Opptrappingsplan for psykisk helse (Meld. St. 23 (202-2023)) ble vedtatt i 2023 og er en 10-årsplan med det overordnede målet «at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet», samt at «de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp». Planen er tverrsektoriell og omfatter om lag 100 tiltak som er planlagt gjennomført i løpet av de 10 årene fra 2023 til 2033. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt Helsedirektoratet (Hdir) i oppdrag å koordinere arbeidet med planen og følge med på utvikling og status for målgrupper og mål i planen. For å kunne følge utviklingen og måloppnåelsen gjennom planperioden, er det fastsatt åtte resultatmål som konkretiserer de overordnende målene med planen, og herunder til sammen dekker innsatsområdene i planen. De åtte resultatmålene er:
- Barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager er redusert med 25 prosent.
- Andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser er redusert.
- Innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus.
- Barn og unge som henvises til psykisk helsevern får tilbud om en vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
- Gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern skal reduseres og på sikt være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern voksne (PHV), 35 dager for psykisk helsevern barn og unge (PHBU) og 30 dager for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB).
- Hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling.
- Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert.
- Helsepersonell har mer tid til pasienter, brukere og fagutvikling.
Det har vært ønskelig at disse resultatmålene hver for seg kunne følges opp med en eller noen få konkrete indikatorer. Dette har vist seg å være noe krevende, da flere av målene innehar en bredde og dybde i seg som gjør det vanskelig å avgrense de med en eller noen fåtalls indikatorer. Det har også dukket opp en del problemstillinger knyttet til mulige uønskede sideeffekter dersom fokus kun er på selve resultatmålet, og det har derfor også vært nødvendig å vurdere behovet for å utvikle nye analyser for å kunne følge med på slike mulige effekter. Det å kombinere ønsket om enkle oversikter for å følge med på utviklingen sammen med behovet for å dekke bredden og mulige sideeffekter har medført at det for alle resultatmålene er konkretisert en hovedindikator og noen konkrete tilleggsindikatorer eller supplerende analyser, som til sammen skal gi et tilstrekkelig bilde på utvikling og status for resultatmålene.
For flere av resultatmålene i planen er det andre virksomheter enn Hdir som har erfaring og innsikt i tematikken som berøres. Det har derfor vært avgjørende viktig å få gode bidrag fra disse virksomhetene, både i planleggingsfasen med konkretisering av resultatmålene, samt i det underliggende arbeidet bak denne rapporteringen i år. De aktuelle virksomhetene som har bidratt i dette arbeidet har vært og er (for hvilket mål angitt i parentes): Regionale helseforetak (RHF) (4,5,6), Folkehelseinstituttet (FHI) (1,7) og Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) (2). Vi har fra Helsedirektoratets side opplevd et veldig godt samarbeid med nevnte virksomheter, noe som er avgjørende viktig at vi også får til de neste årene i opptrappingsplanen.
Rapporteringen i år er den første i rekken av videre årlig rapportering i planperioden. Det har som nevnt vært noe krevende å konkretisere resultatmålene i planen og vi forventer at det vil bli behov for justeringer fremover, både i hvilke indikatorer som tas med, samt de tilliggende analysene som må gjøres, og som vil bli brukt i rapporteringen. Vi har videre sett på årets rapportering som en angivelse av baseline for opptrappingsplanen, en beskrivelse av status i starten av planperioden. Selv om vi har kommet til 2025, vil en god del av datagrunnlaget være for 2023 og/eller 2024.
I det neste gis det en gjennomgang av utvikling (der det finnes data tilbake i tid) og status for resultatmålene. I etterkant av denne gjennomgangen gis det en mer generell beskrivelse av situasjonen for tjenestene innen psykisk helse, basert på det som finnes av mer generell statistikk. Hensikten er å gi et bredere bakgrunnsbilde for utvikling og status for psykisk helse-området.