Kapittel 1.2Omfang og avgrensninger

Denne rapporten omfatter kostnader knyttet til utvikling og leveranse av IKT-tjenester i de deltakende virksomhetene.

For enkelte virksomheter, som NHN, HDO og de regionale IKT-leverandørene, utgjør de kartlagte IKT-kostnadene hele driftsbudsjettet. For andre virksomheter utgjør IKT-kostnadene kun en andel av det totale budsjettet. Vurderingene av hvilke kostnader som skal regnes som IKT-relaterte er gjort i dialog mellom Helsedirektoratet og hver enkelt virksomhet, basert på et forhåndsdefinert sett med IKT-kategorier.

Siden innsamlingen av IKT-kostnader startet i 2017 har det har det vært endringer i oppgavefordelingen mellom enkelte virksomheter. Fra 1. januar 2020 ble de nasjonale e-helseløsningene e-resept, kjernejournal, grunndata og Helsenorge overført fra Direktoratet for e-helse til NHN, med tilhørende endringer i finansieringen av drift og forvaltning av løsningene fra 1. januar 2022.

Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte videre flere organisatoriske endringer i den sentrale helseforvaltningen med virkning fra 1. januar 2024, jf. revidert nasjonalbudsjett 2023 [8]. Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet ble slått sammen gjennom en virksomhetsoverdragelse. Helseregistrene i Helsedirektoratet, Kreftregisteret som lå under Helse Sør-Øst RHF og Helsedataservice i Direktoratet for e-helse ble flyttet til Folkehelseinstituttet og samlet med instituttets registre. Tallgrunnlaget i denne rapporten gjelder for perioden før denne beslutningen trådte i kraft 1. januar 2024 og har derfor ingen påvirkning på denne rapporten.

Resultatene i rapporten er i mange tilfeller gruppert etter nasjonale virksomheter og helseregioner. Gruppen av nasjonale virksomheter inkluderer utvalgte etater og virksomheter underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, og helseforetak eid av helseregionene i fellesskap som Pasientreiser HF og Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnettet HF. Helseregionene omfatter de fire helseregionene og deres regionspesifikke virksomheter, inkludert RHF, regionale IKT-leverandører og sykehus.

Merk at ikke alle etatene underlagt Helse- og omsorgsdepartementet er omfattet av denne kartleggingen. Videre er heller ikke de kommunale helse- og omsorgstjenestene omfattet av denne rapporten da det ikke foreligger tilsvarende mulighet til å hente ut regnskapstall fra enkelt kommuner. På oppdrag fra KS gjennomførte Oslo Economics i 2022 en kartlegging av dette markedet og estimerte at kommunene brukte 4,5 milliarder kr på IKT innen helse i 2021 [9].

IKT-kostnader omfatter alle utgifter knyttet til drift og utvikling av IKT-tjenester. For å få en oversikt over hvordan disse kostnadene fordeler seg på ulike funksjonelle områder og ressurskategorier, er de delt inn i to kategorier.

IKT-område: Dette er en kategorisering som beskriver funksjonelle eller tjenestebaserte deler av IKT innenfor en virksomhet. Det dekker ulike aktiviteter og tjenester som applikasjonsutvikling og -forvaltning, infrastruktur, datasentre og nettverk, IT-driftsovervåkning, tjenestekontinuitet og sikkerhet, IT-styring og tjenesteledelse, samt sluttbrukertjenester. IKT-områder gir et bilde av hvor i virksomheten IKT brukes.

IKT-ressurstype: Dette refererer til de konkrete ressursene som brukes for å drifte og utvikle IKT-områdene. Det omfatter fysisk utstyr, programvare, personell som utfører tjenester, utsatte tjenester (som eksterne nettverkstjenester), og skytjenester. IKT-ressurstyper gir innsikt i hva som brukes for å støtte IKT-områdene.

Kostnader til forskning og utvikling (FoU) er ikke inkludert i denne rapporten. For virksomheter som finansierer IKT-utvikling med eksterne forskningsmidler, som FHI og universitetssykehusene, kan de faktiske IKT-kostnadene derfor være høyere enn det som er oppgitt.