Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 5.1Utdanningstrender innenfor helse- og sosialfag

Helsedirektoratet har i oppgave å følge med på at det utdannes tilstrekkelig helsepersonell for å dekke behovene i tjenestene. Tabellene i denne delen presenter søkertall, fagprøvekandidater og avgangselever for helse- og sosialfaglig ved videregående opplæring og opptak ved høyere utdanning. Disse tallene hentes fra Utdanningsdirektoratet og Database for høyere utdanning[1].

5.1.1 Utdanning på videregående skolenivå

Det har vært en stor økning i søkertallene til de videregående utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag (VG1), helsearbeiderfag (VG2) og helsearbeiderfaget (VG3 - læreplass) i perioden 2016-2020, på henholdsvis 7,3 prosent, 9,1 prosent og 28,6 prosent. Denne veksten har ikke sammenheng med en generell økning i søkere til videregående utdanninger. Som tabell 20 viser, har søkertallet til videregående utdanninger hatt en nedgang på 2,3 prosent i denne perioden.   

Tabell 20: Antall førstevalgssøkere til utdanning på videregående skolenivå, 2016-2020

 

2016

2017

2018

2019

2020

Endring i %

2016-2020

2019-2020

Helse- og oppvekstfag (VG1)

9958

10319

10931

10664

10684

7,3 %

0,2 %

Helsearbeiderfag (VG2)

3535

3701

3841

4004

3855

9,1 %

-3,7 %

Helsearbeiderfaget (VG3 - læreplass)

1931

2076

2254

2443

2484

28,6 %

1,7 %

Alle videregående utdanninger

210 651

208 920

207 383

206 112

205 809

-2,3 %

-0,1 %

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Merknad til tabell: Tallene er per 1. mars.

I tillegg til høyere søkertall, har det vært en vekst i antall elever på helse- og oppvekstfag (VG1) og helsearbeiderfag (VG2) på henholdsvis 8,3 og 11 prosent fra 2016 til 2020 (tabell 21).

Tabell 21: Antall elever per 1. oktober på Helse og oppvekstfag (VG1) og Helsearbeiderfag (VG2), 2016-2020

 

2016

2017

2018

2019

2020

Endring i %

2016-2020

2019-2020

Helse- og oppvekstfag (VG1)

9 361

9 686

10 098

10 188

10 139

8,3 %

-0,5 %

Helsearbeiderfag (VG2)

3 618

3 757

3 985

4 067

4 017

11,0 %

-1,2 %

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Som figur 9 viser, har andelen gutter blant søkere til utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag (VG1), hatt en liten nedgang fra 19,3 prosent i 2016 til 18,5 prosent i 2020. Blant søkere til helsearbeiderfag (VG2) har det vært en økning i andel gutter fra 10,7 prosent i 2016 til 15,7 prosent i 2020. Blant søkere til programmet helsearbeiderfaget (VG3 - læreplass) har andelen gutter også økt betydelig i perioden, fra 12,8 prosent i 2016 til 21,3 prosent i 2020. Den økte andelen henger sammen at det har vært en solid økning i antall gutter, som har søkt fra 378 til 607 på VG2 og fra 248 til 529 på VG3.

Figur 9 Andelen gutter blant førstevalgssøkere til videregående utdanninger, 2016-2020.JPG
Figur 9: Andelen gutter blant førstevalgssøkere til videregående utdanninger, 2016-2020.JPG
Kilde: Utdanningsdirektoratet

 

Tabell 22: Oppnådde fag- og svennebrev etter utdanningsprogram, 2015/2016-2019/2020

 

2015/16

2016/17

2017/18

2018/19

2019/20

Endring i %

2015/16-2019/20

2018/19-2019/20

Barne- og ungdomsarbeiderfaget

2868

3108

3139

3394

3026

5,5 %

-10,8 %

Helsearbeiderfaget

3070

3219

3486

3799

3805

23,9 %

0,2 %

 

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Merknad til tabell: tallene viser hvor mange fag- og svennebrev som ble oppnådd mellom 1. oktober ett år og 30. september året etter.

Som det fremgår av tabell 22 har oppnådde fag og svennebrev blant barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget utviklet seg ulikt i perioden 2015/2016 til 2019/2020. Det har vært størst økning i fagbrev innenfor helsearbeiderfaget, men for siste året har det vært over 10 prosent nedgang for barne- og ungdomsarbeiderfaget.

 5.1.2 Høyere utdanning

I perioden 2016-2020 har opptaket til høyere utdanning i Norge økt med 6,7 prosent, mens opptaket til flere helse- og sosialfaglige utdanninger har vært noe lavere. Sosionomutdanningen (bachelor i sosialt arbeid) har hatt høyest vekst i antall opptatte, med en økning på 7,3 prosent i perioden 2016 til 2020. Deretter kommer medisinutdanningen med en økning på 2,8 prosent og sykepleierutdanningen med en beskjeden økning på 0,3 prosent. Blant resten av utdanningene vist i tabell 39, har det vært en nedgang i antall opptatte studenter fra 2016 til 2020.

Tabell 23: Opptak til utvalgte helse- og sosialfaglige utdanninger, grunnutdanninger, 2016-2020

 

2016

2017

2018

2019

2020

Endring i %

2016-2020

2019-2020

Barnevernspedagogikk (bachelor)

908

824

858

797

901

-0,8 %

13,0 %

Ergoterapi (bachelor)

372

344

344

352

344

-7,5 %

-2,3 %

Fysioterapi (bachelor)

421

409

415

434

367

-12,8 %

-15,4 %

Medisin (profesjons-studium)

725

691

667

689

745

2,8 %

8,1 %

Sosialt arbeid (bachelor)

927

969

880

877

995

7,3 %

13,5 %

Sykepleie (bachelor)

5389

5330

5187

5313

5407

0,3 %

1,8 %

Vernepleie (bachelor)

1290

1133

1208

1208

1160

-10,1 %

-4,0 %

Totalt antall opptatte studenter ved høyskoler og universitet

153 425

153 759

156 556

155 828

163 777

6,7 %

5,1 %

Kilde: Database for høyere utdanning

Tabell 24: Opptak til utvalgte helse- og sosialutdanninger, videreutdanninger/mastergrad, 2016-2020

 

2016

2017

2018

2019

2020

Helsesykepleie

197

287

259

268

377

Jordmor

179

161

154

109

187

 Kilde: Database for høyere utdanning

Merknad til tabell: flere av studiestedene har kun opptak til jordmor- og helsesykepleie annethvert år. Merk at studenter som først tas opp til en videreutdanning og siden bygger på med en mastergrad, vil telles i flere kolonner. 

Tabell 25 og 26 viser antall fullførte grader for utvalgte helse- og sosialutdanninger. I perioden 2016-2020 har det vært en økning i fullførte grader for de fleste utdanningene, men det bør merkes at antall uteksaminerte kandidater varierer ofte mye fra år til år. For noen utdanninger, for eksempel jordmor-utdanningen ved NTNU, er det kun opptak annethvert år, noe som også påvirker antall fullførte grader. 

Tabell 25: Uteksaminerte kandidater fra helse- og sosialutdanninger, grunnutdanninger, 2016-2020

 

2016

2017

2018

2019

2020

Endring i %

2016-2020

2019-2020

Barnevernspedagogikk (bachelor)

645

623

657

719

652

1,1 %

-9,3 %

Ergoterapi (bachelor)

213

220

251

252

244

14,6 %

-3,2 %

Fysioterapi (bachelor)

308

307

261

310

282

-8,4 %

-9,0 %

Medisin (profesjons-studium)

565

524

554

574

560

-0,9 %

-2,4 %

Sosialt arbeid (bachelor)

710

757

758

735

777

9,4 %

5,7 %

Sykepleie (bachelor)

3786

4010

4042

4121

4177

10,3 %

1,4 %

Vernepleie (bachelor)

874

852

818

874

953

9,0 %

9,0 %

Kilde: Database for høyere utdanning

 Tabell 26: Uteksaminerte kandidater fra helse- og sosialutdanninger, videreutdanninger, 2011-2020
 

2016

2017

2018

2019

2020

Helsesykepleie

220

263

221

306

260

Jordmor

149

113

166

111

133

Kilde: Database for høyere utdanning

 

 

[1] Database for statistikk om høyere utdanning, https://dbh.hkdir.no/

Siste faglige endring: 19. mai 2022