Nedenfor omtaler vi rapportene som inngår i kunnskapsoppsummeringen. Det er til sammen 17 rapporter utarbeidet av tre ulike aktører. Syv av dem er rapporter fra Nasjonal pårørendeundersøkelse, gjennomført av Opinion på oppdrag fra Helsedirektoratet i perioden 2020 til 2025. Seks rapporter er utarbeidet av Menon på oppdrag fra Pårørendealliansen i omtrent samme tidsperiode. De siste fire rapportene er årlige oppsummeringsrapporter basert på pårørendeundersøkelsen IVARETATT, som er utviklet og gjennomføres av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Innlandet, i samarbeid med Senter for omsorgsforskning (SOF) øst. USHT er en nasjonal satsning med tilskudd fra Helsedirektoratet, mens SOF er et nasjonalt forskningsmiljø for kommunale helse- og omsorgstjenester som er opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet.
De 17 kilderapportene kan grovt sett deles i to grupper. Den ene gruppen av rapporter er utvalgsundersøkelser med pårørende, som undersøker ulike sider ved pårørendes livskvalitet, behov, omsorgsarbeid mv. (de nasjonale pårørendeundersøkelsene og IVARETATT-undersøkelsene). Den andre gruppen av rapporter er samfunnsøkonomiske analyser og prognoser av de økonomiske følgene av pårørendes omsorgsarbeid (Menon-rapportene). Samtidig er ikke denne inndelingen helt dekkende, ettersom enkelte av rapportene også dekker systemperspektivet, blant annet fra helse- og omsorgstjenestenes perspektiv. Nasjonal pårørendeundersøkelse 2024 baserer seg blant annet på intervjuer i fire kommuner om verktøyet pårørendeavtale. Videre er to av Menon-rapportene basert på spørreundersøkelser i henholdsvis norske virksomheter og blant helse- og omsorgsledere i norske kommuner om pårørendetematikk.
Se tabell 1 for en oversikt over de 17 kilderapportene.
De nasjonale pårørendeundersøkelsene
I kildegrunnlaget inngår rapportene fra Nasjonal pårørendeundersøkelse fra 2020 til og med 2025. Undersøkelsene er gjennomført av Opinion på oppdrag fra Helsedirektoratet. Nasjonal pårørendeundersøkelse baserer seg på kvalitativ og kvantitativ datainnsamling i utvalg av pårørende. Felles for disse er at de fremstiller selvrapporterte opplevelser og vurderinger fra et utvalg pårørende.
Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020, 2021, 2022 og 2023 baserer seg på et metodedesign med både kvalitativ og kvantitativ datainnsamling. Nasjonal pårørendeundersøkelse 2024 er basert på kun kvalitative data, mens pårørendeundersøkelsen 2025 om unge pårørende er basert kun på kvantitative data. De kvantitative metodene som er benyttet, er telefonintervju (CATI), web-intervju i befolkningspanel og web-intervju i utvalg trukket fra Folkeregisteret. Samtlige landsdekkende kvantitative utvalgsundersøkelser (2020, 2021, 2022, 2023 og 2025) er representative for den målgruppen som har vært fokus for undersøkelsene. De kvalitative metodene som er benyttet er i all hovedsak dybdeintervju, samt at et av prosjektene som benyttet workshop med digital historiefortelling.
Hver av de nasjonale pårørendeundersøkelsene har tatt for seg ulike tema i avgrensede grupper av pårørendebefolkningen. Undersøkelsene er utformet for å dypdykke i ulike tema, heller enn å være sammenlignbare og måle de samme forholdene i den samme målgruppen over tid. En klar begrensning ved de nasjonale pårørendeundersøkelsene er at de har ulikt datagrunnlag, ulike målgrupper og til dels ulik pårørendedefinisjon. Det gjør at hver undersøkelse er en enkeltstående tverrsnittsundersøkelse, og det er ikke mulig å se utvikling over tid.
Menon-rapporter om pårørende i Norge
Seks rapporter er utarbeidet av Menon Economics (heretter Menon) på oppdrag fra Pårørendealliansen. Tre av rapportene tar for seg ulike samfunnsmessige konsekvenser av pårørendeinnsats, som sykefravær, tapt arbeidskraft og andre samfunnsøkonomiske kostnader av pårørendes omsorgsarbeid. Disse tre rapportene baserer seg blant annet på tallgrunnlag fra Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020. To av Menon-rapportene er basert på datainnsamling blant henholdsvis norske virksomheter og helse- og omsorgsledere i norske kommuner, om deres holdninger til pårørende.
Flere av Menons rapporter tar for seg beregninger av samfunnsmessige konsekvenser av pårørendeinnsats, slik som sykefravær, tapt arbeidskraft og andre samfunnsmessige konsekvenser. Disse beregningene må rimeligvis baseres på informasjon fra ulike kilder og enkelte anslag. Et spesielt viktig usikkerhetsmoment er knyttet til bruken av utvalgsundersøkelser som sekundærdata. I og med at en av datakildene Menon baserer seg på (utvalgsundersøkelser) er samlet inn med et annet formål enn å brukes som grunnlag for samfunnsøkonomiske beregninger, er det ikke usannsynlig at definisjoner og operasjonalisering av sentrale størrelser, som for eksempel hvem som defineres som pårørende, hvor belastende det oppleves, yrkesdeltagelse, bruk av sykemeldinger, tap av fritid med videre, ikke er optimalt tilpasset Menons bruk. Ulike definisjoner og operasjonalisering kan føre til et ekstra usikkerhetsmoment i de økonomiske beregningene.
Samtidig er alle utvalgsundersøkelser beheftet med feilmarginer. Ut fra feilmarginene er det mulig å beregne med en kjent presisjon hva usikkerheten rundt resultatene er. I sine beregninger opererer Menon i flere rapporter med nedre, midterste og øvre trippelanslag for både antall pårørende og antall pårørende i arbeidsstyrken. Det kommer ikke fram fra Menon-rapportene om anslagene er basert på beregnet statistisk usikkerhet, for eksempel om lavt og høyt anslag er basert på nedre og øvre grense i et konfidensintervall, eller om det er basert på en mer skjønnsmessig antagelse av usikkerhet i grunnlagsdataene.
Menon-rapporten fra 2023 er en kunnskapsoppsummering om pårørende i Norge. Kunnskapsoppsummeringen har delvis det samme formålet som denne kunnskapsoppsummeringen, nemlig å oppsummere kunnskap om pårørende i Norge og peke på kunnskapshull. Menon tar imidlertid for seg studier publisert i perioden fra 2000 til 2023[1]. Menon gir deskriptiv informasjon om forskning på pårørendefeltet, men uten å vurdere kvaliteten på studiene eller resultatene fra studiene som inngår i gjennomgangen.
En begrensning ved Menons kunnskapsoppsummering er at inklusjon og eksklusjon av studier kun er basert på vurdering av titler og sammendrag. Dette kan ha påvirket hvilke studier som er tatt med i og hvilke som er utelatt fra kunnskapsoppsummeringen, og dermed også Menons konklusjoner om hvilke deler av pårørendefeltet som er mye eller lite belyst i forskningen. Ettersom Menon heller ikke har vurdert kvaliteten på studiene, kan funnene Menon fremlegger fra et vitenskapelig perspektiv bli vurdert som svake, men likevel presenteres på lik linje med funn fra en studie med høy kvalitet. Funnene gir derfor en indikasjon på hvilke temaer som er undersøkt om pårørende i Norge i perioden, men gir ikke i seg selv grunnlag for å fastslå styrken i kunnskapen eller effekten av ulike tiltak.
I denne rapporten gjengir vi enkelte funn fra Menons kunnskapsoppsummering, der den bidrar til å belyse eller supplere noen av tematikkene i vår rapport. Funnene som gjengis kan være fra studier publisert tidligere enn de øvrige kilderapportene. Vi har ikke hatt til hensikt å gjengi alt i Menons kunnskapsoppsummering, da den kan leses og benyttes i sin helhet, med de begrensningene som er nevnt ovenfor.
IVARETATT-undersøkelsene
Pårørendeundersøkelsen IVARETATT er utviklet av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Innlandet. IVARETATT er hvert år tilgjengelig for landets kommuner, som kan tilrettelegge for at pårørende besvarer undersøkelsen. Undersøkelsen er utformet med bakgrunn i hvordan pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter overfor pårørende er beskrevet i Pårørendeveilederen. Formålet med undersøkelsen er å gi økt kunnskap om pårørendes perspektiv og erfaringer, som kan ha nytteverdi på nasjonalt nivå, fylkesnivå og for den enkelte kommune. IVARETATT-undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2022.
Alle som er pårørende til noen som mottar helse- og omsorgstjenester er i målgruppen for IVARETATT-undersøkelsen. Den besto i 2025 av totalt 55 spørsmål, hvorav 27 spørsmål kun skulle besvares av nærmeste pårørende til tjenestemottaker, mens de resterende spørsmålene var til både nærmeste pårørende og andre pårørende. Informasjon om undersøkelsen sendes til ledere i helse- og omsorgstjenesten i alle kommuner, og det er opp til kommunene selv å informere om undersøkelsen. Pårørende over hele landet kan svare på undersøkelsen, uavhengig av om kommunene de er pårørende i benytter undersøkelsen. I 2025 kom det inn 2 235 besvarelser fordelt på 107 kommuner. Undersøkelsen er åpen og kan besvares i perioden desember til mars hvert år.
Kommuner som ønsker det, kan få tilgang til å hente ut anonyme data fra undersøkelsen. Kommunene velger selv om de ønsker å benytte undersøkelsen, og om de henter ut statistikk årlig, annethvert år eller med lengre intervall. Rapportene fra IVARETATT-undersøkelsen viser bare unntaksvis hvordan svarene har endret seg over tid i perioden undersøkelsen har vært gjennomført, men i rapportens metodedel står det at enkeltkommuner kan sammenligne statistikk med tidligere år. Uten vurdering av rådata er det vanskelig å vurdere muligheten for enkeltkommuner å se tidsserier i dataene. Etter vår forståelse varierer utvalget og antall svar i enkeltkommuner fra år til år, og de nasjonale rapportene legger heller ikke vekt på å vise endring over tid.
På temaområder som gjelder pårørendes opplevelse med helse- og omsorgstjenesten, er IVARETATT-undersøkelsen overlappende med tematikk i Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020 og 2021. Noen steder har vi valgt å kun ta med resultatene fra Nasjonal pårørendeundersøkelse, ettersom denne har et større intervjugrunnlag enn IVARETATT og er basert på representative utvalg. Kommunene er ansvarlig for å rekruttere respondenter til IVARETATT-undersøkelsen ved å gjøre den tilgjengelig å svare på. I dette ligger en form for selvrekruttering ved at undersøkelsen er åpen for alle som selv definerer seg som pårørende. Det vil også si at populasjonen man undersøker er en ukjent størrelse. Undersøkelsen kan derfor ikke uten forbehold sies å være representativ, men er bygget på reelle pårørendeerfaringer og tilfører likevel verdifull kunnskap. Undersøkelsene utfyller til dels Opinions funn, selv om man skal være forsiktig med å generalisere funn fra IVARETATT til å gjelde hele pårørendepopulasjonen.
Forfatter, årstall | Tittel | Metode og målgruppe | Temaer som er dekket |
|---|---|---|---|
Opinion 2020 | Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020 | Telefonisk spørreundersøkelse. Utvalg trukket fra databasen Data Factory (n=3030). Svarprosent: 10,5 %. Målgruppe: voksne fra 18 år og eldre som gir støtte, hjelp eller pleie til en nærstående som følge av fysisk eller psykisk sykdom, nedsatt funksjonsevne, rusavhengighet eller alderssvekkelse. | Estimat av antall pårørende Kjennetegn ved pårørende (hvem er de pårørende) Pårørenderelasjon (hvem man er pårørende til) Pårørendes rolle og oppgaver Variasjon mellom pårørendegrupper Pårørendes helse og livskvalitet Pårørendes arbeidslivstilknytning og jobb- eller utdanningsfravær Pårørendes vurdering av tjenestetilbudet Pårørendes møte med helse- og omsorgstjenesten som pårørende Pårørendemedvirkning
|
Opinion 2021 | Nasjonal pårørendeundersøkelse 2021 | Web-basert spørreundersøkelse i Norstats befolkningspanel. n=1603. Målgruppe: pårørende til barn og unge, pårørende til personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, pårørende til personer med flere kroniske lidelser og pårørende til skrøpelige eldre. Utfører minst 5 timer omsorgsarbeid i uken og er pårørende ti noen med stort behov for pårørendeomsorg. | Kjennetegn ved pårørende (hvem er de pårørende) Pårørendes rolle og oppgaver Variasjon mellom pårørendegrupper Pårørendes arbeidslivstilknytning og jobb- eller utdanningsfravær Pårørendes vurdering av tjenestetilbudet Pårørendes møte med helse- og omsorgstjenesten som pårørende Pårørendemedvirkning
|
Opinion 2022 | Nasjonal pårørendeundersøkelse 2022. Unge pårørende. | Web-basert spørreundersøkelse i Norstats befolkningspanel. Spørreundersøkelse med unge pårørende 16-25 år (n=575). Spørreundersøkelse med unge 16-25 år (generell befolkning) (n=1002). 42 dybdeintervju med unge pårørende. Målgruppen unge pårørende er personer mellom 16 og 25 år som har vokst opp med, eller i dag har søsken, foreldre eller andre nære omsorgspersoner med alvorlig sykdom (fysisk eller psykisk), funksjonsnedsettelse eller rusavhengighet. | Estimat av antall pårørende Kjennetegn ved pårørende (hvem er de pårørende) Pårørenderelasjon (hvem man er pårørende til) Pårørendes rolle og oppgaver Sammenligning av pårørende og personer uten pårørendeerfaring Pårørendes helse og livskvalitet Pårørendes helse og livskvalitet Sosiale konsekvenser av å være pårørende Pårørendes møte med helse- og omsorgstjenesten som pårørende Pårørendemedvirkning
|
Opinion 2023 | Nasjonal pårørendeundersøkelse 2023 – pårørende til eldre hjemmeboende med hjelpebehov. | Web-basert spørreundersøkelse i Norstats befolkningspanel. Spørreundersøkelse med voksne pårørende 40 år+ til eldre hjemmeboende med omfattende hjelpebehov (n=1002). Spørreundersøkelse med generell befolkning 40 år+ (n=1001). Fire digitale fokusgrupper og åtte digitale dybdeintervju med pårørende til eldre hjemmeboende. | Pårørendes rolle og oppgaver Sammenligning av pårørende og personer uten pårørendeerfaring Pårørendes vurdering av tjenestetilbudet Pårørendes møte med helse- og omsorgstjenesten som pårørende Pårørendemedvirkning
|
| Nasjonal pårørendeundersøkelse 2023 – pårørende til eldre hjemmeboende med hjelpebehov – innvandrerperspektiv. | 28 dybdeintervju med pårørende til eldre med innvandrerbakgrunn. Majoriteten er voksne barn. Landbakgrunner: Polen, Bosnia, Russland, Iran, Irak, Tyrkia, Somalia, Pakistan, India, Sri Lanka, Vietnam, Filippinene, Marokko, Colombia. | Pårørendes rolle og oppgaver Variasjon mellom pårørendegrupper Pårørendes vurdering av tjenestetilbudet Språklige og kulturelle et eller annet
|
Opinion 2024 | Nasjonal pårørendeundersøkelse 2024 | Delprosjekt om pårørendesidene på helsenorge.no: 17 dybdeintervjuer med pårørende til barn under 18 år med særlig tyngende omsorgsoppgaver, pårørende til hjemmeboende eldre og unge pårørende. Workshop med Pårørendealliansens ungdomsutvalg. Delprosjekt om verktøyet pårørendeavtale: dybdeintervjuer med et pårørende til eldre hjemmeboende. Intervjuer med ansatte, avdelingsledere og enhetsledere i hjemmebaserte tjenester i fire kommuner. | Pårørendes vurdering av tjenestetilbudet Pårørendes møte med helse- og omsorgstjenesten som pårørende Pårørendemedvirkning Perspektiver fra helsetjenesten
|
Opinion 2025 | Nasjonal pårørendeundersøkelse 2025. Unge pårørende. | Web-basert spørreundersøkelse med utvalg trukket fra Folkeregisteret. Deler av undersøkelsen gikk til unge 15-25 (generell befolkning), og deler av undersøkelsen gikk til unge pårørende 15-25 år. N=9027 (generell befolkning) og n=2215 (unge pårørende). Svarprosent: 13,6 %. Målgruppen unge pårørende er personer mellom 16 og 25 år som har vokst opp med, eller i dag har søsken, foreldre eller andre nære personer med psykisk sykdom, funksjonsnedsettelse, rusavhengighet eller alvorlig fysisk sykdom eller skade.
| Estimat av antall pårørende Kjennetegn ved pårørende (hvem er de pårørende) Pårørenderelasjon (hvem man er pårørende til) Pårørendes rolle og oppgaver Sammenligning av pårørende og personer uten pårørendeerfaring Pårørendes helse og livskvalitet Pårørendes arbeidslivstilknytning og jobb- eller utdanningsfravær Sosiale konsekvenser av å være pårørende Pårørendes vurdering av tjenestetilbudet Pårørendes møte med helse- og omsorgstjenesten som pårørende
|
Menon 2021a | Brutto produksjonstap av pårørendeinnsats i Norge | Menon baserer seg på eksisterende kilder, spesielt Nasjonale pårørendeundersøkelse (2021) og Pårørendealliansens undersøkelse (2017). Antall pårørende over 18 år som er eller kan være i arbeidsstyrken anslås med trippelanslag, og andelen som har sluttet eller redusert stilling på grunn av pårørenderollen brukes for å beregne hvor mange som jobber mindre. Disse omregnes til tapte årsverk ved hjelp av SSBs statistikk over stillingsprosent, og multipliseres med en kalkulasjonspris per årsverk for å finne samlet produksjonstap. Menon har gjennomgående brukt konservative anslag for ikke å overvurdere produksjonstapet. | Estimat av antall pårørende
|
Menon 2021b | Utfordringer ved sykemeldte pårørende i Norge | Menon benytter tall fra Nasjonal pårørendeundersøkelse 2021 og anslår hvor mange pårørende over 18 år i arbeid som har tatt ut egenmelding eller legemelding på grunn av pårørendesituasjonen i 2020. Andelene som oppgir sykemelding i ulik grad brukes på et trippelanslag for pårørende i arbeidsstyrken. Sykemeldingsdagene per sykemeldt settes til gjennomsnittet for alle sykemeldte, omregnes til årsverk på 230 arbeidsdager og kostnadsfestes til 735 000 kroner per årsverk, og dette danner grunnlaget for anslagene av arbeidsgivernes kostnader og de budsjettmessige kostnadene for staten. | Estimat av antall pårørende
|
Menon 2022a | Kommunale helse- og omsorgslederes holdninger til pårørendeinnsats | Kartleggingen er basert på en spørreundersøkelse som er sendt direkte til helse- og omsorgsledere i norske kommuner. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til helse- og omsorgsledere i alle landets 356 kommuner. For å kontrollere at undersøkelsen er representativ, er det gjennomført en frafallsanalyse der Menon sjekker for skjevheter på kjente karakteristika. | Estimat av antall pårørende
Perspektiver fra helsetjenesten
|
Menon 2022b | Norske virksomheters holdninger til ansatte i en pårørendesituasjon | Kartleggingen er basert på en spørreundersøkelse som sendt ut til nær 30 000 virksomheter (både private og offentlige). Undersøkelsen er distribuert på epost, der det spesifiseres at undersøkelsen skal besvares av HR-sjef, personalleder eller tilsvarende. For å kontrollere at undersøkelsen er representativ, er det gjennomført en frafallsanalyse der Menon sjekker for skjevheter på kjente karakteristika. | Estimat av antall pårørende
Perspektiver fra virksomheter/arbeidsgivere
|
Menon 2023 | Kunnskapsoppsummering om pårørende i Norge | Systematisk kartleggingsoversikt av forskning på pårørende i Norge i perioden 2000-2023[1]. Både kvalitative og kvantitative enkeltstudier, samt doktorgradsavhandlinger er inkludert. Metastudier og systematiske oversikter er ekskludert. Utvelgelse av studier basert på informasjon i tittel og sammendrag. Avgrenset til studier som omhandler Norge, skrevet på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Totalt er 112 studier inkludert i gjennomgangen. | Kjennetegn ved pårørende (hvem er de pårørende) Pårørenderelasjon (hvem man er pårørende til) Konsekvenser av å være pårørende Pårørendes møte med helse- og omsorgstjenesten som pårørende Tilrettelegging for pårørende
|
Menon 2025 | Samfunnsøkonomiske kostnader av pårørendeinnsats i Norge | Kostnadsberegningen baseres på kvantitative data for Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020/2021.Beregningene av samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til pårørende er gjennomført innenfor et metodisk rammeverk for å systematisere ulike kostnadskategorier Det er gjort for å sikre at man dekker et helhetlig bilde, uten overlapp i kostnader, og at funnene er konsistente og sammenlignbare med samfunns-økonomiske kostnader på andre samfunnsområder. De ulike kostnadskategoriene som er benyttet er Tapt tid, Redusert helsemessig livskvalitet, Offentlig og privat ressursbruk, Skattefinansieringskostnad og Varig utenforskap. |
|
USHT 2022 | Pårørendeundersøkelsen IVARETATT – Nasjonale funn og kommuners erfaringer fra første gjennomføring 2022 |
| Pårørendes vurdering av tjenestetilbudet Pårørendes møte med helse- og omsorgstjenesten som pårørende Pårørendemedvirkning
|
USHT 2023 | Pårørendeundersøkelsen IVARETATT – Nasjonale funn 2023 |
| Pårørendes vurdering av tjenestetilbudet Pårørendes møte med helse- og omsorgstjenesten som pårørende Pårørendemedvirkning
|
USHT 2024 | Pårørendeundersøkelsen IVARETATT – Nasjonale funn 2024 |
| Pårørendes vurdering av tjenestetilbudet Pårørendes møte med helse- og omsorgstjenesten som pårørende Pårørendemedvirkning
|
USHT 2025 | Pårørendeundersøkelsen IVARETATT – Nasjonale funn 2025 |
| Pårørendes vurdering av tjenestetilbudet Pårørendes møte med helse- og omsorgstjenesten som pårørende Pårørendemedvirkning
|
Temaer som dekkes i rapportene:
- Estimat av antall pårørende
- Kjennetegn ved pårørende (hvem er de pårørende)
- Pårørenderelasjon (hvem man er pårørende til)
- Pårørendes rolle og oppgaver
- Variasjon mellom pårørendegrupper
- Sammenligning av pårørende og personer uten pårørendeerfaring
- Pårørendes helse og livskvalitet
- Pårørendes arbeidslivstilknytning og jobb- eller utdanningsfravær
- Konsekvenser av å være pårørende
- Pårørendes vurdering av tjenestetilbudet
- Pårørendes møte med helse- og omsorgstjenesten som pårørende
- Pårørendemedvirkning
- Perspektiver fra helsetjenesten
- Perspektiver fra virksomheter/arbeidsgivere
[1] Søket ble avsluttet i januar 2023.