Helse- og omsorgstjenesten (og sosialtjenesten) er sektoren som sysselsetter den største andelen av befolkingen i Norge. Ifølge OECD sin rapport Health at a Glance (oecd.org) har Norge ligget på topp over flere år og er det landet i OECD som har størst andel av sysselsettingen i helse- og omsorgstjenesten, med omtrent 20 % i 2024. Størrelsen på de ulike yrkesgruppene som sektoren består av har endret seg over tid. Når det gjelder IKT-årsverk, kan utviklingen belyses både ved å se på IKT-årsverk som andel av den totale arbeidsstyrken og ved å analysere fordelingen mellom interne og eksterne IKT-årsverk.
IKT-årsverk sett opp mot andre yrkesgrupper i spesialisthelsetjenesten
Flere utredninger peker på at antall årsverk i helsetjenesten øker år for år, og at tilgangen på helsepersonell vil være en vesentlig utfordring framover. En mulig måte å møte denne utviklingen på er å ta i bruk arbeidsbesparende teknologi som kan dempe behovet for videre vekst i bemanningen. Et målrettet ønske om økt grad av automatisering og teknologibruk vil samtidig føre til økt etterspørsel etter IKT-personell.
Ifølge tall fra SSB har det totale antallet årsverk i spesialisthelsetjenesten (ssb.no) økt med 11 % siden 2018. Dette tilsvarer en økning fra om lag 125 000 årsverk i 2018 til rundt 138 000 årsverk i 2024. Når tallene brytes ned per yrkesgruppe, fremkommer det imidlertid betydelige forskjeller i vekst. Yrkesgruppen som har hatt klart størst vekst i måleperioden, er IKT-personell. Figuren viser videre at mindre yrkesgrupper har hatt relativt sterkere vekst enn de store yrkesgruppene, som sykepleiere, spesialsykepleiere og legespesialister.
| Yrkesgruppe | Prosentvis endring mellom 2018 og 2024 |
|---|---|
IKT-rådgivere/-teknikere* | 97 |
IKT personell (selvrapportert)** | 54 |
Andre medisinske og helserelaterte yrker | 36 |
Vernepleiere | 35 |
Ernæringsfysiologer | 30 |
Ingeniører, realister, sivilingeniører mv. | 24 |
Psykologer | 24 |
Andre leger | 24 |
Helsesekretærer | 19 |
Ambulansepersonell | 14 |
* Hentet fra SSB. ** Hentet fra egenrapporteringssarket til de innrapporterende virksomheten.
Interne og eksterne ansatte
Det har over lengre tid vært en uttalt ambisjon å redusere bruken av IKT-konsulenter i offentlige virksomheter. Dette med mål om å redusere bruken av eksterne konsulenter i staten gjennom å styrke og videreutvikle intern kompetanse. Disse føringene har blitt fulgt opp gjennom nye retningslinjer for konsulentbruk (dfo.no), som er nærmere beskrevet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i 2023.
Både interne og eksterne årsverk har økt i måleperioden. For de nasjonale virksomhetene ser vi imidlertid en nedgang i totalt antall IKT-årsverk etter 2021. I helseregionene har antallet IKT-årsverk økt jevnt år for år gjennom hele måleperioden. Antall årsverk for de nasjonale virksomhetene gjør et stort byks mellom 2019 og 2020. Denne oppgangen skyldes hovedsakelig at NHN sine årsverk er med i opptellingen av totale årsverk for første gang. NHN utgjør 548 av den totale økningen på 590 årsverk i denne perioden.
Et markant skifte i perioden er at ressursinnsatsen innen IKT har dreid seg bort fra innleide årsverk og over til en mer utstrakt bruk av interne IKT-årsverk. I 2024 var andelen innleide IKT-årsverk på det laveste nivået i måleperioden blant de regionale helseforetakene. Blant de nasjonale virksomhetene var andelen noe høyere enn i 2024, grunnet en økning i innleie hos NHN, men fremdeles lavere enn ved start av måleperioden.
Blant helseregionene varierer andelen innleide årsverk mellom år, avhengig av om det er store IKT-prosjekter under innføring. Oppgangen i andelen innleide i 2021 og 2022 skyldes i stor grad implementeringen av Helseplattformen i Helse Midt-Norge. Andelen innlede IKT-årsverk var også på sitt laveste i måleperioden i 2024.