Prosess og involvering
Det er avholdt en serie dialogmøter med aktørene for å identifisere, drøfte og beskrive mulige konsekvenser av alternativene. Flere aktører ga tilbakemelding om at det var vanskelig å identifisere og vurdere nytten og kostnadene knyttet til de alternative tiltakene. Delvis var dette begrunnet med at rammebetingelser og detaljer i tiltakene i denne tidligfaseutredningen ikke er konkretisert nok ennå. I tillegg har vurderinger av nytten vært krevende for aktørene fordi bedre legemiddelgrunndatatjenester kan være en nødvendig forutsetning, men ikke vil være tilstrekkelig for å utløse nytte i seg selv. Det har også vært varierende hvor mye tid aktørene har kunnet legge i sine innspill til utredningen.
Aktørenes innspill til konsekvenser er samlet i vedlegg A.
Metode for nytte- og kostnadsvurderinger
Basert på de innspillene vi fikk, og tidligere arbeider, har vi gjort overordnete kvalitative vurderinger av nytte- og kostnadsvirkningene av tiltakene.
Kostnadene for tiltakene er vurdert skjønnsmessig og plassert i kostnadskategoriene lav, middels og høy kostnad. For å antyde kostnadsnivået viser vi til noen eksempler på andre prosjekter innenfor hver kategori (se tabell 1).
Kostnadsnivå | Eksempel |
---|---|
Lav | Digital fullmakt for at tredjepart kan hente resepter ca. 10 mill. kroner [6] |
Middels | SAFEST-prosjektet har så langt kostet ca. 115 millioner kroner [7] og ansees å være av middels stort omfang og kostnad. |
Høy | Utvikling og innføring av dagens e-resept vurderer vi som et tiltak med høy kostnad med en samlet investerings- og innføringskostnad på omkring 1,5 mrd. kroner [8]. |
For vurdering av nytteeffekter har vi skilt mellom direkte og indirekte nytteeffekter, der de indirekte nytteeffektene er effekter som tiltaket potensielt kan bidra til, men som vil kreve tilleggsinvesteringer. De indirekte nytteeffektene inngår ikke i vurderingen av tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet.
Fordelingsvirkninger
Konsekvensene av alternativene vil treffe aktørene veldig ulikt, både når det gjelder nytte og kostnader. Dette betyr at noe som kan være bra for en aktør, er uheldig for annen, fordi mesteparten av kostnaden kommer hos den ene, mens nytten i hovedsak er hos den andre. Dette gjør at det er et sammensatt konsekvensbilde som også vil avhenge av hvordan endelig utforming av tiltak og virkemiddelbruk gjøres. Vi har likevel forsøkt å si noe om hvordan tiltakene vil treffe de ulike aktørene, gitt at rollefordelingen og virkemiddelbruken fortsetter omtrent som i dag.
[6] Tiltak til videre arbeid med Plan for digitalisering på legemiddelområdet - ehelse. Anslag gitt av involverte i arbeidet.
[7] SAFEST - ehelse, se lenke øverst på siden med rapportering av kostnader.
[8] Samfunnsøkonomisk analyse for innføring av e-resept, Helsedirektoratet 2013. Omregnet fra 2013-kroner til 2023-kroner ved SSB KPI-indeks