Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.7. Nedgangen i antall plasser og ledige plasser på fastlegeliste fortsetter

Færre ledige plasser i fastlegeordningen har redusert tilgangen til fast lege og muligheten til å bytte fastlege i planperioden. Manglende rekruttering og stabilisering, reduksjon i listetak og befolkningsvekst bidrar til mindre kapasitet i ordningen.

For at fastlegeordningen skal fungere godt må det være nok plasser tilgjengelig på listene.  Nye personer med rett til listeplass skal ha tilbud om fastlege i den kommunen de er bosatt. I tillegg skal det være rom for å kunne bytte fastlege når man flytter eller ønsker en annen enn den man har. Gjennom avtalen med kommunen settes et tak for hvor mange som skal stå på listen til den enkelte fastlege (listetaket). Summen av dette indikerer hvor mange listeplasser det er i fastlegeordningen.

Differansen mellom listetak og listelengde er redusert betydelig de siste årene. Listetaket er i gjennomsnitt redusert med 46 plasser siden handlingsplanen kom (etter 1. kvartal 2020), mens gjennomsnittlig listelengde er redusert med 23 listeinnbyggere.  Figur 3.12 viser at differansen mellom gjennomsnittlig listetak og listelengde begynner å bli svært liten i litt større kommuner (over 10 000 innbyggere). 

Utvikling i gjennomsnittlig listetak og gjennomsnittlig listelengde fra 1.kvartal 2019 til 4.kvartal 2021.
Figur 3.11: Utvikling i gjennomsnittlig listetak og gjennomsnittlig listelengde fra 1.kvartal 2019 til 4.kvartal 2021. Kilde: FLO
Differanse mellom gjennomsnittlig listetak og gjennomsnittlig listelengde for ulike kommunestørrelser (befolkning). Hvert kvartal fra 1.kvartal 2019 til 4.kvartal 2021.
Figur 3.12: Differanse mellom gjennomsnittlig listetak og gjennomsnittlig listelengde for ulike kommunestørrelser (befolkning). Hvert kvartal fra 1.kvartal 2019 til 4.kvartal 2021. Kilde: FLO

For å få et helhetlig bilde av situasjonen må vi se utviklingen i listelengde og listetak i sammenheng med totalt antall listeplasser i fastlegeordningen og utvikling i listeinnbyggere (befolkningen i fastlegeordningen).

Summen av tilgjengelige plasser må alltid være høyere enn innbyggertallet for at man til enhver tid skal ha rom for nye innbyggere på listen, flytting og bytting. Det er naturlig at endringer i innbyggertall og listeplasser følger hverandre. Figur 3.13 viser at antall listeplasser (sum listetak) er redusert siden handlingsplanen kom (1.kv 2020) og at dette fortsetter i 4. kvartal, mens innbyggertallet øker. Antall listeplasser er redusert med over 56 000 og antall listeinnbyggere har økt med 53 000 i perioden fra 1.kvartal 2020 til 4. kvartal 2021.  

Utvikling i registrerte listeplasser (sum listetak), listeinnbyggere og ledige plasser.
Figur 3.13: Utvikling i registrerte listeplasser (sum listetak), listeinnbyggere og ledige plasser. Kilde: FLO

I tallene ovenfor er alle listeplasser inkludert selv om en del lister ikke har lege på telletidspunktet. Ser vi kun på antall listeplasser med fast lege forverres bildet ytterligere. Totalt antall listeplasser på lister med fast lege har gått ned med 114 000 plasser og det var 121 000 færre ledige plasser 4. kvartal 2021 enn i 1. kvartal 2020.  Figur 3.14 viser at den negative utviklingen har skutt fart i handlingsplanperioden. På nasjonalt nivå er det for første gang slik at antall ledige plasser, både totalt (112 434) og på liste med fast lege samlet for hele landet (75 558) er lavere enn samlet antall listeinnbyggere på ubesatte lister (138 453). Nedgang i ledige plasser på fastlegelistene må ses i sammenheng med en økning i ubesatte lister og en ønsket reduksjon i listelengde og listetak for å redusere arbeidsbelastningen til den enkelte fastlege.

Utvikling i sum ledige plasser på lister med fast lege og antall listeinnbyggere på lister uten fast lege 3 kvartal 2021.
Figur 3.14: Utvikling i sum ledige plasser på lister med fast lege og antall listeinnbyggere på lister uten fast lege 3 kvartal 2021. Kilde: FLO

Per desember 2021 hadde 80 kommuner (23 prosent) flere listeinnbyggere enn listeplasser samlet for sin kommune (inklusive plasser på ubesatte lister). Blant disse er mange av de største kommunene i Norge, som Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad, Tromsø, Sandnes. 15 av de 25 mest geografisk sentrale kommunene i landet (SSB's sentralitetsindeks) var i denne situasjonen. Gjennomsnittlig listebelegg er høyest i de befolkningsmessig største kommunene.

For innbyggerne kan konsekvensen av den skisserte utviklingen bli at muligheten til å bytte fastlege i praksis ikke eksisterer, at innflyttere ikke får fastlege i den kommunen de flytter til, eller at de må vente lenge på ny fastlege. 

Sist faglig oppdatert: 02. mars 2022