjekter til en samlet verdi av nær 900 millioner kroner. For Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Vest er tilsvarende tall henholdsvis 381 millioner, 303 millioner og 386 millioner. Blant de nasjonale aktørene har Pasientreiser kategorisert prosjekter til en samlet verdi av 22 millioner kroner.
Det er verdt å merke at prosjektene ofte har ambisjoner på mer enn ett område. Dette betyr et prosjekter med mer enn en ambisjon om virkning vil telles flere ganger. Det er verdt å merke at andelen av prosjektene som kun har ambisjoner på ett område, går ned gjennom de tre årene som er kartlagt. Mens 28 % av prosjektene kun hadde ambisjoner på ett område i 2022, er tilsvarende andel 25 % i kartleggingen for 2024.
I figuren nedenfor vises andelen av de kategoriserte prosjektene som hvor det er oppgitt ambisjoner om de ulike typene av virkninger. I 2024 har mer enn 7 av 10 prosjekter det å bidra til å frigi tid for helsepersonell som en av virkningene man har ambisjoner om å oppnå. Tilsvarende er også tilfelle i kartleggingene for 2022 og 2023, men med en noe lavere andel. I 2024 er bedre pasientbehandling en ambisjon i 2 av 3 prosjekter, opp fra om lag halvparten av prosjektene i 2022 og 2023. Sammen med det å redusere risikoen for uønskede hendelser, utgjør dette de tre hyppigst forekommende ambisjonene om virkninger som trekkes frem.
Som i kartleggingen av prosjekter for 2022 og 2023, er det også i kartleggingen for 2024 en tendens til at det i prosjektene som er kategorisert er færre forekomster av ambisjoner knyttet til å skulle «frigi tid for innbygger» og «hjelpe pasienten raskere tilbake».
Som i forhold til antall prosjekter summeres også kostnadene per kategori opp basert på den totale rammen til prosjektene som har blitt plassert inn i kategorien. Dette betyr at kostnadene vil telles flere ganger, dersom prosjektene er plassert i flere kategorier. Formålet med visualiseringen er å vise det interne størrelsesforholdet mellom investeringene som gjøres i de ulike kategoriene, og dermed forsøke å få frem hvor den økonomiske tyngden i ligger i forhold til ambisjoner om virkning.
I kategoriseringen av prosjekter for 2024 er det størst investeringer er det i de prosjektene som har ambisjon om «frigi tid for helsepersonell» som en av ambisjonene. Ser vi tallene for de ulike kategoriene over tid finner vi gjennomgående en økning. Dette henger tett sammen med at en økende andel av prosjektene knyttes til flere ambisjonsområder.
Av de 102 prosjektene som er kategorisert for 2024 finner man at det er innenfor de kategoriene som oppgis oftest at man også finner flest prosjekter med høye ambisjoner om virkning. Det er i forhold til «frigi tid for helsepersonell», «redusere risiko for uønskede hendelser» og «bedre pasientbehandling» at man i størst grad har oppgitt at ambisjonene om virkninger er høye.
På generelt grunnlag er det også verdt å merke at det er færre av prosjektene som har ambisjoner om virkninger, i form av å frigi tid for pasient og for å hjelpe pasienten tilbake til jobb eller annen aktivitet. Dette tilsvare funn som ble gjort i kartleggingene for 2022 og 2023.