Kapittel 4.1Menn i kommunal helse- og omsorgstjeneste

I 2020 var det 34.503 sysselsatte menn i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det har vært en jevn økning i sysselsatte menn i perioden 2016 til 2020, med en økning på 20 prosent fra 2016 til 2020 og en økning på 3,6 prosent fra 2019 til 2020. Menn utgjorde fortsatt bare 15,2 prosent av alle sysselsatte i kommunale helse- og omsorgstjenester i 2020, selv om andelen menn av totalt antall sysselsatte har hatt en svak, men jevn økning i perioden 2016-2020 (tabell 17).

Kilde: Spesialbestilte data fra SSB

Av alle sysselsatte menn i 2020, var hele 49 prosent ansatte uten helse- og sosialfaglig utdanning (se figur 3) og 17 prosent var helsefagarbeidere/hjelpepleiere/omsorgsarbeidere.

Merknad til figur: andre stillingskategorier består av stillingskategorier hvor under 1% av sysselsatte menn er ansatt (helsesykepleier, aktivitør, barne- og ungdomsarbeider, barnevernspedagog, ergoterapeut og helsesekretær).                               

For å bedre forstå hvor i helsetjenesten menn jobber, er det også nyttig å se på andelen menn i ulike yrkesgrupper. Figur 4 viser store variasjoner mellom yrkesgruppene. Blant helsesykepleiere utgjorde menn kun 0,3 prosent av alle sysselsatte i 2020. I motsatt ende er det miljøterapeuter, personell uten helse- og sosialfaglig utdanning og personell ansatt i servicefunksjoner, hvor menn utgjorde mer enn 25 prosent av sysselsatte i 2020.

Gjennom prosjektet Menn i helse har det blitt igangsatt en rekke tiltak for å utdanne flere menn til helsefagarbeideryrket[1]. Fra 2016 til 2020 har økningen i sysselsatte helsefagsarbeidere i stor grad vært en økning i mannlige helsefagarbeidere. I denne perioden har mannlige helsefagarbeidere økt med 1.576 sysselsatte, mens helsefagarbeidere samlet sett kun har økt med 1.391 sysselsatte (det har vært en nedgang i antall kvinnelige helsefagarbeidere). Også fra 2019 til 2020 har det vært en stor økning i mannlige helsefagarbeidere på 485 sysselsatte, mens det samlet sett kun har vært en økning på 163 sysselsatte. 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvar som fagdirektorat på likestillingsfeltet. De er gitt i oppdrag i tildelingsbrevet 2020 å gi en oversikt over alle pågående tiltak for å motvirke kjønnstradisjonelle utdanningsvalg. På helsefeltet samler de informasjon om tiltak for å rekruttere gutter til utdanninger innenfor helse- og omsorgssektoren. Bufdir har i første omgang valgt å avgrense oppdraget til noen av de største utdanningsgruppene, inkludert sykepleiere, i tillegg til å inkludere studieretningen helse- og oppvekstfag i videregående opplæring. Bufdir har også et oppdrag om å utrede og utvikle forslag til prosjekt etter tilsvarende modeller som Jenter og teknologi, for å rekruttere gutter til helse- og omsorgssektoren.

I september 2021 lanserte regjeringen en ny strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked (2021-2024)[2]. Det å få flere menn inn i helse og omsorg er framhevet i strategien som ett av seks satsingsområder, fordi helse- og omsorgssektoren er ett av de mest kjønnsdelte områdene i arbeidslivet. Det vil dermed bli enda mer fokus på kjønnsbalansen i helse- og omsorgstjenesten framover.

Merknad til figur: tallene gjelder sysselsatte menn. 

Det er store regionale forskjeller i hvor stor andel menn som jobber i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Som figur 5 viser, er andelen høyest i Oslo på 22,4 prosent og lavest i Rogaland på 12 prosent.