Bakgrunn
Pakkeforløp hjerneslag [1] er et standardisert pasientforløp med mål om å gi pasienter i hele Norge et godt organisert helhetlig medisinsk behandlingstilbud, unngå ventetider som ikke er medisinsk begrunnet og motta riktig behandling til riktig tid i alle deler av pasientforløpet fra debut av hjerneslaget og til 3 måneder etter debut. Pakkeforløpet bygger på oppdatert kunnskapsgrunnlag i Helsedirektoratets nasjonale retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag.[2].
Målet med denne rapporten er å kunne frembringe ny kunnskap om innholdet i helsetjenester som gis til slagpasienter i Norge. Pakkeforløpet dekker hele forløpet fra symptomdebut via prehospitale tjenester til akutt innleggelse, utredning og akuttbehandling i slagenhet og videre oppfølging og eventuell rehabilitering i spesialisthelsetjenesten eller i kommunal regi fram til 3 måneder. Rapporten sammenstiller data fra flere registre for å presentere måloppnåelse på definerte målepunkter og forløpstider i pakkeforløp hjerneslag for årene 2022 og 2023.
Metode
Aktivitetene som inngår i rapporten, dekker perioden fra og med 1. januar 2022 til og med 31. desember 2023. Resultater fra første fase i pakkeforløpet (måloppnåelse på 8 forløpstider) er hentet fra Norsk hjerneslagregister (NHR). Data fra det videre forløp etter utreise fra slagenhet (måloppnåelse på 5 forløpstider for spesialisthelsetjenesten og 2 forløpstider for den kommunale helse og omsorgstjeneste inkludert fastlege) er hentet fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt bruker og pasientregister (KPR) og er bearbeidet av Helsedirektoratet. Antall pasienter med hjerneslag avviker noe mellom registrene og inkluderer i denne rapporten 18008 pasienter fra NHR og 16080 fra NPR. Det er noen metodiske svakheter fordi vi for denne tidsperioden ikke har hatt mulighet til kobling på individnivå mellom de aktuelle registrene. I tillegg har en del koding av prosedyrer har vært mangelfull. Dette medfører noe usikkerhet i en del av resultatene særlig i fase 2.
Hovedresultater
For fase 1 viste resultatene fra NHR at det var betydelige variasjoner mellom sykehusene når det gjaldt måloppnåelse på de 8 ulike forløpstider som inngår i akuttfasen. Ingen sykehus nådde målet på alle forløpstider, men 23 sykehus nådde anbefalt forløpstid på minst halvparten av de 8 forløpstider.
For fase 2 fra utskrivning og til 3 måneder etter hjerneslaget der måloppnåelse på 5 forløpstider i spesialisthelsetjenesten ble vurdert, var det også betydelige variasjoner mellom de ulike sykehus og deres samarbeidende rehabiliteringsaktører i helseforetakene. Ingen nådde målet på alle forløpstider, men 9 nådde målet på minst 2 av de 5 forløpstider.
Når det gjaldt den kommunale helse og omsorgstjeneste inkludert kontroll hos fastlege, var det ingen som nådde målsettingene på de 2 forløpstider som ble evaluert.
Detaljerte resultater presenteres i kapittel 3 og 4.
Konklusjon
Resultatene i denne rapporten viser at det er store variasjoner i måloppnåelse både mellom sykehus og rehabiliteringsaktører. Det er få sykehus og rehabiliteringsaktører i spesialisthelsetjenesten som når målsettingene i pakkeforløpet og avvikene er enda større i kommunal sektor. Det er bedre måloppnåelse i fase 1 (akuttfasen) enn i fase 2 (oppfølging og rehabiliteringsfasen). Likevel er det mange sykehus som ikke når det fastsatt kravet i fase 1. Det kan skyldes at kravet til forløpstid er for strengt, og at det kan være hensiktsmessig å gjennomgå disse på nytt. Likevel kan manglende måloppnåelse være et uttrykk for redusert kvalitet i tjenesten.
Manglende måloppnåelse i fase 2, kan skyldes varierende kodepraksis og mangelfull kodebruk i registrering til NPR og KPR hos aktuelle aktører. Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet og det gjør sammenligninger på tvers av sykehus og rehabiliteringsaktører noe vanskelig.
På tross av noe usikkerhet i resultatene i denne rapporten, kan man likevel anta at det er behov for større oppmerksomhet på et sammenhengende pasientforløp uten ventetider som ikke er medisinsk begrunnet. For at slagrammede skal oppnå et best mulig funksjonsnivå og et aktivt liv med god livskvalitet, blir det en viktig oppgave framover å forbedre måloppnåelse i alle ledd, og særlig på oppfølging og rehabilitering.