I denne rapporten gis det en første beskrivelse av utvikling og status for resultatmålene i opptrappingsplanen for psykisk helse basert på data t.o.m. 2023/2024. I kapittel 1-8 gjennomgås dette for de 8 resultatmålene, som kort oppsummert viser følgende:
For resultatmål 1 om reduksjon i selvrapporterte psykiske plager for barn og unge fremkommer det at det har vært et økende nivå på selvrapporterte psykiske plager som depresjon og for angst siden referanseåret i 2014, som målet om 25 prosent reduksjon skal måles opp mot. Utfordringsbildet i oppstartsåret for opptrappingsplanen (2023) er dermed større enn i de foregående årene, noe som tilsier at reduksjonen i selvrapporterte psykiske plager og angst må være sterkere enn måltallet på 25 prosent. Analysen viser videre at de med lavest sosioøkonomisk status skårer høyere på selvrapporterte psykiske plager enn de andre gruppene, både når det gjelder depresjon og angst.
For resultatmål 2 om reduksjon i andel unge uføre fokuseres det på kvinner og menn i aldersgruppen 18-29 år som er mottakere av uføretrygd og med bakgrunn i moderate/milde psykiske lidelser. Andelen unge uføre i denne gruppen utgjorde 1,2 prosent av befolkningen i 2023 og dette gjaldt om lag 10250 unge menn og kvinner. Fra 2016 økte antall mottakere med 5100 personer. Veksten i andelen unge uføre var knyttet til første del av perioden, mens utviklingen etter 2019/2020 har flatet ut frem mot 2023.
For unge menn var økningen særlig knyttet til uførhet på grunn av utviklingsforstyrrelser, hyperkinetisk- eller adferdsforstyrrelser. Det var flere unge menn (1,4 prosent) enn unge kvinner (1 prosent) som var mottakere av uføretrygd og det var en høyere andel mottakere i Midt-Norge sammenlignet med i Vest. Bakenforliggende faktorer kan være knyttet til helse, sosiale relasjoner eller problemer i skolen eller en kombinasjon av disse. Utfordringen i å redusere antall nye unge uføre ligger i å etablere tiltak allerede i barne- og ungdomstiden. Dette vil være tiltak som kan forebygge, gi rask helsehjelp og tilpassende utdanningstjenester slik at risiko for etableringen av varige psykiske problemer reduseres samtidig som sannsynligheten for bedre kompetanse og arbeidsdeltagelse øker.
For resultatmål 3 om tilgang til lavterskeltilbud i kommunene er det vist til kartleggingen av psykisk helsearbeid i kommunene (IS-24/8) i 2024 hvor det fremkommer at rundt tre av ti kommuner/bydeler det året hadde etablert Rask psykisk helsehjelp (RPH), enten som eget tilbud eller i interkommunalt samarbeid. En av ti kommuner/bydeler oppga at RPH var under planlegging, mens ca. seks av ti svarte at de ikke hadde tilbud om RPH. Det var små forskjeller fra 2023 til 2024. Andelen som hadde etablert eget tilbud om RPH øker etter kommunestørrelse, og var høyest blant kommunene i Sør-Øst og Vest. Til sammen bodde 66 prosent av befolkningen i alderen 16 år og eldre i en kommune med RPH.
Dersom man ser tilbud om RPH i sammenheng med andre rapporterte lavterskeltilbud viser resultatene at 3 av 4 kommuner som besvarte spørsmålene i 2024 enten hadde RPH og/eller ett eller flere andre lavterskeltiltak rettet mot målgruppen innen psykisk helse og/eller rusarbeid.
For resultatmål 4 om å gi tilbud om vurderingssamtaler for barn og unge som henvises til psykisk helsevern oppsummeres det at de aller fleste poliklinikkene har en etablert praksis for vurderingssamtale, hovedsakelig i form av en pasientsamtalemodell eller en kombinasjon av både pasientsamtale og henvisningsdialog. Til tross for store ulikheter mellom modellene, inkludert hvilke pasienter de gjelder for og hvilken erfaring de ulike poliklinikkene har med disse, beskrives mange positive effekter, både for pasientene og poliklinikkene.
Betydelig variasjon i praksis, også innad de ulike modelltypene, særlig med tanke på registreringspraksis og rettighetsavklaring, representerer likevel en betydelig utfordring i den videre oppfølgingen av dette målet i aktivitetsdata.
For resultatmål 5 om reduksjon i ventetider til spesialisthelsetjenester er det i denne rapporten særlig fokusert på barn og unge.
På nasjonalt nivå ligger ventetid for henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge langt over opptrappingsplanens mål på 35 dager, med en tendens til økning i ordinær ventetid i perioden 2019 til 2023. I 2023 hadde omtrent 75 prosent av henvisningene en ventetid over 35 dager. Målt i gjennomsnitt, var ventetid i 2023 55 dager.
Likevel, for de mest alvorlige henvisningsårsakene, slik som depresjon, spiseforstyrrelse, psykose og selvskading, ser man at ventetid enten ligger tett på eller i underkant av opptrappingsplanens målsetting.
Intern ventetid er relativt stabil på tvers av henvisningsårsaker og helseregioner, med en median på 12 dager i 2023. Bevegelse i intern ventetid følger ordinær ventetid, uten tydelige tegn til økning når ordinær ventetid går ned.
For resultatmål 6 om å sikre tilstrekkelig døgnkapasitet i forhold til behovet oppsummeres det at etter mange år med nedgang i døgnplasskapasiteten i psykisk helsevern for voksne (PHV), var det en svak vekst fra 2021 til 2023. Justert for befolkningsutviklingen avtok imidlertid dekningsraten i perioden 2019 til 2023. I samme periode økte antall sikkerhetsplasser.
Analyser av døgnvirksomheten viser at det var nedgang i antall innleggelser blant voksne i pandemiårene (2019-2020), og at nivået fortsatt var lavere i 2023 enn i 2019 tross vekst etter 2020. Det var videre liten endring i varigheten av døgnopphold (median 7 dager), andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser (67-66%) og antall døgnpasienter i samme periode. Samtidig var det en økning i poliklinisk og ambulant virksomhet i tjenestene i PHV, samt vekst i utbredelsen av integrerte tjenester som ACT/-FACT-team.
I regionenes rapportering om døgnkapasitet og fremskrevet behov, vises det også til fremvekst av nye behandlingsformer som har som formål å bygge bro mellom døgntilbud og poliklinikk, og gi tett oppfølging uten døgninnleggelse, slik som ulike varianter av hjemme-sykehus, ambulante team og FACT-team. Det oppgis at for en del pasienter kan dette redusere behovet for døgninnleggelser, ikke minst på DPS-nivå. Samtidig rapporterer regionene at det fortsatt er behov for å styrke døgntilbudet i psykisk helsevern for voksne, spesielt til pasienter med alvorlige psykiske lidelser og innen sikkerhetspsykiatrien.
I psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) var det vekst i antall døgnplasser og stabil dekningsrate i perioden 2019-2023. Antall innleggelser var høyere i 2023 enn i 2019 (+ 23%), til tross for nedgang siste år (-9%). Andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser økte fra 58 til 66 prosent, og varigheten av døgnoppholdene gikk ned fra seks til fire dager (median) i femårsperioden. Antall døgnpasienter var noe høyere i 2023 enn før pandemien, men avtok gradvis etter 2021. Samtidig var det en økning i omfanget av polikliniske pasienter, spesielt etter 2020.
Informasjon fra regionene kompletterer bildet av utviklingen i tjenestene til barn og unge. Flere av regionene rapporterer om nedgang i liggedøgn i tjenesten, noe som ser ut til å være en trend etter pandemiårene, men som også kan sees i sammenheng med at det ved mange helseforetak har vært fremvekst av ambulante tilbud som reduserer behovet for døgninnleggelser blant barn og unge, som for eksempel akutt ambulant hjemme-sykehus. Det rapporteres samtidig om styrking av døgntjenestene i psykisk helsevern for barn og unge i flere regioner.
For resultatmål 7 om økt levealder for personer med alvorlige psykiske lidelser viser sammenligning av levealder mellom mennesker med alvorlig psykisk lidelse og den generelle populasjonen at på overordnet nivå vedvarer forskjellen i samme størrelsesorden gjennom hele perioden 2013-2023. Beregnet levealder for mennesker med alvorlig psykisk lidelse for menn og kvinner varierer gjennom perioden og antyder at det også vil være krevende å oppnå i tiden fremover- uansett tiltak som iverksettes. Ytterligere avgrensning med hensyn til samtidig rusproblematikk, slik resultatmålet angir, vil redusere målgruppen ytterligere og bevirke mer usikkerhet i beregningene. Levealder for mennesker med rusmiddelproblemer vil inngå i utviklingen av indikatorer i dette resultatmålet og vil ses i sammenheng med oppdrag i forbindelse med forebygging og behandlingsreformen for rusfeltet
For resultatmål 8 om at helsepersonell skal få bedre tid til pasienter, brukere og faglig utvikling foreligger det ikke et dekkende datagrunnlag til årets rapportering, og det pekes derfor på behovet for å jobbe videre med dette frem mot neste års rapportering.
I kapitlene 9-11 presenteres det ytterligere og mer generell statistikk og informasjon om psykisk helsearbeid i kommunene, basert på kartleggingen IS-24/8, og om psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, basert på Helsedirektoratets egne analyser innen Samdata.
I Vedlegg A presenteres bidragende analysenotater fra FHI og RHF knyttet til hhv. resultatmålene 1 og 7, samt 6.